Vemork kraftstasjon fotografert i 1911, like etter at den stod ferdig.

.
Rjukanfossen i Tinn kommune.
.
Lisens: fri

Kraftutbyggingen i Rjukan henger sammen med Norsk Hydros industriutbygging i området.

Etter at Norsk Hydro var stiftet i 1905, og kunstgjødselindustrien for alvor begynte å utvikle seg, ble elva Måna (som Rjukanfossen er en del av) bygd ut i flere kraftverk. Først kom Vemork kraftverk i 1911 og Såheim kraftverk i 1915 (185 MW). Det var da foretatt regulering av Møsvatn. I 1926 stod også Frøystul kraftverk ferdig.

Vannet føres i tunnel fra Møsvatn til Frøystul og derfra til Skarsfossmagasinet, som er inntak for Vemork kraftverk. Herfra føres vannet videre i to 4,2 km lange parallelle tunneler til Vemork. Derfra går det i en 5,8 km lang tunnel til Såheim. Fallet mellom Såheim og Tinnsjø er ca. 90 meter, som i 1950-årene ble bygd ut i to stasjoner, Moflåt kraftverk og Mæl kraftverk. Det er Hydro Energi som eier disse kraftverkene.

Mår kraftverk fra 1948 nytter vann fra to av Tinnsjøens tilløp fra nordvest, Gøyst og Mår. Mår kraftverk eies av Statkraft AS.

Navnet er etter Rjukanfossen; Rjukan, av norrønt Rjúkandi, 'den rykende'.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg