Østerrike

Republikken Østerrike
Republik Österreich
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Land der Berge, Land am Strome (tysk)
Ligger ved		8 oppføringer Bodensjøen Neusiedler See Rhinen Donau Inn Salzach Thaya Morava
Innbyggernavn		Østerriker, østerriksk
Grunnlagt		12. november 1918
Oppkalt etter		øst
Hovedstad		Wien
Tidssone		UTC+1
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 113 83 878,99 km² 1.3 %
Vannfylt arealandel		1,7 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 94 8 979 894 (2022)
Bef.tetthet		107,06 innb./km²
HDI		0,916 (2021)
Lesekyndighet		99 % (2014)
Styreform		Republikk
President		Alexander Van der Bellen
Kansler		Karl Nehammer
Offisielt språk		Tysk
Uavhengighet fra		Det tysk-romerske riket 1156
Valuta		Euro (EUR)
Nasjonaldag		26. oktober
Nasjonalsang		Land der Berge, Land am Strome
ISO 3166-kode		AT
Toppnivådomene		.at
Landskode for telefon		+43
Landskode for mobilnett		232
Østerrike på Commons

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering. Østerrike er omgitt av land på alle sider, og grenser mot Liechtenstein og Sveits i vest, Italia og Slovenia i sør, Ungarn og Slovakia i øst, og Tyskland og Tsjekkia i nord. Hovedstaden er Wien. Østerrike har 9,1 millioner innbyggere (2023), hvorav to tredeler tilhører den romersk-katolske tro. Det offisielle språket er tysk, som snakkes i dialektiske former. Ut over det er slovensk, kroatisk og ungarsk anerkjente minoritetsspråk.

Republikken Østerrike ble dannet av restene av det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet etter første verdenskrig, og fikk sin statsforfatning i 1920. Denne ble videreført etter andre verdenskrig i 1945, hvor Den andre republikk ble dannet. Østerrike oppnådde full suverenitet med statstraktaten 15. mai 1955. Østerrike har en grunnlovsbestemt nøytralitet, og er sete for flere internasjonale organisasjoner, deriblant FN, OSSE og OPEC. Landets statsoverhode er forbundspresidenten. Forbundskansleren er regjeringssjef.

Nasjonalrådet, som har 183 medlemmer, er det direkte valgte parlamentskammer. Valgperioden er fem år. Stemmerettsalderen er 16 år, den laveste i Europa. Forbundsrådet er Østerrikes indirekte valgte parlamentskammer, hvor delstatenes lokale parlamenter, landdagene, utpeker 60 representanter. Forbundsrådet har absolutt veto i lover som griper inn i delstatenes anliggender og rettigheter.

Topografisk er Østerrike dominert av Alpene, som dekker 60 % av landet. Disse har stor betydning for Østerrikes turisme, hvor alpin skiidrett er en betydelig ervervsfaktor. Ut over dette er maskiner, kjemiske produkter, stål- og metallvarer og vin de viktigste produktene i Østerrikes samhandel med utlandet. Topografien har også hatt stor betydning for infrastrukturen, hvor bane- og veianlegg preges av det krevende terrenget ved mange broer og tunneler. Landets elver gir gode betingelser for vannkraft, som dekker to tredeler av landets energibehov. Østerrike har et rikt kulturliv, og har fostret store komponister som W.A. Mozart, Joseph Haydn, Franz Schubert, Johann Strauss og Gustav Mahler.

Naturgeografi

Hallstatt.

Foto: Andrew Bossi

Utdypende artikkel: Østerrikes geografi

Med sin posisjon i Alpene er Østerrikes vestlige og sydlige deler fjell, og Østerrike er et velkjent vintersportssted. Det høyeste fjellet er Grossglockner på 3 798 meter. Den nordlige og østlige del av landet er hovedsakelig kupert terreng. Klimaet er temperert, med kalde vintre og kjølige somre.

De viktigste byene er hovedstaden Wien (som ligger ved Donau), Graz, Linz, Salzburg, Innsbruck og Klagenfurt am Wörthersee.

