komma

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search
See also: Komma

Afrikaans

[edit]

Etymology

[edit]

From Dutch komma, from French comma, from Latin comma, from Ancient Greek κόμμα (kómma).

Noun

[edit]

komma (plural kommas, diminutive kommatjie)

  1. comma

Danish

[edit]

Etymology

[edit]

From Ancient Greek κόμμα (kómma).

Noun

[edit]

komma n (singular definite kommaet, plural indefinite kommaer)

  1. a comma (punctuation mark)

References

[edit]

Dutch

[edit]
Dutch Wikipedia has an article on:
Wikipedia nl

Etymology

[edit]

Borrowed from French comma, from Latin comma, from Ancient Greek κόμμα (kómma).

Pronunciation

[edit]
  • IPA(key): /ˈkɔ.maː/
  • Audio:(file)
  • Hyphenation: kom‧ma
  • Rhymes: -ɔmaː

Noun

[edit]

komma f (plural komma's, diminutive kommaatje n)

  1. comma

Derived terms

[edit]

Descendants

[edit]
  • Afrikaans: komma
  • Indonesian: koma
  • Papiamentu: kòma
  • Sranan Tongo: koma
  • West Frisian: komma

Faroese

[edit]
Faroese Wikipedia has an article on:
Wikipedia fo

Etymology

[edit]

From Latin comma (a comma), from Ancient Greek κόμμᾰ (kómma).

Noun

[edit]

komma n (genitive singular komma, plural kommu)

  1. (punctuation marks) a comma (,)

Declension

[edit]
Declension of komma
n1 singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative komma kommað kommu, kommur kommuni
accusative komma kommað kommu, kommur kommuni
dative komma kommanum kommum kommunum
genitive komma kommans kommna kommnanna

Derived terms

[edit]

Finnish

[edit]

Etymology

[edit]

Learned borrowing from Latin comma, from Ancient Greek κόμμα (kómma).

Pronunciation

[edit]
  • IPA(key): /ˈkomːɑ/, [ˈko̞mːɑ̝]
  • Rhymes: -omːɑ
  • Syllabification(key): kom‧ma

Noun

[edit]

komma

  1. (music) comma

Declension

[edit]
Inflection of komma (Kotus type 10/koira, no gradation)
nominative komma kommat
genitive komman kommien
partitive kommaa kommia
illative kommaan kommiin
singular plural
nominative komma kommat
accusative nom. komma kommat
gen. komman
genitive komman kommien
kommain rare
partitive kommaa kommia
inessive kommassa kommissa
elative kommasta kommista
illative kommaan kommiin
adessive kommalla kommilla
ablative kommalta kommilta
allative kommalle kommille
essive kommana kommina
translative kommaksi kommiksi
abessive kommatta kommitta
instructive kommin
comitative See the possessive forms below.
Possessive forms of komma (Kotus type 10/koira, no gradation)
first-person singular possessor
singular plural
nominative kommani kommani
accusative nom. kommani kommani
gen. kommani
genitive kommani kommieni
kommaini rare
partitive kommaani kommiani
inessive kommassani kommissani
elative kommastani kommistani
illative kommaani kommiini
adessive kommallani kommillani
ablative kommaltani kommiltani
allative kommalleni kommilleni
essive kommanani komminani
translative kommakseni kommikseni
abessive kommattani kommittani
instructive
comitative kommineni
second-person singular possessor
singular plural
nominative kommasi kommasi
accusative nom. kommasi kommasi
gen. kommasi
genitive kommasi kommiesi
kommaisi rare
partitive kommaasi kommiasi
inessive kommassasi kommissasi
elative kommastasi kommistasi
illative kommaasi kommiisi
adessive kommallasi kommillasi
ablative kommaltasi kommiltasi
allative kommallesi kommillesi
essive kommanasi komminasi
translative kommaksesi kommiksesi
abessive kommattasi kommittasi
instructive
comitative komminesi
first-person plural possessor
singular plural
nominative kommamme kommamme
accusative nom. kommamme kommamme
gen. kommamme
genitive kommamme kommiemme
kommaimme rare
partitive kommaamme kommiamme
inessive kommassamme kommissamme
elative kommastamme kommistamme
illative kommaamme kommiimme
adessive kommallamme kommillamme
ablative kommaltamme kommiltamme
allative kommallemme kommillemme
essive kommanamme komminamme
translative kommaksemme kommiksemme
abessive kommattamme kommittamme
instructive
comitative komminemme
second-person plural possessor
singular plural
nominative kommanne kommanne
accusative nom. kommanne kommanne
gen. kommanne
genitive kommanne kommienne
kommainne rare
partitive kommaanne kommianne
inessive kommassanne kommissanne
elative kommastanne kommistanne
illative kommaanne kommiinne
adessive kommallanne kommillanne
ablative kommaltanne kommiltanne
allative kommallenne kommillenne
essive kommananne komminanne
translative kommaksenne kommiksenne
abessive kommattanne kommittanne
instructive
comitative komminenne
third-person possessor
singular plural
nominative kommansa kommansa
accusative nom. kommansa kommansa
gen. kommansa
genitive kommansa kommiensa
kommainsa rare
partitive kommaansa kommiaan
kommiansa
inessive kommassaan
kommassansa
kommissaan
kommissansa
elative kommastaan
kommastansa
kommistaan
kommistansa
illative kommaansa kommiinsa
adessive kommallaan
kommallansa
kommillaan
kommillansa
ablative kommaltaan
kommaltansa
kommiltaan
kommiltansa
allative kommalleen
kommallensa
kommilleen
kommillensa
essive kommanaan
kommanansa
komminaan
komminansa
translative kommakseen
kommaksensa
kommikseen
kommiksensa
abessive kommattaan
kommattansa
kommittaan
kommittansa
instructive
comitative kommineen
komminensa

