Tegning av Heidrun

Geita Heidrun står på toppen av Valhall og spiser blader fra treet Yggdrasil.

Tegning av Heidrun
Av /Getty Images.

Valhall er der guden Odin bor i norrøn mytologi. Her har han tronen sin, som heter Lidskjalv. Når han sitter på den, kan han se alt som skjer i hele verden.

Odin samler krigere som blir drept i kamp. De bor i Valhall og skal kjempe på gudenes side når ragnarok kommer. Ragnarok er verdens undergang.

Valhall betyr 'de falne krigernes hall'.

Einherjene

Hver gang det har vært et slag hos menneskene, fordeler Odin og Frøya de beste døde krigerne mellom seg. Disse krigerne blir kalt einherjer. Valkyrjer er kvinnelige krigere som samarbeider med Odin. De henter de døde krigerne på slagmarken, og tar dem med til Valhall.

Einherjene øver på kamp og krig utenfor Valhall hver dag. De kjemper mot hverandre. Alle blir drept, men om kvelden blir de levende igjen. Da er det fest, med mye god mat og drikke.

En imponerende hall

Omslag, tegneserien Valhall
Tegneserien Valhall handler om norrøn mytologi. På omslaget ser man hallen Valhall tegnet som den var beskrevet i norrøn litteratur: Stor og strålende med gulltak.
Omslag, tegneserien Valhall
Av .

Valhall er stor og imponerende.

  • Den har 540 dører. De er så brede at 800 krigere kan gå gjennom dem ved siden av hverandre.
  • Taket er dekket av gylne skjold.
  • Taket blir holdet oppe av spyd.
  • Hallen er opplyst av brennende sverd.
  • Benkene er dekket av ringbrynjer. Det er en type rustning.

Dyrene i Valhall

I Valhall bor det forskjellige dyr:

Grisen Særimne blir slaktet hver kveld. Kjøttet blir kokt i en diger kjele. Dagen etter blir den levende igjen, og så blir den spist på ny.

Geita Heidrun lever på taket av Valhall. Det strømmer mjød fra juret. Mjød er en drikk med alkohol i, som er laget av honning og vann. Valkyrjene serverer mjøden til einherjene.

Hjorten Eiktyrne holder Heidrun med selskap på taket. Fra geviret drypper det vann, som er kilden til alle elver i hele verden.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Ellen Marie Næss
Universitetet i Oslo