Den store fjellkjeden Alpene går igjennom Østerrike, og elven Donau renner gjennom.

Demografi

Omkring ti prosent av østerrikerne er ikke av østerriksk opprinnelse,^{[trenger referanse]} flesteparten av disse er fra de omkringliggende land. En stor gruppe gjestearbeidere er også til stede i landet. Det offisielle språket tysk tales av alle. Dialektene ligner på de tyske dialekter i den sydlige del av Tyskland. I Vorarlberg og små deler av Tirol tales alemannisk, mens befolkningen i alle andre delstater taler bairisk. Tilsammen syv millioner taler mellom- eller sydbairiske dialekter.

Mer enn ¾ av østerrikerne er romersk-katolske. Andre vesentlige konfesjoner og religioner er protestantismen og islam.

Befolkningsutvikling

Befolkningsutviklingen 1960-2010 (x1000)

Den første folketellingen som kan sammenlignes med metoder anvendt i dag, fant sted i Østerrike-Ungarn i 1869-70. Folketallet var stigende innenfor det nåværende Østerrikes geografiske område fram til 1913, og økningen skyldtes i første rekke gjennom innenlandske innvandrere fra de østerriksk-ungarske kronland. Etter 1. verdenskrig var det et kortvarig tilbakefall i befolkningstallet som følge av at mange embedsmenn flyttet tilbake til sine opprinnelsesland. Den siste folketellingen før 2. verdenskrig viste et innbyggertall på 6 653 000. Etter krigen hadde man i en årrekke tilbakegang i innbyggertallet.

Et høyt fødselsoverskudd vendte utviklingen fram til 1974, da det ble nådd et nytt høydepunkt med 7 599 000 innbyggere i Østerrike. Tallet lå noenlunde stabilt fram til 1987, da en ny befolkningsvekst begynte, noe som blant annet kan tilskrives økt innvandring. I 2007 var det 8 298 923 innbyggere i Østerrike, noe som tilsvarer 1,7 % av EUs befolkning. Den gjennomsnittlige forventede levetid for kvinner var i 2006 82,7 år, og for menn 77,1 år. Barnedødeligheten var 0,36 % i 2006.

Historie

Utdypende artikkel: Østerrikes historie

Etter å ha vært erobret av romerne, hunerne, lombardere, ostrogoterne, bayrerne og frankerne, kom Østerrike under habsburgerne i det 13. århundre. Denne slekten fortsatte å regjere Østerrike inntil det 20. århundre.

Etter oppløsningen av Det tysk-romerske rike i 1806 ble Østerrike utropt som keiserrike, og den siste tysk-romerske keiser Franz II, som samtidig var erkehertug av Østerrike, konge av Böhmen, konge av Ungarn m.m., fortsatte således som keiser av dette. Østerrike kom formelt i en personalunion med kongedømmet Ungarn (som allerede hadde vært under habsburgsk styre i flere århundrer) i 1867, og unionen ble kjent som dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Denne staten ble oppdelt etter nederlaget i første verdenskrig. Ungarn trådte ut av unionen og det resterende tysktalende Østerrike ble en egen republikk, mellom 1918 og 1919 offisielt kjent Deutschösterreich. Etter at ententen gjennom Saint-Germain-traktaten nektet Østerrike å forenes med Tyskland, måtte Deutschösterreich avstå en rekke provinser, som Böhmen og Mähren, presset til å endre navnet sitt til bare Østerrike. Østerrike ble i 1938 en del av Tyskland som provinsen Ostmark, gjennom det såkalte Anschluss. Etter andre verdenskrig ble Østerrike gjenopprettet som egen stat, men var nøytralt, og tilhørte hverken øst- eller vestblokken.

Etter kommunismens sammenbrudd har Østerrike i økende grad engasjert seg i europeisk samarbeid. I 1995 ble Østerrike medlem av EU, og er fra og med 1999 også en del av den europeiske økonomiske og monetære union. Konservative politikere har fra tid til annen tatt til orde for NATO-medlemskap.

Politikk og administrasjon

Østerrike er en demokratisk forbundsrepublikk med utstrakt selvstyre til delstatene. Den østerrikske grunnloven skriver seg fra like etter første verdenskrig i 1920, og med unntak av årene under det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under annen verdenskrig og perioden under alliert okkupasjon etter krigen har Østerrike hatt samme politiske system siden grunnloven trådte i kraft.

Statsoverhode og regjering

Østerrikes statsoverhode er forbundspresidenten (tysk: Bundespräsident), som velges ved direkte valg hvert sjette år. Presidenten har etter grunnloven relativt store fullmakter, men vervet er likevel hovedsakelig seremonielt. Samme person kan kun sitte i to sammenhengende perioder.

Den østerrikske regjeringen ledes av en forbundskansler (Bundeskanzler), utpekt av presidenten. Det er i utgangspunktet intet krav at kansleren skal ha et flertall bak seg i parlamentet når hen utnevnes, men siden Østerrike har et parlamentarisme kan parlamentet vedta å kaste kansleren (og dermed også regjeringen) på et senere tidspunkt. Fra 2008 til 2016 var Werner Faymann (SPÖ) forbundskansler, etterfulgt av Christian Kern (SPÖ) til 2017. Han ble avløst av Sebastian Kurz (ÖVP), som ble utnevnt til forbundskansler to ganger inntil nå (2021): 2017 og 2020. I 2019 var det var første gang i den østerrikske republikks historie at en regjering ble felt av et mistillitsvotum: Som resultatet av Ibiza-affæren ledes regjeringen få dager av den tidligere finansministeren Hartwig Löger. Deretter fulgte regjeringen Brigitte Bierlein som konstitusjonell midlertidig løsning frem til nyvalgene i september 2019.

Regjeringsmedlemmene utpekes og eventuelt avsettes av presidenten på kanslerens anbefaling. Blant regjeringsmedlemmene er en visekansler, som er forbundskanslerens stedfortreder. Josef Pröll (ÖVP) har siden 2008 hatt dette embetet, ved siden av å også være finansminister. Dagens østerrikske regjering har sittet med makten siden desember 2008, og er en storkoalisjon mellom Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) og Österreichische Volkspartei (ÖVP).

Parlament

Den østerrikske parlamentsbygningen i Wien. Her holder både Nasjonalrådet og Forbundsrådet til.

Det østerrikske parlamentet har to kamre. Underhuset kalles Nasjonalrådet (tysk: Nationalrat), og velges hvert femte år i forholdstallsvalg. Det har 183 representanter. Siden 2007 har stemmerettsalderen vært 16 år. Østerrike har en sperregrense på fire prosent, selv om partier som kommer under denne likevel kan få inn representanter på direktemandat. Det østerrikske overhuset kalles Forbundsrådet (Bundesrat) og har 60 medlemmer. Representantene velges av delstatene, og sitter for perioder på fire til seks år. Av de to kamrene er Nasjonalrådet det med størst makt, og Forbundsrådet har kun utsettende veto.

Politiske partier

• Se Valget i Østerrike 2019

Østerrike har et flerpartisystem med et 700-talls registrerte partier. Siden 1980-tallet har det politiske livet i Østerrikes parlament blitt dominert av fire-fem partier. Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) ble dannet i 1888. Partiet er et tradisjonelt sosialdemokratisk parti med sterke bånd til fagbevegelsen (Kammer für Arbeiter und Angestellte).

Høyresidens største parti er de kristendemokratiske Österreichische Volkspartei (ÖVP). ÖVP har sammen med SPÖ dominert østerriksk politikk siden annen verdenskrig.

Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) er det største av de høyreradikale partiene i landet. Partiets kjernesaker er EU-motstand og en restriktiv asyl- og innvandringspolitikk.

Die Grünen – Die grüne Alternative er det minste partiet i Nasjonalrådet, og ledes av Werner Kogler. Dette partiet er venstreorientert med et spesielt fokus på miljøvern, samt minoritetsrettigheter og «økososiale» skattereformer.

