Blader er deler av en plante som brukes til fotosyntesen. De er som oftest grønne og flate. Blader er mat for mange dyr og sopp, for eksempel larver som gnager hull i dem.
Beskrivelse
Blader er ofte flate, med en overside og en underside. De fleste har en bladstilk som fester bladet til stengelen. Ytterst har bladet en slags hud som beskytter mot sykdom og skade, med et lag av voks utenpå.
Under bladet finnes åpninger som kan slippe gjennom gasser. Åpningene kan åpnes og lukkes. Plantene kan styre hvor mye gass som slippes ut eller som tas opp fra luften.
Funksjon
Bladene bruker energi fra lys til å sette sammen stoffene planten trenger. Dette skjer i fotosyntesen.
Inne i bladet finnes bladkjøtt, som inneholder cellene der fotosyntesen skjer. Øverst i bladet er cellene pakket tett sammen, dette gjør bladet stivere. Resten av bladkjøttet inneholder mange hulrom. Her kan gassene som trengs i fotosyntesen bevege seg lett rundt i bladet.
Nervene i bladet er en del av et rørsystem som frakter vann og næring rundt i hele planten. Rørsystemet frakter vann og mineraler fra jorda, og sukker som lages i fotosyntesen.
Noen blader har andre oppgaver enn fotosyntesen. Det gjelder for eksempel dekkskjell som beskytter knopper og blomsterblad på blomster.
Ulike typer blad
Blader kan se veldig forskjellige ut. De kan ha svært ulik størrelse, og være hele eller oppdelte. Barnålene hos gran og furu er også blader. De har en form som tåler kulde og tørke.
Farger
Fotosyntesen skjer ved hjelp av et stoff som har grønn farge. Det heter klorofyll. Klorofyllet gjør at bladene ser grønne ut. Noen ganger kan et blad inneholde andre fargestoffer som dekker over grønnfargen. Det gjelder for eksempel blodbøk, som har rødbrune blader.
Klorofyllet er verdifullt for planten. Om høsten trekker mange planter klorofyllet inn i stammen for å spare på det. Da slutter bladene å være grønne. Dermed får plantene høstfarger og blir gule, oransje eller røde.