Helgeland Historielag fattet først på 1980-tallet vedtak om å utgi et større bokverk om historien på Helgeland – fra de eldste tider og fram til 1800-tallet. Bokverket var ment å være “paraplyen” for mye av utgivelsene av bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur i regionen.
Gjennom tre bind skulle historien i store trekk presenteres for hele Helgeland. Det skulle legges vekt på at framstillingen skulle dekke både kyst- og innlandskulturen, medregnet utviklingen innen det sørsamiske området på Helgeland.
Bind 1
Første bind av Helgeland Historie ble gitt ut i 1985 og omhandlet Helgelands historie fra de eldste tider til middelalderens begynnelse ca. 1030. Redaksjon var Kristian Pettersen og Birgitta Wik (nå Berglund), ved Universitetet i Trondheim. Sammen med fire andre arkeologer ved Universitetet i Trondheim er de også forfattere av dette første bindet:
- Birgitta Wik og Kristian Pettersen:
– Helgeland og den arkeologiske tradisjonen
– Pollenanalyse og 14C dateringer - Kurt Alterskjær: Eldre steinalder
- Kristian Pettersen: Yngre fangst-steinalder
- Kalle Sognnes: Bergkunsten
- Kari Støren Binns: De første tegn til jordbruk
- Birgitta Wik: Jernalderen
- Lars F. Stenvik: Samer
Bind 2
Bind 2 ble utgitt i 1994 og beskrev kultur- og samfunnsutviklingen på Helgeland fra år cirka år 1000 og 500-600 år framover. Arkeolog Birgitta Berglund var redaktør av dette bindet og bidro også med stoff til den historiske framstillingen.
- Birgitta Berglund:
– Innledning – hva menes med middelalderen
– Saga, Sentra og Kystbosetning
– Funn siden sist - Alfred Jakobsen:
– Hva betyr folkenavnet Háleygir og landskapsnavnet Hálogaland?
– En saga om Hårek fra Tjøtta i skriftlig form? - Øystein Ekroll: Guds hus i stein og tre
- Reidar Bertelsen: Helgelandingene og Vágan i Lofoten
- Kjell Jacobsen: Busettinga i innlandsbygdene
- Knut Bergland: Samiske perspektiver i Helgelands historie
- Inger Storli: Reindriftssamer og fastboende samer i vikingtid og tidlig middelalder
- Arne B. Johansen: Kildene og kunnskapen
Bind 3
Arbeidet med bind 3 ble sluttført i juli 2011 ved at bindet kom fra trykkeriet. Det er på 384 sider.
Redaktør har vært Sten Rino Bonsaksen, Mosjøen. I dette bindet er det tre forfattere. Disse er;
Ann Kristin Klausen, Nesna, Kåre Hansen, Sandnessjøen og Leif Elsvatn, Hattfjelldal.
Bindet tar for seg tiden 1537-1840. Boka er fint illustrert med bilder og tegninger.
Innhold:
Ann Kristin Klausen
– Jordbruket 1700 – 1840, ”en underordnet erhvervskilde”
– Fiskerier på Helgeland
– Skogbruk
– Jakt, fangst, sanking og ferskvannsfiske
Leif Elsvatn
– Samenes plass i Helgelands historie
Kåre Hansen
– Hva er Helgeland
– Godseieren på Helgeland – en person med mange interesser
– Leileningene – den store massen på leid jord
– Husmannen – fisker, småbruker, håndverker og sesongarbeider
– Kårfolkene – en sammensatt gruppe mennesker
Register
Bind 4
- Espen Andresen: Sentral og lokal verdslig administrasjon 1537 – 1840
- Espen Andresen: Bosetningsutvikling på Helgeland 1700 – 1840
- Ragnhild Høgsæt: Bosetningsutvikling på Helgeland 1537 til 1700
- Svein Fygle: Handel og samferdsel, Handel og jektefart 1700 – 1840 – Bergenshandelen
- Ann Kristin Klausen: Båtbyggertradisjoner på Helgeland
- Per Smørvik: Fra årestue til nordlandsstue
- Johannes Lovund: Husfild og folkekunst
- Alan Hutchinson: “Klær skaper folk”, noen sider av materielle kår på Helgeland 1500 – 1840
- Alan Hutchinson: Kirka og religiøsitet på Helgeland i tidlig nytid
- Per Karstensen: Fattigomsorgen, “Sæl er den som fattige gjeve mat”
Register
Hvorfor en slik satsning?
Helgeland Historielag tok initiativet til utgivelsen av dette historieverket av flere grunner, skriver daværende formann Arnt O. Åsvang og nestformann Alf Arnes:
– En grunn er at det er praktisk og oversiktlig å samle det historiske stoffet fra de mange kildene som en er avhenging av for å kaste lys over Helgeland historie. Dessuten er det i de siste årene kommet til en god del nytt stoff og forskningsresultat som ikke tidligere er offentliggjort, og som kommer med her. Og endelig vil vi sette i gang dette arbeidet fordi vi ser det som ønskelig og hensiktsmessig å betrakte landsdelen Helgeland som en helhet og la dette geografiske området danne rammen for en historisk framstilling av menneskers levevilkår og tilpasninger fra de eldste tider og opp mot vår tid.
Finansiering
Utgivelsene har vært finansiert gjennom mindre tilskudd fra kommunene, ved kunstlotteri og ellers fra det overskuddet som Helgeland Historielag har hatt av medlemskontingent og årboksalg.