Rødkløver
| Rødkløver | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Trifolium pratense L. | |||
| Populærnavn | |||
| rødkløver[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | dekkfrøete planter | ||
| Klasse | tofrøbladete planter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Slekt | kløverslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
Fastlands-Norge med havområder:[2] LC — Livskraftig | |||
| Fremmedartslista: | |||
For Svalbard:[3] | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | beitemark, voller, åkerkanter, bryn, veikanter og brakkmark | ||
| Utbredelse: | naturlig utbredelse er Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika. | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Rødkløver (Trifolium pratense) er en flerårig plante i kløverslekta som er vanlig i hele Norge opp til skoggrensa. Den er også vanlig i hele Europa, og i andre deler av verden.
De trekoplete bladene, ofte med et lyst halvmåneformet merke, og den røde, runde blomsterstanden, er lett å kjenne igjen. Rødkløveren vokser vilt og finnes i flere variasjoner. En sjelden gang kan man finne «firkløver», ikke fordi den er veldig uvanlig, men heller fordi man ikke leter så nøye. Det som virkelig er mer sjelden, men like fullt mulig, er at man finner hvit rødkløver.
Fordi nektaren i blomsten er søt har den fått navn som sukkertopp, honningblomst og lignende. Den har en viktig historie som kulturplante, både fordi den er en nyttig fôrplante og fordi den har evnen til å tilføre jordsmonnet nitrogen, noe som har blitt benyttet i vekselbruk.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Rødkløver er en flerårig plante som kan bli mellom 20 og 60 cm høy.[4] Bladene er vanligvis trekoblede, det vil si at de består av tre småblader som vokser ut fra samme punkt. Hvert enkelt av småbladene kan bli mellom 1 og 5 cm lange og eggrunde til avlange i formen.[4] Et karakteristisk kjennetegn som ofte viser seg hos rødkløver, er et lysere merke på småbladene som kan minne om en halvmåne, eller en snøkledd fjelltopp. Dette merket er mindre eller fraværende hos den lignende arten skogkløver (Trifolium medium). Bladene hos rødkløver er dessuten bredere og rundere, og har et hinneaktig øreblad.[5] Øreblader er blader som vokser ut fra stengelen ved bladstilkens basis. Stengelen kan variere mye i tykkelse og lengde. Hos varieteten engrødkløver (Trifolium pratense var. pratense) er stengelen kortvokst, og omtrent 1,5 til 2,5 mm i tykkelse, mens den kan bli hul og opptil 4 mm hos dyrkede sorter.[4] Blomstringen skjer mellom mai og september og gir vanligvis rødfiolette blomster.[6] Man tenker kanskje på blomsterstanden som én blomst, men den er sammensatt av mange rørformede blomster som vokser sammen nederst, slik at blomsterhodet får den velkjente runde formen. Kronbladene i hver enkelt blomst er sammenvokst ved grunnen.[4] Frukten er en belg, omtrent like lang som begeret og inneholder mellom 1 og 4 frø.[4]
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Selv om rødkløveren finnes på alle kontinenter unntatt polene, er utbredelsen konsentrert i det vestlige Eurasia og Nord-Amerika. I USA, Australia og Japan rapporteres den som innført.[7] Den er vanlig i litt næringsrik jord, og vokser i beitemarker, voller, åkerkanter, bryn, veikanter og brakkmark. Det vitenskapelige epitetet pratense betyr «den som vokser i enga».
Underarter og varieteter
[rediger | rediger kilde]Underarten Trifolium pratense subsp. pratense er registrert i flere land i Europa, deriblant Sverige, baltiske land og sentraleuropeiske land. Varieteten engrødkløver (Trifolium pratense var. pratense)[8][4] er sjeldnere i vill tilstand, men registreres også i Europa, mest i Sentral-Europa, Sverige og Finland. Det er også registrert noen funn i Norge, Storbritannia, Spania og i andre deler av verden. Den stammer for det meste fra innførte frø i forbindelse med dyrking. I Sør-Europa har rødkløver antagelig vært dyrket siden 1300–1400-tallet, og den ble kjent i Norge omkring slutten på 1700-tallet. Den er en av de viktigste fôrvekstene i Norge. I oppslagsverk kan en varietet omtales med synonymet Trifolium pratense var. sativum under navnet fôrkløver,[4][9][8] men fôrkløver er artsdatabankens navn på Trifolium Hybridum, en annen art i kløverslekten.[10] Trifolium pratense var. villosum DC.[11] er en varietet som i hovedsak er registrert i sørøstlige deler av Frankrike. Mer enn ti sorter av rødkløver finnes på norsk offisiell sortliste, og i Europa er det registrert over to hundre sorter.[12][13]
Pollinering
[rediger | rediger kilde]Rødkløver er avhengig av krysspollinering. Det betyr at pollenet må overføres fra en annen plante. Dette gjør insekter svært viktige for at dyrking skal lykkes. Kronrørene til rødkløver er lange, noe som gjør det vanskelig for insekter med en kort tunge å rekke ned til nektaren.[14] På New Zealand rapporterer historien om stor økning i avlingen etter at humler ble innført i 1839. Også senere, i 1906, ble det innført humler for å ivareta pollineringen. Det har ikke vært mulig å påvise en klar sammenheng mellom økningen i avlingen og import av humler.[15] Noen har hevdet at bier med tunger kortere enn 10 mm ikke vil kunne pollinere blomsten, men også noen bier med kort tunge får tilgang til nektaren ved å bite huller nederst på blomsterrøret eller ved å presse seg ned i blomsterrørets åpning.[14]
Bruk
[rediger | rediger kilde]Mange arter i erteblomstfamilien, som rødkløver tilhører, inngår et symbiotisk forhold med mikroorganismer slik at de blir i stand til å utnytte nitrogen fra luften. Det kalles nitrogenfiksering, og i tilfellet med hvit- og rødkløver oppnås det ved hjelp av den nitrogenfikserende bakterien Rhizobium leguminosarum bv. trifolii.[16] Denne egenskapen fører til at disse plantene har en høy næringsverdi og sørger for at de er blant de vanligste dyrkede engvekstene. Nitrogen fra denne prosessen føres dessuten tilbake til jorden som næring. Før det ble vanlig med kunstgjødsel og andre moderne hjelpemidler i jordbruket, førte denne evnen til at den ble en viktig plante for å få mest mulig ut av jordbruket i en form for vekselbruk. Én metode som brukte kløveren på denne måten økte i popularitet i 1700-tallets England, og ble kjent som «Norfolk four-course system».[17] Den spilte en viktig rolle for befolkningsveksten i Storbritannia på 1800-tallet. En lignende bruk av kløveren spredte seg til Europa på denne tiden,[17] blant annet til Danmark omkring midten av 1700-tallet,[18] og ble etterhvert også tatt i bruk i Norge, men ikke før utpå 1800-tallet.[19] «Kløver-morgenrøden» omtales for eksempel av Henrik Wergeland i diktet «Eivindvig» der presten Dahls bruk i Eivindvik hylles for sin skjønnhet.[18]
I de spanske provinsene Lombaridia og Holland var denne bruken av kløver igang allerede mot slutten av 1500-tallet. Etter hvert nådde bruken av kløver jordbruket i England og bidro til en drastisk økning i produksjonen av mat. Dette var en viktig faktor som gjorde det mulig for landets myndigheter å gi folket mat i en turbulent tid, og kan ha bidratt til at Storbritannia kom bedre ut av krisene omkring den franske revolusjonen.[18] I dagens jordbruk dyrkes først og fremst foredlede sorter av engvekstene timotei og raigras, sammen med rødkløver og hvitkløver. Omkring 100 tonn frø til dyrking av rødkløver selges hvert år i Norge.[20]
Tradisjonell bruk
[rediger | rediger kilde]Rødkløver har i Norge blitt brukt i forbindelse med høytider, særlig til å pynte til jonsok. Derfor har den sammen med en rekke andre planter med samme formål blitt kalt for «jonsokblom». Tradisjonell barnelek som omfatter rødkløver ser ut til å ha sin opprinnelse i den tiden da frø av rødkløver ble innført til landet mot slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Det var først da den ble mer vanlig, selv om det er en mulighet at den også kan ha vært til stede i vill tilstand før den tid.[19]
Rødkløveren er nasjonalblomsten til Danmark.[21]
I folkemedisinen
[rediger | rediger kilde]Mer enn 125 kjemiske forbindelser er identifisert i rødkløverplanten. Blant noen av disse stoffene kan det nevnes flavonoider som isorhamnetin, kaempferol, quercetin og deres glykosider foruten isoflavoner som daidzein, genistein, formononetin, og biiochanin A. Det kan også nevnes kumariner, harpiks, fenolsyrer, eterisk olje, og sitosterol.[22]
Rødkløver har blitt brukt for å behandle en rekke forskjellige lidelser innen folkemedisinen. Te av rødkløver er blitt brukt for å behandle en rekke sykdommer, slik som åreforkalkning, kikhoste, blod- og underlivssykdommer, og den kunne drikkes for å fremme menstruasjon.[19] Den er også blitt brukt som appetittvekker og for å stimulere nyrer og lever. Plantens medisinske nytte i disse tilfellene er ikke dokumentert eller bekreftet av moderne vitenskap,[23] men en studie sammenlignet fem publiserte rapporter og kom til at tre av de fem viste at et isoflavon fra rødkløver kunne lette hetetokter ved overgangsalder.[24]
En generell advarsel i forbindelse med urtemedisin er å unngå overdrivelser. For eksempel kan kumarinene i rødkløver omdannes til dikumarol, et stoff med blodfortynnende virkning. Denne omdannelsen skjer ved gjæring, noe som kan finne sted under tørking. Formononetin, et stoff med østrogenlignende effekt, kan påvirke kroppens hormonbalanse.[22]
I mat
[rediger | rediger kilde]Nektaren til både hvit- og rødkløver har vært ettertraktet blant barn. Mest populær var rødkløver siden den hadde størst blomsterhode som de kunne plukke og spise. Ved å suge nektaren av blomsten kunne man få seg noe «slikkeri». Mange navn den har fått opp igjennom tiden tyder på det. For eksempel har den blitt kalt sukkertopp, sukkertust, søtknapp, søteknoll, søtetopp og honningblomster.[19] Både blomst og blader er spiselige og kan brukes i salater, eller på andre måter, for eksempel i te eller i vinlegging.[25]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Bladene med det tydelige lyse merket. -
Blomsterstanden med den vanligste fargen. -
Blomstene visnet, men faller ikke av. -
En sjelden rødkløver med hvite blomster. -
Hvitkløver (T. repens), legg merke til rundere blader. -
Skogkløver (T. medium), legg merke til smalere blader og mindre «kløvermerke». -
Øreblad ved bladstilkenes basis. -
Gjennomskåret blomsterstand
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter: Vurdering av rødkløver Trifolium pratense for Norge». Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for rødkløver Trifolium pratense som NK (NR i 2018) for Svalbard med kystsone». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023.
- ^ a b c d e f g Stenberg, Lennart; Bo, Mossberg (2018). Gyldendals store nordiske flora. s. 379, 382. ISBN 978-82-05-51139-2.
- ^ «rødkløver». i Store norske leksikon. Besøkt 26. april 2021.
- ^ «Rødkløver, hentet hos artsdatabanken.no». NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi. Arkivert fra originalen 13. mai 2021. Besøkt 26. april 2021.
- ^ «T. pratense L.». GBIF Secretariat (2021). Besøkt 28. april 2021.
- ^ a b «Trifolium pratense var. pratense». Global Biodiversity Information facility. Besøkt 26. april 2021.
- ^ «Trifolium pratense var. sativum». Kew Science. Besøkt 26. april 2021.
- ^ Rødkløver i Artsdatabanken. Besøkt 26. april 2021.
- ^ «Trifolium pratense var. villosum». Global Biodiversity Information facility. Besøkt 26. april 2021.
- ^ «Norsk offisiell sortliste 30.3.2021». Mattilsynet. Besøkt 5. mai 2021.
- ^ «Common catalogue of varieties of agricultural plant species» (PDF) (på engelsk). Europakommisjonen. Besøkt 5. mai 2021.
- ^ a b T. Palmer-Jones; I. W. Forster; P. G. Clinch (1966). «Observations on the pollination of Montgomery red clover (Trifolium pratense L.)». New Zealand Journal of Agricultural Research. 9 (3): 738–747. doi:10.1080/00288233.1966.10431563.
- ^ I. W. Forster; W. V. Hadfield (1958). «Effectiveness of honey bees and bumble bees in the pollination of Montgomery red clover». New Zealand Journal of Agricultural Research. 1 (5): 607–619. doi:10.1080/00288233.1958.10431568.
- ^ Aarnes, Halvor (2000). Planteøkofysiologi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. s. 130. ISBN 8290934211.
- ^ a b «Norfolk four-course system.». Encyclopedia Britannica. Besøkt 28. april 2021.
- ^ a b c Åsmund Bjørnstad (7. april 2021). «Raudkløver og revolusjon». Klassekampen.
- ^ a b c d Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 71, 643, 644. ISBN 8200089304.
- ^ «Utvikling av plantesorter». Graminor. Arkivert fra originalen 29. april 2021. Besøkt 29. april 2021.
- ^ «Om Danske Nasjonalsymboler». Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 3. september 2018.
- ^ a b «Urtekildens planteleksikon». Rolv Hjelmstad. Besøkt 26. april 2021.
- ^ Faarlund, Thorbjørn (1981). Legeplanter. [Oslo]: NKS-forl. s. 60. ISBN 8250801067.
- ^ Myers, S. P.; Vigar, V. (15. januar 2017). «Effects of a standardised extract of Trifolium pratense (Promensil) at a dosage of 80mg in the treatment of menopausal hot flushes: A systematic review and meta-analysis». Phytomedicine: International Journal of Phytotherapy and Phytopharmacology. 24: 141–147. ISSN 1618-095X. PMID 28160855. doi:10.1016/j.phymed.2016.12.003. Besøkt 26. april 2021.
- ^ Slipher, Beate (1997). Vilt og vakkert. Oslo: Bonytt. s. 89. ISBN 8276431089.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) rødkløver i Encyclopedia of Life
- (en) rødkløver i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rødkløver hos Artsdatabanken
- (sv) rødkløver hos Dyntaxa
- (en) rødkløver hos ITIS
- (en) rødkløver hos NCBI
- (en) rødkløver hos The International Plant Names Index
- (en) rødkløver hos Tropicos
- (en) Kategori:Trifolium pratense – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Trifolium pratense – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Trifolium pratense – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler rødkløver som Trifolium pratense med status «spiselig».
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |