Allerede i Stortingsmelding 37, 1992-1993 etterlyses kunnskap om hvilke tiltak som fører til bevaring av helse og positiv helseutvikling. I Stortingsmeldingen "Resept for et sunnere Norge" (2003) slås det fast at fokus skal dreies fra en negativ tenkning om sykdomsutvikling over på en positiv tenkning om helseutvikling; fra sykdomsforskning til forskning på friskhet og velvære og faktorer som bidrar til dette.

Tradisjonell bio-medisinsk sykdomsforskning har noen begrensninger i forhold til dette årtusenets helseutfordringer. Det nye sykdomspanoramaet innebærer andre lidelser enn de rent bio-medisinske (som ved muskel-/skjelettlidelser og depresjoner/utbrenthet) og samfunnet trenger ny kunnskap om effektive strategier for å kunne ivareta folks helse. Å forhindre at folk blir syke er billigere enn å vente til de er blitt syke og så tilby intensiv medisinsk behandling. Dette gir nye utfordringer for myndigheter, helsevesen og forskere med tanke på å lage gode strategier for helsefremmende arbeid. Også andre deler av samfunnet trenger denne kunnskapen, som skole og arbeidsliv.

WHO's definisjon av helse og helsefremming er sentral for senterets arbeid: Helse blir definert som "…ikke bare frihet fra sykdom og lyte, men fullstendig legemlig, psykisk og sosialt velvære. " WHO definerer helsefremming som:

"Health promotion is the process of enabling people to increase control over, and to improve, their health. To reach a state of complete physical, mental and social well-being, an individual or group must be able to identify and to realize aspirations, to satisfy needs, and to change or cope with the environment. Health is, therefore, seen as a resource for everyday life, not the objective of living. Health is a positive concept emphasizing social and personal resources, as well as physical capacities. Therefore, health promotion is not just the responsibility of the health sector, but goes beyond healthy life-styles to well-being".

NTNU Senter for helsefremmende forskning tar sikte på å utvikle ny kunnskap som skal bidra til større målrettethet i helsefremmende arbeid. Vi skal bidra til en vitenskapelig utvikling med fokus på hva som fremmer, vedlikeholder og gjenoppretter god helse - både blant friske, blant utsatte grupper og blant mennesker som har vært utsatt for helsesvikt. Forskning på tvers av vitenskapsdisipliner og samarbeid med internasjonale forskningsinstitusjoner er nødvendig for å produsere ny kunnskap og forståelse av de ulike forholdene som trengs for å lykkes med en effektiv helsefremmingsstrategi i et komplekst samfunn med sammensatte utfordringer.

Visjon

Å utvikle betydningsfull og fremragende forskning av høy vitenskapelig kvalitet innen helsefremming, både grunnforskning og anvendt forskning. Utvikle og nyttiggjøre samarbeid med internasjonale forskningsgrupper for å fremme denne type forskning, og å produsere kunnskap som kan anvendes slik at mennesker kan få mer kontroll over, og forbedre egen helse, som igjen kan lede til et aktivt og produktivt liv og god livskvalitet.

Å ha betydningsfull og positiv innvirkning på folkehelsestrategier, helsetjenesten, helseutdanning, arbeidsliv og pasientorganisasjoner, bruke en tilnærming til helsefremming som er mer holistisk og salutogen enn bare å se på å unngå og mestre risikofaktorer.

Senteret vil inkludere følgende tre aktiviteter på sin agenda: forskning, undervisning og formidling. Senteret skal være en pådriver for å samle den kunnskapen som finnes og å produsere ny kunnskap om faktorer som virker positivt på helseutvikling og helsebevaring. Forskningsprosjektene har en salutogen tilnærming (salutogen = det som produserer helse, i motsetning til patogen – det som produserer sykdom). Senteret driver forskning på positive fysiske, psykologiske, sosiale og eksistensielle helsepåvirkninger. En viktig del av senterets virksomhet blir også å formidle kunnskap ut i samfunnet og bidra til at den kunnskap som finnes bidrar til bedre helse og livskvalitet for enkeltindivider og en samfunnsøkonomisk gevinst. Senteret vil kunne bli en pådriver og bidragsyter slik at ulike helsefagutdanninger på bachelor- og videreutdanningsnivå og forskerutdanninger på master- og doktorgradsnivå får et særlig fokus på helsefremming.