Pierre Boulez – Store norske leksikon

Faktaboks

Pierre Boulez

Uttale: bulˈez
Født: 26. mars 1925, Montbrison, Loire
Død: 5. januar 2016, Baden-Baden

Pierre Boulez var en fransk komponist og dirigent. Han ble utdannet ved konservatoriet i Paris, hos blant andre Olivier Messiaen og René Leibowitz. Fra midten av 1950-årene fikk han et navn internasjonalt som en av de førende avantgarde-komponistene. Gjennom omfattende pedagogisk virksomhet øvde han stor innflytelse på mange yngre komponister. Fra midten av 1970-tallet ble han leder av instituttet for forskning og koordinering av akustikk og musikk (I.R.C.A.M.) i Paris.

Siden 1960-årene hadde Boulez en stor karriere som dirigent: I 1971–1974 var han sjefdirigent for BBC Symfoniorkester og i 1971–1978 for New York-filharmonien. Spesielt må nevnes hans innsats for fremføring av 1900-tallsmusikk.

Boulez som komponist

Hans utvikling gjenspeiler de viktigste nye stilretningene etter andre verdenskrig, fra seriell musikk og kombinasjon av serielle og improvisatoriske elementer til aleatorisk musikk. Han utviklet nye klanglige valører på tradisjonelle instrumenter, ikke minst på klaver, som han selv var en fremragende utøver på, og tok i bruk elektronisk og konkret musikk.

I den omfattende verklisten fremheves tre klaversonater (1946, 1948, 1956), Le soleil des eaux (sang med orkester, 1948–1958), Structures (to klaverer, to deler 1952, 1961), Le Marteau sans maître (altstemme og seks instrumenter, 1954), Pli selon pli (sopranstemme og orkester, 1958–1962) og Domaines (klarinett og seks instrumentgrupper, 1969). Flere av de ovennevnte verkene har undergått omarbeidelser av komponisten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Boulez snakker om sin egen musikk på Universal Editions YouTube-kanal.
Boulez og Alain Connes i samtale på IRCAMs YouTube-kanal. Samtalen foregår på fransk (uten undertekst).
En lettfattelig innføring i Boulez' musikk av Tom Service i The Guardian.

Litteratur

Boulez, Pierre og Jean Vermeil. (1996). Conversations with Boulez : thoughts on conducting. Amadeus Press.
Boulez, Pierre & John Cage: The Boulez-Cage correspondence, ed. by Jean-Jacques Nattiez, 1993
Di Pietro, Rocco. (2001). Dialogues with Boulez. Scarecrow Press.
Goldman, Jonathan. (2011). The Musical Language of Pierre Boulez: Writings and Compositions. Cambridge University Press.
Gulbrandsen, Erling E. (1996). Tradisjon og tradisjonsbrudd. En studie i Pierre Boulez: Pli selon pli – portrait de Mallarmé. Universitetsforlaget.
Jameux, Dominique: Pierre Boulez, 1991
Nattiez, Jean-Jacques (red.). (1993). The Boulez-Cage correspondence. Cambridge University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Internasjonale klassiske komponister og verker 1950–2000

Tore Simonsen

Professor emeritus, Norges musikkhøgskole