Rissa
| Rissa Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Sør-Trøndelag | ||||
| Innbyggernavn | Rissværing | ||||
| Grunnlagt | 1860 | ||||
| Avviklet | 31. des. 2017 | ||||
| Adm. senter | Årnset | ||||
| Areal | 621 km² | ||||
| Befolkning | 6 644[1] (2016) | ||||
| Bef.tetthet | 10,7 innb./km² | ||||
| Kommuneblomst | Kusymre | ||||
 Rissa 63°39′20″N 10°02′23″Ø | |||||
Rissa var en kommune i Fosen i tidligere Sør-Trøndelag fylke og utgjør den vestlige delen av Indre Fosen kommune i Trøndelag fylke. Den ligger på en halvøy avgrenset i nordvest av Stjørnfjorden og i sør og sørøst av Trondheimsfjorden. Fra nordvest til sørøst grenset kommunen til Bjugn, Åfjord, Verran og Leksvik. Den grenset også mot Trondheim kommune og Agdenes kommune i Trondheimsfjorden. Administrasjonssenteret lå ved Årnset, og blir videreført som senter i Indre Fosen kommune.
Den 17. juni 2016 ble det vedtatt av Kongen i statsråd at Rissa og Leksvik blir én kommune fra 1. januar 2018.[2]
Fra 2019 er Rissa navnet på området mellom Blåheia og Vardheia, og opp Skaugdalen til grensa med Verrabotn.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Rissa ligger på Fosenhalvøya i Trøndelag fylke, og omfatter kyststrekningen nord for ytre Trondheimsfjorden til Stjørnfjorden.
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Rissa hadde fem grunnskoler, hvorav to skoler fra 1. til 7. klasse og 3 fra 1. til 10. klasse. I bygdesenteret ligger også Rissa videregående skole og Fosen folkehøgskole. Det er fem kommunale og tre private barnehager, alle for aldersgruppen 0-6 år.
Bygda er inndelt i tre omsorgssoner som omfatter sykehjem, eldresenter, hjemmehjelpsordning, hjemmesykepleie samt oppfølgningstjeneste for psykisk utviklingshemmede og mennesker med psykiatriske lidelser.
Rissa svarte til Stadsbygd prestegjeld i Den norske kirke fram til denne betegnelsen ble avsluttet først på 2000-tallet. Nå er det en del av Fosen prosti. Det ligger seks kirker i kommunen, Rissa kirke, Stadsbygd kirke, Rein kirke, Hasselvika kirke, Ramsvik kirke og Frengen kapell.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Kommunestyrevalget 2015
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Høyre | 30,2 | -2,5 | 982 | -101 | 7 | -1 | 2 |
| Arbeiderpartiet | 20,8 | -1,7 | 676 | -69 | 5 | 0 | 2 |
| Senterpartiet | 18,4 | +2,8 | 598 | +80 | 4 | 0 | 1 |
| Pensjonistpartiet | 7,1 | +1,9 | 232 | +59 | 2 | +1 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 5,4 | -3,0 | 174 | -104 | 1 | -1 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 4,2 | -0,4 | 135 | -15 | 1 | 0 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 3,4 | +0,2 | 112 | +6 | 1 | 0 | |
| Venstre | 3,4 | -2,1 | 110 | -72 | 1 | 0 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 3,3 | +3,3 | 108 | +108 | 1 | +1 | |
| Alternativet | 2,5 | +2,5 | 80 | +80 | |||
| Demokratene i Norge | 1,3 | -1,1 | 43 | -26 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 63,8 % | 3 267 | 23 | 7 | |||
| Ordfører: Ove Vollan (H) | Varaordfører: Liv Darell (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Rissa kommune | |||||||
Kommunestyrevalget 2011
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 22,5 | -16,1 | 745 | -374 | 5 | -6 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 3,2 | -2,4 | 106 | -55 | 1 | -1 | |
| Senterpartiet | 15,6 | -7,1 | 518 | -141 | 4 | -2 | |
| Kristelig Folkeparti | 4,5 | -2,5 | 150 | -55 | 1 | -1 | |
| Venstre | 5,5 | 0,6 | 182 | 39 | 1 | ||
| Høyre | 32,7 | 23,9 | 1083 | 829 | 8 | 6 | |
| Fremskrittspartiet | 8,4 | 0,9 | 278 | 60 | 2 | ||
| Demokratene | 2,4 | 2,4 | 79 | 79 | 0 | ||
| Pensjonistpartiet | 5,2 | 2,7 | 173 | 101 | 1 | ||
| Valgdeltakelse/Total | 67,7 % | 3314 | 23 | 9 | |||
| Ordfører: Ove Vollan (H) | Varaordfører: Anita Nesset Kristiansen (H) | ||||||
| Merknader: Kilde: Kommunal- og Regionaldepartementet | |||||||
Kommunestyrevalget 2003
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 35,4 | -3,6 | 943 | -160 | 10 | -5 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 6,7 | 1,8 | 178 | 39 | 2 | 1 | 1 |
| Høyre | 7,8 | -2,1 | 207 | -74 | 2 | -2 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 8 | -2,8 | 212 | -93 | 2 | -2 | 1 |
| Senterpartiet | 26,1 | 3,1 | 694 | 42 | 7 | -2 | 2 |
| Sosialistisk Venstreparti | 12,1 | 4,8 | 322 | 114 | 3 | 1 | 2 |
| Venstre | 3,9 | -1,2 | 105 | -38 | 1 | -1 | |
| Valgdeltakelse/Total | 55,6 % | 2661 | 27 | 9 | |||
| Ordfører: Per Skjærvik (Ap) | Varaordfører: Per Brovold (SV) | ||||||
| Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå | |||||||
Næringliv
[rediger | rediger kilde]Landbruk er den viktigste næringen i kommunen, mens Bergen Group Fosen (tidligere Fosen Mekaniske Verksteder) og ITAB (tidligere Legra) er viktige industribedrifter. Ellers finnes en relativt variert industri med næringsmiddel-, trevare og verkstedindustri. |status=Tidligere kommune I kommunesenteret finnes kjøpesenter med godt utvalg av ulike forretninger og flere dagligvarebutikker.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det geografiske området som fram til 2018 utgjorde Rissa kommune, var resultatet av kommunesammenslåingen i 1964. Deler av datidens Stadsbygd, Rissa og Stjørna ble slått sammen til en storkommune. Dagens kommunevåpen hentyder også til kommunesammenslåingen der de tre rosene symboliserer hver sin kommunedel.