NEOS – Das Neue Österreich er et liberalt parti som i 2012 ble til som en sammenslåing av tidligere liberale partier i Østerrike. Partiet fikk 15 seter i parlamentet i 2019.

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Østerrikes delstater

Østerrike er en forbundsrepublikk inndelt i 9 delstater (tysk: Bundesländer, entall: Bundesland). Disse delstatene deles igjen inn i distrikter (Bezirke) og statuarbyer (Statutarstädte). Distriktene er igjen delt inn i kommuner (Gemeinden). Statuarbyene er i en slags mellomposisjon mellom distriktene og kommunene, og har ansvarsområder fra begge. Delstatene har utbredt selvstyre, blant annet innenfor kulturpolitikk, helse- og sosialspørsmål, naturvern, og bygg- og planleggingspolitikk.

Delstater

Kart som viser Østerrikes delstater

#	Delstat (Bundesland)	Hovedstad	Areal (km²)	Folketall pr. 2023
1	Burgenland	Eisenstadt	3 965	301 250
2	Kärnten	Klagenfurt am Wörthersee	9 537	568 984
3	Niederösterreich	St. Pölten	19 180	1 718 373
4	Oberösterreich	Linz	11 983	1 522 825
5	Salzburg	Salzburg	7 155	568 346
6	Steiermark	Graz	16 399	1 265 198
7	Tirol	Innsbruck	12 648	771 304
8	Vorarlberg	Bregenz	2 602	406 395
9	Wien	(Wien)	415	1 982 097

Forsvars- og utenrikspolitikk

Utdypende artikkel: Österreichs Bundesheer

Leopard 2 stridsvogn i østerriksk tjeneste. Leopard 2 er hovedvåpenet i de østerrikske panserstyrkene.

Det østerrikske forsvaret er basert på verneplikt for menn. Førstegangstjenesten er på seks måneder, fulgt av åtte år i reservestyrkene. Kvinner kan avtjene verneplikt på frivillig basis. Pasifister har anledning til å heller avtjene en siviltjeneste på ni måneder.

Det østerrikske forsvaret deles inn i Streitkräfteführungskommando, Einsatzunterstützung og Kommando Führungsunterstützung. Førstnevnte er den operative biten av forsvaret, og deles igjen inn i Landstreitkräfte (landsstridskreftene), Luftstreitkräfte (luftstridskreftene), Internationale Einsätze (internasjonale operasjoner) og Spezialeinsatzkräfte (spesialstyrkene). Siden Østerrike ikke har noen kystlinje har landet heller ikke noe sjøforsvar.

I 2004 var de østerrikske forsvarsutgiftene på omtrent 0,9 % av BNP. Samlet mannskapstall er på omtrent 45 000 mann, hvorav omtrent halvparten er vernepliktige. Den formelle øverstkommanderende er Østerrikes president, men i praksis tilfaller ansvaret for den politiske kontrollen over forsvaret til forsvarsministeren.

Den østerrikske statstraktat av 1955 gjorde slutt på den allierte okkupasjonen etter annen verdenskrig. Samme år vedtok den østerrikske forbundsforsamlingen en «evigvarende nøytralitet» der de i lovs form kunngjorde at «for all fremtid vil ikke Østerrike gå inn i noen militærallianse, og vil heller ikke tillate fremmede makter å opprette baser på østerriksk jord». Siden den tid har dette vedtaket vært hjørnesteinen i Østerrikes utenrikspolitikk.

Etter Sovjetunionens fall begynte Østerrike å myke noe opp på den strenge nøytralitetslinjen, og siden 1995 har landet deltatt i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Til samme tid gikk landet inn i NATOs Partnership for Peace-program.

Østerrike spiller en aktiv rolle i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, og organisasjonens sekretariat ligger i Wien. Østerrike arbeider også aktivt innenfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Landet har vært medlem av De forente nasjoner siden desember 1955, og av Den europeiske union siden 1995. Landet tok del i eurosonen fra oppstarten i 1999.

