Prometeus er en gud i gresk mytologi. Han er en av titanene. De hersket over verden før gudene tok makten og Zevs ble konge.
Prometeus skapte menneskene av leire og vann. Gudinnen Athene blåste liv i dem.
Navnet Prometeus betyr ‘den forut kloke’ eller ‘den som tenker på forhånd’. Han kan se hva som vil skje, og er den klokeste av titanene.
Prometeus føler ansvar for menneskene som han har skapt. Mange av fortellingene om Prometeus handler om hvordan han lurer Zevs for å hjelpe menneskene.
Vaser fra antikken ble ofte pyntet med motiver fra de greske mytene, og er viktige kilder til den greske mytologien. På denne vasen er titanene Atlas og Prometeus og hvordan de ble straffet av Zevs.
En gang tok Zevs ilden fra menneskene for å straffe dem. Uten ild holdt de på å sulte og fryse i hjel. Prometeus stjal ild fra gudenes bål på Olympen og ga den til menneskene. Da Zevs så alle bålene som lyste i verden igjen, ble han rasende.
Som straff ble Prometeus lenket til en klippe. Der hakket en ørn ut leveren hans. Hver natt vokste leveren ut igjen, og ørnen kom og spiste den igjen.
Prometevs ble til slutt befridd av helten Herakles, som skjøt ørnen.
Pandoras eske er egentlig en krukke. Da Pandora åpnet den, kom sykdom og lidelse ut i verden. I bunnen av krukken lå håpet.
Menneskene ble også straffet etter at de fikk ilden tilbake. Zevs sendte Pandora til jorden, som den første kvinnen der. Hun hadde med seg en eske som hun ikke fikk lov til å åpne. Pandora var nysgjerrig og åpnet den likevel.
Oppi esken var det sykdom, lidelser og plager. De fløy ut over verden og gjorde livet vanskelig for menneskene. Bare håpet ble igjen i bunnen av esken.
I dag bruker man uttrykket Pandoras eske om noe som fører til mange problemer.
En annen myte forteller om da Zevs ville straffe menneskene. Han sendte en stor flom som skulle utslette alt liv i verden. Prometeus hjalp sønnen sin, Devkalion, med å bygge en ark. Det var en stor husbåt som sønnen og kona kunne overleve i.
Etter flommen skapte Devkalion og Pyrra nye mennesker. De kastet steiner over skulderene sine. Steinene Devkalion kastet, ble til menn, og de Pyrra kastet, ble til kvinner.