Vi har spor av menneskelig aktivitet fra tidlig i yngre steinalder, trolig for 5000- 5500 år siden. Helleristningene på Stykket i Stadsbygd (elgfigurer) vitner om ei tid da menneskene i Trøndelag ennå levde av fiske og fangst, foruten sanking av skjell, planter og røtter. |status=Tidligere kommune
Ved hjelp av navneforsking kan en temmelig sikkert slå fast at det har bodd folk i kommunen fra før vikingtid (yngre jernalder). Eksempler her er navn som ender på vin og heim: Grenne (Granvin), Dæli (Dalvin), Askjem og Solem. Trolig var det stor folketilvekst her i tidlig vikingtid, noe alle «-stad» navna vitner om: Vemundstad, Fenstad, Hermstad, Baustad, Denstad. Navneforskinga forteller oss at det alt i vikingtid var fast bosetting omtrent i de samme områdene det bor folk i dag, over tusen år seinere.
Navnet Rissa (lokal uttale: Ressa) er ikke sikkert forklart, men kan være avledet av norrønt Rissi, navn på bukta av Trondheimsfjorden (Botn) som går inn her, eller til norrønt ris – bergrygg eller verbet risa – stige. Sistnevnte betydning kan være bergryggen Blåheia som ris (stiger) opp fra fjorden. Noen navneforskere mener navnet kan ha et annet opphav, nemlig strømmen inn til Botn som riser opp og ned.
Rissa er også kjent for naturkatastrofer. Mest kjent er Rissaraset i 1978 da et kvikkleireskred tok med seg over tyve bygninger og én person, 32 år gamle Solvor Halten Eriksson, som omkom. Det er også kjent at det gikk et leireras på Dale i 1760 hvor 17 mennesker omkom.
Kultur
[rediger | rediger kilde]Ord og våpen
[rediger | rediger kilde]Utgangspunktet for kommunevåpenet er hertug Skule Bårdsson (1189-1240), som eide godset og kongsgården Rein i Rissa. Ved utgraving i Erkebispegården i Trondheim ble det funnet deler av en gravstein hvor en person er avbildet med hertugkrone/ krans. Dette antas å være Skule. Det er ut ifra dette bildet på gravsteinen motivet er hentet. Den grønne bunnfargen i kommunevåpenet symboliserer at Rissa er en primærnæringskommune, og sølvfargen på ringen og kransene hentyder til det rike sildefisket i Stjørnfjorden og Råkvåg. Våpenet hentyder også til kommunesammenslåingen hvor de tre rosene symboliserer hver sin kommunedel.
Tusenårssted
[rediger | rediger kilde]Kommunens tusenårssted er det store teateramfiet som ligger mellom Prestegårdshagen og Museet Kystens arv på Stadsbygd. Dette ble anlagt i forbindelse med at området ble valgt til tusenårssted for Rissa kommune i år 2000. De største teateroppsetningen her var dramatiseringa av Johan Bojers roman Den siste viking i 2001 og 2002, 2005, 2007, 2010, 2013 og i 2017 da forestillingen trakk 8600 tilskuere.
Friluftsliv
[rediger | rediger kilde]Rissa kommune har en meget variert natur som gir muligheter for et usedvanlig rikt friluftsliv innenfor korte avstander. Fra høyfjellsområdene i Skurven til fjæra ved fjorden er det et stort spenn i årstidsvariasjon, klima og frodighet. Her finnes fine utfartsterreng for langrenn og en alpinbakke (Haugsdalen Skisenter). Det er mange gode fiskevann og to lakseelver, Nordelva og Skauga. Langs fjorden og ved en del av vatna finnes fine badeplasser.
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]Rissa har vært arena for mange historiske begivenheter, ikke minst på kongsgården og nonneklosteret på Rein. Driftige rissværinger og staværinger (fra Stadsbygd) dro på lofotfiske med Åfjordbåter, og la grunnlaget for fylkesmuseet Kystens arv på Stadsbygda. Rundt det rike sildefisket i Stjørnfjorden vokste tettstedet Råkvåg med bryggerekka frem. I dag er det en rekke aktiviteter i Råkvåg, med museum, utstillinger, overnattingstilbud og bevertning.
- Rein kloster
- Rein kirke
- Museet Kystens Arv
- Råkvåg med bryggerekker og kystkulturmiljø
- Rissaraset
- Rissa kirke
- Stadsbygd kirke
- Hasselvika kirke
- Ramsvik kapell
- Helleristningene på Stykket
- Serberhytta Rødsjø under annen verdenskrig
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2016-02-19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=256001; Befolkning, 1. januar 2016.
- ^ Opheim, Aagot (17. juni 2016). «Rissa og Leksvik er virkelig sant». Arkivert fra originalen 1. januar 2018. Besøkt 24. juni 2016.