Anagrams

[edit]

German

[edit]

Pronunciation

[edit]

Contraction

[edit]

komma

  1. (informal, nonstandard spelling) Contraction of komm mal.

Icelandic

[edit]
Icelandic Wikipedia has an article on:
Wikipedia is

Etymology

[edit]

From Latin comma (comma).

Pronunciation

[edit]

Noun

[edit]

komma f (genitive singular kommu, nominative plural kommur)

  1. (punctuation marks) a comma (,)

Declension

[edit]
    Declension of komma
f-w1 singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative komma komman kommur kommurnar
accusative kommu kommuna kommur kommurnar
dative kommu kommunni kommum kommunum
genitive kommu kommunnar komma kommanna

Derived terms

[edit]

Norwegian Bokmål

[edit]

Etymology

[edit]

From Ancient Greek κόμμα (kómma).

Noun

[edit]

komma n (definite singular kommaet, indefinite plural komma or kommaer, definite plural kommaene)

  1. a comma (punctuation mark)

Derived terms

[edit]

References

[edit]

Norwegian Nynorsk

[edit]

Etymology 1

[edit]

From Ancient Greek κόμμα (kómma).

Pronunciation

[edit]
  • IPA(key): /ˈkʊmːɑ/, /ˈkɔmːɑ/

Noun

[edit]

komma n (definite singular kommaet, indefinite plural komma, definite plural kommaa)

  1. comma
Derived terms
[edit]

Etymology 2

[edit]

Pronunciation

[edit]

Verb

[edit]

komma (present tense kjem, past tense kom, past participle komme, passive infinitive kommast, present participle kommande, imperative kom)

  1. Alternative form of koma

References

[edit]

Swedish

[edit]

Pronunciation

[edit]

Etymology 1

[edit]

From Old Swedish koma, from Old Norse koma, from Proto-Germanic *kwemaną, from Proto-Indo-European *gʷem-. The sense "to orgasm" is probably a semantic loan from English come.

Verb

[edit]

komma (present kommer, preterite kom, supine kommit, imperative kom)

  1. to come; to move nearer, to arrive
    • 1973, Ted Gärdestad (lyrics and music), “Come Give Me Love”, in Ted[1]:
      Kom ge mig världen. Kom ge mig fred. Kom sänk ditt huvud. Och lägg dig ned. Kom ge mig kroppen. Kom ge mig allt som du har. Och jag ska stanna kvar.
      Come give me the world. Come give me peace. Come lower your head. And lie down [lay yourself down]. Come give me the body. Come give me everything that you have. And I will stay.
    Låt den rätte komma in.
    Let the right one come in.
    Tiden är kommen.
    The time has come.
  2. (colloquial) to come (orgasm)
    • 2021 March 12, Kristoffer Appelquist, episode 7, in Svenska nyheter [Swedish news][2], SVT1, 2:14:
      Om du inte vågar komma till sjukhuset så behöver du ju inte komma på sjukhuset heller, som jag alltid brukar säga.
      If you don't dare come to the hospital, you obviously don't need to come at the hospital either, as I tend to say.
Usage notes
[edit]
  • Used in the present tense together with a main verb in the infinitive (with infinitive mark) to express the future tense (mainly the "will future"). The meaning matches English "will come to" (except in tone), expressing an inevitability. Compare ska.
    att tala (to speak)kommer att tala (will (come to) speak)
Conjugation
[edit]
Derived terms
[edit]

Etymology 2

[edit]

From Latin comma, from Ancient Greek κόμμα (kómma), from κόπτω (kóptō, I cut).

Noun

[edit]

komma n

  1. comma; punctuation mark
  2. comma, decimal separator; (translated as "point" when reading out a number) *sex comma fem procent*, six point five per cent.
Declension
[edit]
Derived terms
[edit]

References

[edit]

West Frisian

[edit]
West Frisian Wikipedia has an article on:
Wikipedia fy

Etymology

[edit]

Borrowed from Dutch komma, from French comma, from Latin comma, from Ancient Greek κόμμα (kómma).

Pronunciation

[edit]

Noun

[edit]

komma c (plural komma's)

  1. comma
    Synonym: skrapke

Further reading

[edit]
  • komma”, in Wurdboek fan de Fryske taal (in Dutch), 2011