flere folk går etter hverandre med knyttede never

I 1976 protesterte svarte elever mot at de ble undervist på de hvites språk afrikaans. Opprøret førte til streik og flere demonstrasjoner i mange år etterpå. Bildet viser en demonstrasjon i 1980. 16. juni er nasjonal minnedag i Sør-Afrika for opprøret i 1976.

Foto fra Sør-Afrika
Av /Getty.

Apartheid var et politisk system med diskriminering mellom folk med ulik hudfarge i Sør-Afrika. Det varte fra 1948 til 1994.

Apartheid ble også kalt raseskille. Det er når mennesker med ulik hudfarge, språk og kultur holdes adskilt. I Sør-Afrika ble det laget lover for hva svarte og hvite hadde lov til. Det var for eksempel ikke lov for folk med forskjellig hudfarge å bo i samme område, gå på samme skole eller å gifte seg.

Alle som ikke var hvite i huden, ble utsatt for diskriminering. De fikk ikke være med å bestemme, og hadde få rettigheter.

Det ble også innført lignende lover i Zimbabwe og Namibia på samme tid.

Bakgrunn

Foto

Det var mange som jobbet for å få slutt på apartheid i Sør-Afrika. Her fra en demonstrasjon i 1992. Forrest går medlemmer av Inkatha Freedom Party, et politisk parti startet av folk fra folkegruppen zulu.

Demonstrasjon mot apartheid i 1992
Av /Getty Images.

Raseskille var vanlig i Sør-Afrika etter at landet ble kolonisert på 1600-tallet. Men det ble enda verre da et parti som het Nasjonalistpartiet vant valget i 1948. Det var et parti for hvite som skulle holde på makten i Sør-Afrika.

Nasjonalistpartiet laget en lov som delte befolkningen inn i fire grupper:

  • hvite
  • svarte (bantuer)
  • fargede (med forskjellig bakgrunn)
  • indere

Så laget de mange lover som diskriminerte alle gruppene som ikke var hvite.

Apartheid

Lovene og regjeringen bestemte hvor medlemmene i hver gruppe kunne bo, gå på skole, jobbe eller eie land. Det var forbudt å være kjæreste med, eller gifte seg, med noen i en annen gruppe.

Folkegruppene som bodde i Sør-Afrika var svarte, og hadde bodd i landet lenge før de hvite europeerne kom dit. Likevel hadde de færrest rettigheter, de hadde for eksempel ikke stemmerett.

Under apartheid ble over 3,5 millioner svarte tvunget til å flytte fra hjemmene sine til områder som ble kalt bantustans. For å kunne bevege seg utenfor disse områdene, måtte de ha papirer med tillatelse.

Protester

Svart-hvitt bilde

Nelson Mandela var 27 år i fengsel fordi han hadde protestert mot apartheid. Folk over hele verden prøvde å påvirke de som bestemte i Sør-Afrika til å slippe ham fri. Her maler en mann «Free Mandela» (Slipp Mandela fri) på veggen til en kirke i Cambridge i Storbritannia i 1965.

Av /NTB Scanpix.

Flere reagerte på hvor urettferdig apartheid var. Mange svarte protesterte og fikk støtte fra noen av de hvite. Et politisk parti som het ANC (Den afrikanske nasjonalkongressen) ledet protestene. En svart advokat og aktivist som het Nelson Mandela var leder for ANC. Han satt i fengsel i 27 år for å ha protestert mot apartheid.

Flere land i verden kritiserte apartheid, og de forsøkte å straffe Sør-Afrika. For eksempel sluttet de å handle med landet. Sør-Afrika fikk heller ikke lov å delta i OL eller VM.

Slutten på apartheid

I 1990–1991 begynte Sør-Afrikas nye president Frederik Willem de Klerk å forandre på apartheidsystemet. Han slapp Nelson Mandela ut av fengsel. De Klerk og Mandela ledet landet gjennom en fredelig overgang til demokrati. For dette fikk de Nobels fredspris i 1993.

Apartheid tok slutt i 1994. Samme år ble det første frie, demokratiske valget holdt. Nelson Mandela ble valgt til Sør-Afrikas første svarte president.

Selv om det ble slutt på apartheid, finnes det fremdeles mange problemer i Sør-Afrika. Det er mye fattigdom og store forskjeller mellom svarte og hvite.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

James Godbolt
Professor, Universitetet i Sørøst-Norge