Næringsliv

Utdypende artikkel: Østerrikes økonomi

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	322,4 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst)	3,5 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon	7,5 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006	1,7 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007	2,1 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 2006	3,38 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007	4,60 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Arbeidsløshet	4,2 %		Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008	-3,2 %		The Economist mai 2008
Handelsbalanse	1,5 mrd $		Q3 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse	12,3 mrd $	12,9 %	Q3 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse		-0,5 %	Q3 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp	- 0,68 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	37.373 US$		2005, UNDP Database

Østerrike har en velutviklet markedsøkonomi og høy levestandard (ifølge en ny OECD-studie verdens 7.-rikeste land) og er nært knyttet til Den europeiske union, og da spesielt Tyskland. Medlemskapet i EU har tiltrukket utenlandske investorer, sammen med nærheten til de nye ansøkerland. Langsom økonomisk vekst i Tyskland og resten av verden har senket veksten til 1,2 % i 2001. For å møte stigende konkurranse fra både EU og de sentraleuropeiske land, vil Østerrike behøve å styrke sin kunnskapsintensive industrier, en fortsatt deregulering av servicesektoren og lavere skatt.

Østerrikes bruttonasjonalprodukt var i 2010 på 286,2 milliarder euro, noe som ga et BNP per capita på 34 120 euro.

Bergverksdrift

Erzberg, hvor det utvinnes jernmalm

Bergverksdrift har i de siste årtier mistet en del av sin betydning. Utvinningen av bly i Bad Bleiberg i Kärnten, som kan spores helt tilbake til 800 f.Kr., er i dag nedlagt på samme måte som mange av jernmalm- og brunkullgruvene.

Land- og skogbruk

Østerrikes land- og skogbruk er kjennetegnet ved mange små bedrifter, særlig på grunn av de mange fjellbøndene. Siden 1960 er antallet bedrifter halvert, mens bedriftenes arealstørrelse i tilsvarende periode er fordoblet. Tendensen går dermed i retning av større bedrifter, men 61 % har fortsatt et dyrkingsareal på under 20 ha., mens kun 4 % har et dyrkingsareal på over 100 ha. I alt reduseres antallet bedrifter årlig med ca. 5000. Det er i dag omkring 190 000 land- og skogbruksbedrifter, hvorav knapt 40 % drives av fjellbønder.

Vin er en viktig eksportvare

Der er 1,38 millioner hektar dyrkbar mark i Østerrike, hvorav 56,3 % benyttes til kornproduksjon, 11 % til oljeplanter, 6,3 % til kløver og 1,6 % til poteter. Største kornproduserende delstat er Niederösterreich, som har 60 % av landets samlede areal for korn (ekskl. mais).

Der er drøyt 32 000 vinbønder i landet, som dyrker vindruer på 48 557 hektar hvorav 75 % går til hvitvin. Det største vinarealet ligger i Niederösterreich, som har 60 % av det samlede vindyrkningsarealet etterfulgt av Burgenland med 30 %. Vin er samtidig et viktig landbruksprodukt til eksport. Hovedimportører av vinen er med 2/3 Tyskland og deretter Sveits og USA.

Fruktproduksjonen består primært av epler, pærer, fersken, aprikos, plommer, kirsebær og valnøtter, som dyrkes på i alt 7 669 hektar. Steiermark er langt den største fruktprodusenten av delstatene.

Dyreproduksjonen består primært av svin, kveg, får og geiter. Svin står for 57 % av den samlede dyrebesetning i Østerrike, mens kveg står for 36 %.

På grunn av de små størrelsene på produsentene utsettes Østerrikes landbruk for stigende konkurransepress fra de nye EU-landene, og landet satser derfor i stigende omfang på kvalitetsprodukter, samt bio- og økologiprodukter. Med en samlet andel på knapt 10 % har Østerrike den største tetthet av økologisk drevne landbruk i EU.

Skogdrift er også en viktig næring på grunn av de store skogsarealene som leverer tre til foredling i tre- og papirindustrien. Tre eksporteres primært til det sydeuropeiske området.

