en tegning som viser 11 ulike former på blader. De 4 første er hele blader, de neste 2 er koblete blader, de neste tre er finnete blader og de 2 siste er flikete blad. hele og flikete blad er mest runde og hele, mens de andre er delt opp i mindre deler
Blad kan se veldig forskjellige ut. Her er noen eksempler.
Av /Store norske leksikon ※.

Blader er deler av en plante som brukes til fotosyntesen. De er som oftest grønne og flate. Blader er mat for mange dyr og sopp, for eksempel larver som gnager hull i dem.

Beskrivelse

Tegningen viser de ulike delene av en plante, som roten i jorda, stengelen, bladene, endeknopper og sideknopper. Tegningen viser også fotosyntesen, en prosess hvor planten bruker energi fra lys til å gjøre karbondioksid og vann om til næring og oksygen.

Blader brukes til fotosyntesen.

En plante består av ulike deler
Av /BioRender.

Blader er ofte flate, med en overside og en underside. De fleste har en bladstilk som fester bladet til stengelen. Ytterst har bladet en slags hud som beskytter mot sykdom og skade, med et lag av voks utenpå.

Under bladet finnes åpninger som kan slippe gjennom gasser. Åpningene kan åpnes og lukkes. Plantene kan styre hvor mye gass som slippes ut eller som tas opp fra luften.

Funksjon

Foto

Blader er som regel grønne på grunn av fargestoffet klorofyll, som trengs i fotosyntesen. Men om høsten trekkes klorofyllet inn i stammen, slik at andre farger synes. Her er et lønnetre med gule blader om høsten.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Bladene bruker energi fra lys til å sette sammen stoffene planten trenger. Dette skjer i fotosyntesen.

Inne i bladet finnes bladkjøtt, som inneholder cellene der fotosyntesen skjer. Øverst i bladet er cellene pakket tett sammen, dette gjør bladet stivere. Resten av bladkjøttet inneholder mange hulrom. Her kan gassene som trengs i fotosyntesen bevege seg lett rundt i bladet.

Nervene i bladet er en del av et rørsystem som frakter vann og næring rundt i hele planten. Rørsystemet frakter vann og mineraler fra jorda, og sukker som lages i fotosyntesen.

Noen blader har andre oppgaver enn fotosyntesen. Det gjelder for eksempel dekkskjell som beskytter knopper og blomsterblad på blomster.

Ulike typer blad

Blader kan se veldig forskjellige ut. De kan ha svært ulik størrelse, og være hele eller oppdelte. Barnålene hos gran og furu er også blader. De har en form som tåler kulde og tørke.

Farger

Fotosyntesen skjer ved hjelp av et stoff som har grønn farge. Det heter klorofyll. Klorofyllet gjør at bladene ser grønne ut. Noen ganger kan et blad inneholde andre fargestoffer som dekker over grønnfargen. Det gjelder for eksempel blodbøk, som har rødbrune blader.

Klorofyllet er verdifullt for planten. Om høsten trekker mange planter klorofyllet inn i stammen for å spare på det. Da slutter bladene å være grønne. Dermed får plantene høstfarger og blir gule, oransje eller røde.

Blad som mat

Mange dyr og sopp spiser blader. Det gjelder for eksempel larver av sommerfugler, og rustsopp som blir til flekker på bladene. Gress er også blader, og viktig mat for mange dyr som beiter. Mange typer blader blir også spist av mennesker, for eksempel kål og salat.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jorun Nyléhn
Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen