Gdansk

Gdańsk var tidligere kjent for sine arkitektoniske minnesmerker. Etter de store ødeleggelsene under andre verdenskrig, da 90 prosent av byen ble rasert, er de fleste bygg i dag gjenreist. Dette gjelder blant annet Gamlebyen (Stare Miasto) med sine gavlhus fra 1500–1700-tallet og smale, krokete gater, og det vakre og imponerende Langtorget (Długi Targ). Ved vestsiden av Langtorget er Den gylne port (Złota Brama) fra 1612. Ved østsiden leder Den grønne port (Brama Zielona), som ble bygd på 1560-tallet, til havnefronten ved elven Motława. Her er blant annet Gdańsk-kranen (Źuraw Gdański) fra midten av 15. århundre. På motsatt side av elven ligger museumsskipet SS Sołdek.

Den rikt utsmykkede Mariakirken, som ble bygd i 1343–1502, ble for en stor del ødelagt i 1945. Med en lengde på 105 meter, bredde på 66 meter og tårnhøyde på 78 meter er Mariakirken en av de største kirkene i Europa. Byen har også mange andre prektige kirkebygg, herunder Oliwa-katedralen fra 1594. I denne katedralen arrangeres det nesten daglig en 20-minutters orgelkonsert.

Gdańsk omtales første gang i 980 og ble hansaby på 1200-tallet. I 1308 ble den erobret av Den tyske orden. Fra 1300-tallet og fram til 1945 ble byen oftest omtalt under sitt tyske navn, Danzig. Etter at polakkene under Kasimir 4. gjenerobret byen i 1466, vokste den kraftig og var under renessansen den mest velstående havnebyen ved Østersjøen. Med 77 000 innbyggere hadde Gdansk i 1754 større innbyggertall enn noen annen by i Øst-Europa.

I 1793 ble Danzig innlemmet i Preussen. Byen fikk fristatus i 1807, men ble etter Wienkongressen i 1815 en del av Vest-Preussen. Etter Versailles-traktaten ble Danzig fra 1919 til 1939 igjen en «fri by» under Folkeforbundets overhøyhet, i tollunion med Polen. Befolkningen var imidlertid 96 prosent tyskere, og Adolf Hitler forlangte i 1938 at byen skulle innlemmes i Tyskland.

Andre verdenskrig begynte 1. september 1939 med et tysk angrep på den polske garnisonen på halvøyen Westerplatte, sju kilometer nord for bykjernen. I løpet av krigsårene ble størstedelen av den polske befolkningen i byen deportert, og den jødiske befolkningen, som allerede i 1930-årene hadde blitt forfulgt, ble sendt til konsentrasjonsleirer og drept. Mot slutten av mars 1945 ble byen trukket inn i kampene om Øst-Pommern, og etter harde kamper erobret av Den røde armé. Det meste av byens gamle sentrumsbebyggelse ble lagt i ruiner. Etter fredsslutningen ble størstedelen av den gjenværende tyske befolkningen fordrevet.

34 kilometer øst for Gdansk lå konsentrasjonsleiren Stutthof. Under andre verdenskrig ble 271 norske politimenn sendt til denne leiren, som ble frigjort 25. april 1945.

I mars 2017 ble det i Gdansk åpnet et nytt museum for andre verdenskrig.

Etter 1945 har byen vært under Polen. Gdańsk var i etterkrigstiden åsted for politiske og sosiale uroligheter, blant annet i 1956 og 1970. I desember 1970 ble minst 42 personer drept og minst 1000 personer skadet av polske soldater og polsk politi, da de demonstrerte i Gdansk, Gdynia, Szczecin og Elbląg mot økte matvarepriser. Et 42 meter høyt monument (tre kors med ankere) – Monumentet over falne skipsverftsarbeidere – ble avduket 16. desember 1980 til minne om arbeiderne som ble drept under disse demonstrasjonene utenfor verftet.

Leninverftet ble i 1980 utgangspunkt for hendelsene som førte til stiftelsen av den frie fagbevegelsen Solidaritet under ledelse av Lech Wałęsa. I august 2014 åpnet Europeisk Solidaritetssenter. Det er et moderne museum med en permanent utstilling som viser Solidaritets historie.

• Polens geografi
• Polens historie
• Polen
• Polens historie etter 1989
• Fylker i Polen
• Økonomi og næringsliv i Polen
• Solidaritet

• Statistics Poland