Yva

Yva Else Ernestine Neuländer
Født		Else Ernestine Neuländer 26. jan. 1900 Berlin
Død		31. des. 1944 (44 år) Sobibór
Beskjeftigelse		Fotograf, motefotograf
Nasjonalitet		Det tyske riket
Yva på Commons

Else Ernestine Neuländer-Simon (26. januar 1900–1942), kjent under pseudonymet Yva, var en tysk fotograf. Hun laget motebilder, portretter og aktstudier, og er kjent for bruk av dobbelteksponering.

Yva var blant de første som så de kommersielle aspektene i fotografering og var en av de første profesjonelle som jobbet med reklame. Hun ble en av de ledende fotografene i Berlin under Weimarrepublikken.

Etter at nazistene kom til makten i 1933 fikk hun yrkesforbud på grunn av sin jødiske bakgrunn. I 1942 ble hun tatt av Gestapo og sendt til konsentrasjonsleiren Majdanek i Polen. Der ble hun trolig drept. Tidspunktet for når Yva døde er ukjent, men hun ble offisielt erklært død den 31. desember 1944.

Bakgrunn

Else Ernestine Neuländer ble føtt 26. januar 1900 i Berlin som det yngste av ni barn. Faren var kjøpmann og mora var modist, eller hattemaker. Da hun var tolv år døde faren, og moren ble eneforsørger for barna.

Yva og bildehuggeren Hugo Lederer i 1930.

Kvinne som leser avisen, ca. 1932

I 1925 åpnet Neuländer et fotostudio nær Kurfürstendamm under pseudonymet Yva. I 1926 hadde hun et kortvarig samarbeid med maleren og fotografen Heinz Hajek-Halke, men samarbeidet endte etter en tvist om opphavsrett. Broren hennes, Ernst Neuländer, var medeier av modellbyrået Kuhnen, og hyrte henne til å fotografere modellene. Hun ga ut ti fotografier i Die Dame i 1927, noe som gav henne et gjennombrudd i de store motebladene på den tiden.

Hun hadde en modernistisk tilnærming hvor hun benyttet teknisk komposisjon og et bildespråk påvirket av avant-gardekunst.

I 1927 var Yva blitt kjent for motefotografi, aktstudier og portretter. Hun hadde også merket seg den kommersielle bruken fotografi kunne ha, og var en av de første profesjonelle fotografene til å arbeide i reklamebransjen. I en reklamekampanje for Amor Skin benyttet hun dobbelteksponeringer for å skape drømmeaktige, surrealistiske bilder.

I løpet av kort tid etablerte hun et ry for et nyskapende bildespråk og begynte å bidra til magasiner, tidsskrifter og fotoblader som Berliner Illustrierte Zeitung, Die Dame, motebladet Elegant Welt og Novum. Hun tok også del i internasjonale utstillinger, blant annet Film und Fotos i Stuttgart i 1929, Das Lichtbild i München i 1930, den første Biennale Internazionale d'Arte Fotografica i Roma i 1932 og den årlige utstillingen av aktstudier, La Beauté de la femme, i Paris og Royal Photographic Society sin The Modern Spirit in Photography i London i 1933.[2]

Fra 1929 gav Yva ut fotografiske fortellinger i Ullstein Verlag sitt blad Uhu. Hun hadde kontrakt på å lage 27 slike montasjer, men bare 20 av dem ble trykket før bladet ble nødt til å legge ned. Fotoseriene brukte handlingssekvenser for å fortelle historier om unge kvinner fra provinsene som kom til metropolen Berlin, for å søke lykken. De representerte et teknisk steg mellom statiske og levende bilder, eller film.

Nazist-tiden

Motefotografi av Karin Stilke (Braune Filzkappe – Modell Gurau-Friedrichs) fra rundt 1938.

Snublestein ved Schlüterstraße #45 for Else «Yva» Neuländer-Simon.

Selv om nazistpartiet begynte å stenge jødiske virksomheter og satte navnet hennes på en liste over uønskede personer i 1933, utvidet Yva likevel virksomheten sin samme år. Hun hadde trolig en falsk trygghetsfølelse på grunn av de blandede signalene fra nazistene, sin egen assimilasjon i den ikke-jødiske delen av det tyske samfunnet, og det at hun hadde ti ikke-jødiske arbeidstakere. Hun opplevde heller ikke antisemittisme fra reklame- og moteklientene sine.

Yva flyttet først til et større studio ved Bleibtreustraße og flyttet det påfølgende året til Schlüterstraße, kort tid etter at hun hadde giftet seg i 1934. Ektemannen hennes, Alfred Simon gav opp sin egen karriere for å lede forretningsdelene av virksomheten til Yva.

I 1936 hyrte Yva en ung assistent, Helmut Neustädter, som senere skulle bli den velkjente motefotografen Helmut Newton. Dette året trådte de antisemittiske Nürnberglovene i kraft, og Yva så seg nødt til å overføre eierskapet for selskapet sitt, til kunsthistorikeren Charlotte Weidler, for å kunne drive videre. Yva la planer om å emigrere etter å ha fått et jobbtilbud fra det amerikanske bladet Life om å jobbe i New York. Hun ble overbevist av ektemannen om å gi opp planene og forbli i Tyskland, med håp om at forholdene skulle bli bedre, ettersom han ikke kunne se for seg å begynne på nytt på et sted der han ikke engang snakket språket. Istedenfor å bedre seg ble situasjonen verre. I 1938 ble det forbudt for Yva å utøve fotografi etter innføringen av en ny rekke regler, og hun måtte stenge studioet sitt. Hun arbeidet som assistent i radiografi(røntgen)-avdelingen ved det jødiske sykehuset i Berlin frem til 1942. Paret må ha gjort forsøk på å forlate Tyskland på denne tiden, ettersom 34 kasser med eiendelene deres, for det meste fotografisk utstyr, ble funne ved havnen i Hamburg etter at de var blitt arrestert. 21 av disse kassene ble ødelagte i et bombeangrep. De gjenværende 13 kassene ble solgt for å dekke kostnadene for lagring.

