Foreldre: Sorenskriverfullmektig Jacob Andreas Krum (1781–1847) og Mette Helene Heiberg Schriver (1790–1835).
Gift 1) 1859 med Betzy Chatarine Haabjørn (1822–71), datter av James Christian Haabjørn og Dorothea Hennum; 2) 1872 med Ragnhild Olsen (f. 1847), datter av Johannes Olsen og Anne Arensdatter.
Hans Krum var en norsk fotograf og en foregangsperson innen norsk fagfotografi fra begynnelsen av 1850-årene. Ved siden av sitt virke som portrettfotograf, hovedsakelig i Trondheim, utmerket han seg med sine by- og landskapsprospekter. Prospektene fikk stor betydning og var med på å forme begrepet om norsk natur slik dette ble meislet ut både for å dekke de hjemlige behov og for å lokke den voksende skare turister.
Krum var også en ivrig forkjemper for fotografenes rettigheter.
Krum vokste opp på Vestlandet, men oppholdt seg deretter mange år i utlandet, blant annet i København og Tyskland hvor han trolig lærte seg daguerreotypikunsten, som hadde bitt oppfunnet av Louis Daguerre i 1839. Krum dukket første gang opp i kildene som daguerreotypist i Tromsø i 1851 og var dermed en av de første som fotograferte i Nord-Norge. Året etter portretterte han i Bergen, og i 1853 i Trondheim hvor han slo seg ned.
Krums atelier lå først i Munkhaugveita 3. I 1865 flyttet han inn i nye lokaler i Nordre gate 6. 1907 ble «Krumgården» overtatt av fotograf Schrøder, som holdt til på denne adressen fram til 2015.
Ved overgangen til våtplateter rundt 1860 ble det mulig å kopiere et ubegrenset antall kopier fra negativene, noe som resulterte i et oppsving for fotografyrket. Prisen på portretter ble betydelig billigere og åpnet for nye kundegrupper samtidig som et nytt marked åpnet seg: prospektbilder. Krum utviklet i 1860-årene en prospektserie med vekt på motiver fra Trondheim og nordover.
Krum var sammen med Marcus Selmer i Bergen og Per Adolf Thorén i Christiania de toneangivende innen første generasjon norske landskapsfotografer.
Sammen med bergensfotografen Marcus Selmer og christianiafotografen Per Adolf Thorén var han toneangivende innen det vi kan kalle første generasjon norske landskapsfotografer, som allerede i første halvdel av 1860-årene hadde dokumentert store deler av landet.
I 1860-årene økte konkurransen med overetablering og konkurser som følge. Dette aktualiserte spørsmålet om en regulering av yrket og et lovmessig vern av fotografenes produkter. Hans Krum var en av fire toneangivende trondhjemsfotografer som i 1865 appellerte til sin lokale stortingsmann om å bedre fagets lovmessige vern. Initiativet var bakgrunnen til fotografiloven av 12. mai 1877, som var den første av sitt slag i Norge.
Dette initiativet var også det første eksempelet i Norge på at norske fotografer opptrådte samlet og organisert profesjonsmessig. I dette første nordafjelske fagmiljøet spilte Krum en sentral rolle. Historisk går det en direkte linje fra dette miljøet til etableringen av den første organisasjonen for fagfotografer utenfor Christiania: Nordenfjeldske Fotografers Krets i cirka 1910, og senere den første norske fagskolen for fotografi i Trondheim i 1920-årene.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.