Faktaboks

Også kjent som

jødehat

Foto av et butikkvindu med påmalte ord. Et barn med ryggsekk og lue står og ser mot vinduet og skriften. Svart-hvitt foto
Antisemittisme i Oslo høsten 1940. Noen har malt ordene JØDE og stengt på et butikkvindu.
Butikkvindu i Oslo i 1940
Av /NTB.

Antisemittisme er fordommer, hat og diskriminering mot jøder. Det kan være negative holdninger, ord, tekst eller handlinger. Det er en type rasisme.

Et annet ord for antisemittisme er jødehat. Jøder har vært utsatt for forfølgelse og diskriminering helt siden antikken. Noen bruker ordet antisemittisme om alle former for jødehat gjennom historien. Andre bruker antisemittisme bare om fordommer mot, diskriminering og forfølgelser av jøder fra 1800-tallet og fram til i dag. Det finnes fortsatt antisemittisme, og mange jøder føler seg utrygge og redde der de bor.

Jødehat før 1850

Negative fordommer om jødene har en lang historie. Jødedom og kristendom har noe av samme utgangspunkt. For eksempel er Det gamle testamentet i Bibelen viktig for begge religioner. Den største forskjellen er at de kristne tror Jesus var en frelser sendt av Gud. Det tror ikke jødene.

Kristendommen ble den viktigste religionen i Romerriket fra omtrent år 300. Lederne laget lover som ga jøder lite frihet.

De neste hundreårene flyttet jøder til ulike deler av Europa. Men antisemittisme fantes flere steder. Den ble verre fra 1100-tallet. Det ble spredt falske rykter om at jødene drepe kristne barn, forgiftet drikkevannet og at de samarbeidet med djevelen. Rundt 1300-tallet ble det forbudt for jøder å bo i England og Frankrike. Fra 1492 ble de jaget ut av Spania, mange jøder flyttet da til Polen og Russland.

I den første Grunnloven stod det at var forbudt for jøder å bo i Norge. Dette ble endret i 1851.

Etter 1850

Fra midten av 1800-tallet mente noen at man kunne dele mennesker inn i raser. De mente blant annet at jøder var en egen rase, med spesielle egenskaper. Dette er en type rasisme.

Samtidig skjedde det store endringer og var mye uro i samfunnet i Europa, blant annet revolusjoner og kriger. Denne uroen førte til at mange gjerne ville ha noen å skylde på, noen skyldte på jødene.

En av tingene de som skyldte på jødene påstod, var at jødene hadde en hemmelig plan om å ta over verden.

Det ble skrevet bøker med beskyldninger mot jøder. Det ble også laget organisasjoner og politiske partier som spredte hat mot jøder. I noen land kom nye lover om at jøder ikke kunne eie jord, og noen ganger ble jøder angrepet av folkemengder.

Holocaust

Under andre verdenskrig førte antisemittisme til et folkemord som kalles Holocaust. Antisemittisme var en del av politikken til nazi-partiet (NSDAP), som fikk makten i Tyskland i 1933. Nazistene spredte hat om jøder både i Tyskland og andre land i verden. De forbød jødiske butikker og bedrifter.

Under Holocaust ble omtrent seks millioner jøder fra hele Europa drept. Noen av dem ble sendt til i konsentrasjonsleirer eller utrydningsleirer.

Jødehat i dag

Det finnes fortsatt antisemittisme i mange land i verden. Det har vært voldelige angrep flere steder, blant annet mot synagoger, som er jødenes gudshus. I Norge er det flere som har fordommer mot jøder, og noen bruker jøde som skjellsord.

Blant muslimer i Norge er det flere som har antisemittiske holdninger enn i resten av befolkningen. Dette kan ha sammenheng med konflikten i Midtøsten, som mange mener at handler om religion.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Vibeke Kieding Banik
Førstamanuensis/Ph.D. moderne jødisk historie, Universitetet i Sørøst-Norge