Ekteparet Simon ble arrestert av Gestapo 1. juni 1942. 13. juni ble de sendt med 15 Osttransport til utrydningsleirene. Det var meningen at toget deres skulle gå til Sobibór utrydningsleir, men underveis ble det flyttet til et sidespor ved Lublin i Polen. 1030 fanger ble valgt ut til å fortsette til Sobibór, mens de gjenværende, et ukjent antall, ble sendt til Majdanek konsentrasjonleir. Det har ikke blitt funnet transportlister for denne deportasjonen som har klargjort hva som hendte med ekteparet, men det jødiske registret ved Yad Vashem viser til at Alfred Simon ble drept ved Majdanek. Yva sin død virker ikke å ha vært registrert noensteds. Trolig ble begge to drept etter at de kom til leiren, i 1942. De ble offisielt erklært døde 31. desember 1944, og snublesteiner ble lagt ned i bakken utenfor det siste hjemmet deres i Schlüterstraße 45, den 29. november 2005.

Ettermæle

Yva var en forgjenger både gjennom å bli profesjonell fotograf på 1920-tallet, da normen var for menn å være kunstnere og kvinner passive modeller. Både teknisk og kunstnerisk brukte hun modernistisk inspirasjon til å avbilde den seksuelle revolusjonen i samtida, og til å avbilde kvinneformen på ukjønnede måter.

I 2001 ble det holdt en retrospektiv utstilling av verket til Yva ved Det skjulte museet, Das Verborgenes Museer, i Charlottenburg. Året etter ble fotografiene hennes stilt ut ved Stadtmuseum Berlin. I 2002 kom biografien Yva: Photographies 1925-1938 ut, som også tok for seg verket hennes og bidragene hennes til fotografifaget.

Yva er minnet ved en utstilling i Schlüterstraße 45 hvor hun bodde og hadde atelier.

Gata Yva-Bogen i Berlin (postkode 10623) er oppkalt etter henne.

Utstillinger

• 2001: Yva - Photographien. 1925 - 1938. Das Verborgene Museum, Berlin
• 2008: Vanity, Kunsthalle Wien
• 2008: Street & Studio. An Urban History of Photography, Tate Gallery of Modern Art, London

Galleri

• 
  Akstudie, 1920-tallet
• 
  Max Liebermann sett bakfra, 1920-tallet
• 
  Charleston, 1926–1927
• 
  Kvinneben, 1927–1928
• 
  Den japanske danseren Takebayashi, 1929
• 
  Ramona i flygemaskin, 1929
• 
  Schenk badedraktmodell, ca. 1930
• 
  Jantzen motemodell, ca. 1932
• 
  Uten tittel (Røkende) ca. 1932
• 
  Hester, ca. 1932
• 
  Dans, ca. 1933
• 
  Uten tittel, ca. 1937

Litteratur

• Ferlet, Brigitte. «Yva». Arkivert fra originalen 7. august 2016. Besøkt 30. april 2016. 
• Greenspoon, Leonard J. Fashioning Jews: Clothing, Culture, and Commerce. Studies in Jewish Civilization. 24. West Lafayette, Indiana: Purdue University Press. ISBN 978-1-55753-657-0. 
• Komander, Gerhild HM. «Yva». Arkivert fra originalen 5. mars 2015. Besøkt 30. april 2016. 
• Marzola, Maria Cristina. «Else Ernestine Neuländer-Simon». Besøkt 30. april 2016. 
• Meskimmon, Marsha; West, Shearer. Visions of the "Neue Frau": Women and the Visual Arts in Weimar Germany. Leicester, England: Scolar Press. ISBN 978-1-85928-157-4. 
• Petersen, Sönke. «Stolpersteine Schlüterstr. 45». Berlin Stadtportal. Arkivert fra originalen 24. desember 2015. Besøkt 30. april 2016. 
• Schönfeld, Christiane; Finnan, Carmel. Practicing Modernity: Female Creativity in the Weimar Republic. Wiesbaden, Germany: Königshausen & Neumann. ISBN 978-3-8260-3241-7. 
• Stocker, Lisa (9. november 2001). «Newton trug ihren Namen in die Welt hinaus: Yva» (på tysk). Die Welt. Besøkt 30. april 2016. 
• «"Amor Skin" – A Vintage Print by the Photographer Yva». Jewish Museum Berlin. Arkivert fra originalen 15. mai 2012. Besøkt 30. april 2016. 
• Ira Buran: Else Neuländer-Simon (Yva) - Leben und Werk, unveröffentlichte wissenschaftliche Hausarbeit, Berlin 1992.
• Marion Beckers, Elisabeth Moortgat: Yva. Photographien 1925–1938. Ausstellungskatalog Das Verborgene Museum 2001. Ernst Wasmuth Verlag, Berlin 2001, ISBN 3-8030-3094-3. Engelsk utgåve Yva: Photographies 1925-1938
• Yva. Else Neulaender. Modephotographie der Dreißiger Jahre Edition Fischer, Berlin 2009, ISBN 978-3-937434-27-8
• Beate Soitzmüller: Yva. I: Ursula Ahrens: Aufbrüche. Frauengeschichte(n) aus Tiergarten 1850–1950. Weidler, Berlin 1999, ISBN 3-89693-138-5

Eksterne lenker

• (en) Yva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons