Hopp til innhold

Innsbruck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innsbruck

Flagg

Våpen

LandØsterrikes flagg Østerrike
DelstatFlagget til Tirol Tirol
DistriktBydistrikt
Ligger vedInn[1]
Grunnlagt1234 (Julian)
Oppkalt etterInn
Postnummer6020
Retningsnummer0512
Areal104,91 km²[2]
Befolkning130 585 (2022)
Bef.tetthet1 244,73 innb./km²
Høyde o.h.574 meter
Nettsidewww.innsbruck.at
Kart
Innsbruck
47°16′06″N 11°23′36″Ø
Innsbruck på Commons

Innsbruck er Tirols største by og delstatens hovedstad. Den ligger ved elven Inn og er omkranset av høye fjell. Bybildet er preget av mange gotiske og barokke bygninger, siden Innsbruck ikke bare har vært residensby for Tirols grever siden 1420, men også for enkelte østerrikske erkehertug(inn)er og tysk-romerske keisere. Byens universitet ble grunnlagt i 1669.

Innsbruck er i moderne tid også kjent som et vintersportssted og har arrangert flere VM og de olympiske vinterleker to ganger (1964 og 1976).

Beliggenhet

[rediger | rediger kilde]
Gamlebyen med Goldenes Dachl (og Nordkette i bakgrunnen)

Som byens navn antyder, ligger Innsbruck (= «Inn-bro») ved elven Inn, midt i den vest–øst-gående Inndalen, der denne tar opp Wipptal fra syd. Innsbruck utgjør skillet mellom Øvre Inndal (vest for Innsbruck) og Nedre Inndal (i øst). Med sin beliggenhet er Innsbruck et knutepunkt for trafikk gjennom Alpene, med Brennerpasset mot Syd-Tirol og Italia i syd, Arlberg-, Reschen- og Fernpasset mot Sveits, Vorarlberg og Bayern i vest, og Nedre Inndal mot Bayern og Salzburg i øst. All vei- og jernbanetransport langs aksene Basel/Zürich–Wien/Beograd og München–Verona passerer derfor gjennom Innsbruck.

Av fjellene som omkranser byen, er Nordkette («nordkjeden») den mest markante. Den hører til Karwendelfjellene og utgjør med sine opptil 2637 meter høye topper et imponerende bakteppe for hele byen. Syd for Innsbruck begynner Sentral-Alpene med flere topper som når over 3500 moh. (Stubaier Alpen vest for Wipptal og Tuxer og Zillertaler Alpen øst for Wipptal). Ved inngangen til Stubaital, en sidedal til Wipptal, ruver Serles (2717 moh.), godt synlig fra Innsbruck. Stubaital og høyfjellene bak er lett tilgjengelig via en 18 km lang trikk fra byen, som heter Stubaitalbahn. Rett syd for Innsbruck, ved inngangen til Wipptal, ligger Bergisel, som huser Innsbrucks hoppbakke.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Området av dagens Innsbruck har vært bebodd i minst 3000 år, sannsynligvis mye lenger. Romerne anla en militærleir (Veldidena) som bevoktet veien fra Verona via Brennerpasset til Augsburg. På samme plass, syd i dagens byområde, ble 1138 klosteret Wilten grunnlagt. På Inns nordside lå et lite handelssted. Den første brua over Inn ble åpnet rundt 1170. Dermed oppstod Innsbruck (først nevnt som Insprucke, eller latinisert Oeni pons [«Inns bro»], i 1187), som fikk bystatus rundt år 1200. Også byens våpen viser Inn-brua. Siden byen kontrollerte (og tok seg betalt av) trafikken over Brennerpasset, ble byen snart velstående.

Hofburg (Nordkette i bakgrunnen)

Siden 1420 er Innsbruck residensbyen for grevene av Tirol, som tidligere hadde residert i Meran. Dermed skjøt byggevirksomheten fart, noe en rekke gotiske bygninger som bytårnet (Stadtturm) og hoffborgen (Hofburg) vitner om.

Flere sidelinjer av de habsburgske erkehertugene residerte i Innsbruck. I tillegg var det enkelte tysk-romerske keisere som foretrakk Innsbruck fremfor Wien, deriblant keiser Maximilian I. Under ham ble bl.a. byens kjennemerke til, den sengotiske slottsbalkongen med det gyldne taket (das goldene Dachl), og hoffkirken (Hofkirche) ble oppført i renessansestil. Mange andre av byens kirker ble bygget i barokkstil (domkirken, stiftskirken, jesuittkirken m.fl.). Rokokkobygningene i Innsbruck (bl.a. basilikaen, ombyggingen av hoffborgen) ble oppført under keiserinne Maria Theresia.

På 1800-tallet fikk Innsbruck jernbaneforbindelser til München (1858, via Kufstein), Bozen (1867, via Brennerpasset), Bregenz (1884, via Arlbergtunnelen). I 1904 fulgte Stubaitalbahn, og i 1912 forbindelsen til Garmisch-Partenkirchen via Seefeld.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]
Domkirken
  • Gamlebyen (Altstadt) med bl.a. bytårnet (Stadtturm) og det gylne taket (goldenes Dachl)
  • Maria-Theresien-Straße med bl.a. Anna-søylen (Annasäule), spitalskirken (Spitalskirche) og triumfbuen (Triumphpforte)
  • Hoffborgen (Hofburg) med park (Hofgarten) og hoffkirken (Hofkirche)
  • Stiftskirken og basilikaen i Wilten (Stift Wilten, Wiltener Basilika)
  • Domkirken (Dom zu St. Jakob)
  • Fjelldyrehagen (Alpenzoo)
  • Rundt 20 museer
  • Bergisel med olympisk og verdenscup-hoppbakke, og museum om Tirols frihetskamp i 1809
  • Slottet Ambras med historisk samling og park
  • Taubanen til Hafelekar (Nordkette, 2334 moh.)
  • Trikken til Stubaital

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Hovednæringene er bankvesen, offentlig forvaltning, transport og kommunikasjon. I enkelte bydeler drives landbruk, inkludert seterdrift. Sommer- og vinterturisme er også viktig inntektskilder.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, verkets språk tysk, GND-ID 4027096-8, besøkt 3. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Dauersiedlungsraum der Gemeinden Politischen Bezirke und Bundesländer - Gebietsstand 1.1.2018». Statistik Austria. Besøkt 10. mars 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Innsbruck&oldid=23826881»