Turisme

Vinterturismen har stor betydning for Østerrike

Østerrike har et meget stort nett av vandreruter

Østerrike har gode forutsetninger for turisme. Med Alpenes dominans i Østerrike er det tallrike muligheter for å dyrke alpin skiidrett. Særlig delstatene Vorarlberg, Tyrol og Salzburg tilbyr mange skiområder som er velutstyrt med gondolbaner, stol- og skiheiser. De store skiområdene i de Østerrikske alper råder over minst 50 forskjellige heisanlegg og opp til 100 km preparerte skibakker. Områdene er imidlertid ikke alltid sammenhengende, og det tilbys derfor busstransport mellom skistedene. Også i de østlige delstatene fins mange skiområder som ofte kombineres med andre vintersportsmuligheter, for eksempel med langrennsløyper, akebaner og spa. Den alpine skisporten er en viktig drivkraft for turismen i Østerrike og er en betydelig inntektskilde for landet.

For sommerturismen spiller fjellene også en stor rolle for aktiv ferie med fjellvandring og fjellklatring. Landskapet gir muligheter for andre villmarksopplevelser som rafting, rappellering, mountainbiking og paragliding. Det varme, stabile sommerværet i den sørlige og sørøstlige delen av landet gir også gode muligheter for badeferie ved de mange sjøene, f.eks. Neusiedler See og Ossiacher See. Mange sjøer oppnår ganske varme temperaturer på grunn av liten gjennomstrømning og intensiv solstråling. Også Bodensee i landets nordvestlige hjørne på grensen til Tyskland og Sveits er et populært mål for badeferie.

Storbyturismen omfatter primært Wien og de 8 delstatshovedstedene. Mer enn halvparten av storbyturistene besøker Wien, mens Salzburg og Innsbruck også er godt besøkte. Så følger Linz, Graz og Klagenfurt etterfulgt av de mindre byene Bregenz, St. Pölten og Eisenstadt. Østerrike tilbyr kulturmessig mange opplevelser på grunn av landets historisk betingede status som kulturtilbyder. En rekke musikkbegivenheter trekker hvert år et stort publikum til landet, f.eks. festspillene i Salzburg og Bregenz, som avholdes hvert år i juli og august, og Nyttårskonserten i Wiener Musikverein. Opera, klassisk musikk og kunstutstillinger utgjør en stor del av kulturtilbudet i Østerrike.

Virksomheter og handel

Østerrike har en av verdens største industrisektorer, og industrien er kjennetegnet ved å være moderne og produktiv. Virksomhetenes størrelse er primært små eller mellomstore. Virksomheter med under 10 ansatte utgjør omkring 40 %, mens virksomheter med under 100 ansatte utgjør knapt 80 %. Den største andelen av produksjonen skjer innenfor maskin- og stålindustri, bilproduksjon (for eksempel motorer og tilbehør), kjemisk industri, møbelproduksjon og til dels også elektro- og elektronikkindustrien. De gamle statlige industriene er stort sett privatisert.

Virksomheter innenfor servicesektoren utgjør i dag størstedelen av det Østerrikske næringslivet. Det er først og fremst turisme, handel og bankvirksomhet som er representert innenfor sektoren. De Østerrikske bankene nyter fortsatt fordel av den i Østerrike strenge bankkonfidensialiteten. Etter at landet ble med i EU ble anonymiteten ved alminnelige bankkonti opphevet, men det er fortsatt slik at myndigheder ikke kan få kontoopplysninger uten rettslig tillatelse.

Samhandel

Østerrikes handelsbalanseunderskudd har de siste årene blitt redusert, slik at landet i 2006 hadde et underskudd på 0,5 millioner euro. De største samhandelslandene er Tyskland, USA, Italia, Sveits, Frankrike, Tsjekkia og Ungarn, med Tyskland som det absolutt største samhandelsland. 30 % av Østerrikes samlede eksport går til Tyskland, mens 40 % av Østerrikes samlede import kommer fra nabolandet i nord.

Østerrikes samhandel med Norge er forholdsvis beskjeden. Østerrike eksporterte varer til Norge for 3 709 400 000 kr i 2010, noe som var en liten nedgang fra året før. Importen i samme periode hadde en verdi på 4 670 500 000 kr, en tredobling siden 2005. Tall fra 2008 viser at Østerrikes eksport til Norge bare sto for 1,8 % av den totale eksporten til land utenfor EU.

I forhold til den samlede handel med utlandet er de største importgruppene målt i verdi maskiner og kjøretøy, olje og gass, kjemiske og medisinske produkter, stål- og metallvarer samt klær. De største eksportgruppene målt i verdi er stål- og metallvarer, maskiner og kjøretøy, kjemiske og medisinske produkter, drikkevarer og tre.

Arbeidsløshet

I siste kvartal 2011 var det 179 000 arbeidsledige i Østerrike, 4,2 % av arbeidsstyrken.

Samfunn

Massemedia

• Pressefrihetsindeks: Rangert som nr. 26 av 139 land.

Urbanitet

Utdypende artikkel: Liste over byer i Østerrike

Schloss Schönbrunn med Wien i bakgrunnen. Dette slottet har vært på UNESCOs verdensarvliste siden 1996.

Østerrikes hovedstad og største by er Wien. Med 1,6 millioner innbyggere er denne helt klart dominerende blant østerrikske byer, og avstanden ned til Graz som nest største by med drøye 200 000 innbyggere er stor. Østerrike har totalt fem byer med mer enn 100 000 innbyggere.

I 2001 bodde omtrent 65 % av østerrikerne i urbane strøk. Det er stadig vekst i andelen østerrikere som bor i byområder, men forstedene vokser relativt sett mer enn selve byene.

Østerrikes største byer

#	By	Delstat	Innbyggertall
			1981	2001	2023
1	Wien	Wien	1 531 346	1 550 123	1 982 097
2	Graz	Steiermark	243 166	226 244	247 698
3	Linz	Oberösterreich	199 910	183 504	188 894
4	Salzburg	Salzburg	139 426	142 662	149 018
5	Innsbruck	Tirol	117 287	113 392	117 693
Kilde: Statistik Austria

Kultur

Østerrikes kultur er omfangsrik og deres bidrag på europeisk kulturkrets er enorme. Særlig har Østerrike hatt stor betydning innen musikk, film og filosofi.

Musikk

Joseph Haydn er en av Østerrikes viktigste musikalske bidrag.

Østerrikes storhetstid mellom midten av 1700-tallet og 1918 var med på å skape et sterkt musikalsk sentrum i Wien, noe som ga opphav til epoken Wienerklassisismen (ca. 1750–1820). Wienerklassisismen (også ofte omtalt som klassisismen) var særlig dominert særlig østerrikerne som Joseph Haydn, Michael Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart (født i Salzburg, da del av Det tysk-romerske rike) og Franz Schubert, i tillegg til tyske Ludwig van Beethoven.

I romantisk musikk hadde Østerrike også flere kjente komponister, som Anton Bruckner, Johann Strauss d.e., Johann Strauss d.y., Franz Lehár og Gustav Mahler. Franz Liszt var ungarsk, men født innenfor det nåværende Østerrikes grenser.

Den tredje bølgen av østerrikske kompomister var forbundet med den andre wienerskole med moderne musikk fra sent 1800-tall til omtrent Anschluss. Komponister som Arnold Schönberg. Alban Berg og Anton Webern konsentrerte seg gjerne om tolvtonemusikk og atonal musikk.

I moderne tid har Østerrike i liten grad deltatt i like stor grad i populærmusikken. Imidlertid var den elektroniske keybordisten Joe Zawinul viktig i innen internasjonal jazz. På 1980-tallet hadde Østerrike en liten oppgang innen popmusikk med Falco og Opus. Østerrike har vunnet Eurovision Song Contest to ganger: i 1966 med Udo Jürgens og «Merci, Chérie», og i 2014 med Conchita Wurst og «Rise Like a Phoenix».

Utdypende artikkel: Østerrike i Eurovision Song Contest

Østerrikes nasjonalsang, «Land der Berge, Land am Strome» («Landet ved fjellet, landet ved floden») er sannsynligvis komponet av Johann Holzer, om enn den ble funnet blant Mozarts etterlatte verk. Tidligere hadde Østerrike brukt «Gott erhalte Franz den Kaiser», komponert av Joseph Haydn, fram til 1938, om enn mellom 1918 og 1938 med annerledes tekst ettersom keiserriket var erstattet av republikk. Fra 1933 hadde Tyskland også benyttet seg av Haydns komposisjon under navnet Deutschlandlied. Dette er fortsatt (per 2014) Tysklands nasjonalsang.

Kunst

Innen kunst var Østerrike særlig store i sent 1800- og tidlig 1900-tall. Malere som Gustav Klimt, Oskar Kokoschka og Egon Schiele og arkitekten Friedensreich Hundertwasser har vært vikige innen østerriksk kunst.

Film

Skuespilleren Peter Lorre hadde stor suksess på 1930- og 40-tallet.

Østerrike har også en lang filmkultur. På 1920-tallet og fram til 1950-tallet hadde de navn som regissørene Fritz Lang, Josef von Sternberg, Fred Zinnemann og Billy Wilder og skuespilleren Peter Lorre.. Ettersom alle disse var jødiske (Langs mor hadde riktignok konvertert til katolisismen), dro samtlige fra Tyskland, der de ofte jobbet, til USA rundt 1933.

Siden denne tid har det med jevne mellomrom dukket opp anerkjente regissører og skuespillere fra Østerrike, inkludert Hedy Lamarr, Curd Jürgens, Arnold Schwarzenegger, Stefan Ruzowitzky og Christoph Waltz.

Vitenskap og humaniora

Andre kjente østerrikere inkluderer fysikerne Ludwig Boltzmann og Erwin Schrödinger, filosofen Ludwig Wittgenstein og psykiateren Sigmund Freud.

Av forfattere kan nevnes Thomas Bernhard, Elfriede Jelinek og Peter Handke og Stefan Zweig.

Den tyske diktatoren (og forfatter) Adolf Hitler var født i Østerrike.

Sport

Med sin plassering i Alpene har Østerrike fostret mange store alpinister, for eksempel Toni Sailer, Hermann Maier, Annemarie Moser-Pröll, Anita Wachter og Marcel Hirscher.

Østerrike er også med å arrangere Hoppuka hvert år.

Oppføring på UNESCO sine lister

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

• Salzburg
• Schönbrunn, palasset og parkene
• Hallstatt, Hoher Dachstein, Salzkammergut, kulturlandskap
• Semmeringbanen
• Byen Graz
• Wachau, kulturlandskap
• Fertő/Neusiedler See, kulturlandskap
• Wiens historiske sentrum
• Europas store kurbadsteder – grenseoverskridende oppføring som omfatter Baden bei Wien i Østerrike sammen med Spa i Belgia, Vichy i Frankrike, Montecatini Terme i Italia, Bath i Storbritannia, Karlovy Vary, Františkovy Lázně og Mariánské Lázně i Tsjekkia og Bad Ems, Baden-Baden og Bad Kissingen i Tyskland – 2021

• Urbøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa
• Forhistoriske pæleboliger i Alpene
• Romerrikets grenser – Donaulimes

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2012 – Schemenlaufen, karnevalet i Imst
• 2015 – Spanish Ride School Wien
• 2016 – Falkoneri
• 2018 – Blaudruck/Modrotisk/Kékfestés/Modrotlač, farging/trykking med indigofarge
• 2019 – Transhumance, sesongmessig driving av husdyr rundt Middelhavet og i alpene

Fotnoter

Type nummerering

Eksterne lenker

• (en) Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Österreich – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Statistikk og andre data om Østerrike i FN-sambandets nettsted Globalis.no

Wiktionary: Østerrike – ordbokoppføring