Etterstad

Etterstadsletta ble i 1795–1881 benyttet som ekserserplass for Hæren, som her hadde sine årlige øvelser for avdelinger fra byens omland. Kong Karl Johan sammenkalte svenske og norske tropper, 6000 mann, til den såkalte «lystleir» på Etterstad i 1821 for å demonstrere sin misnøye med Stortingets behandling av gjeldsoppgjøret med Danmark.

Kolonihage ble anlagt her i 1908. I 1910 holdt den svenske flypioneren friherre Carl Cederström flyoppvisning på Etterstadsletta. Her var det også en travbane som ble brukt før Bjerkebanen sto ferdig i 1928.

Under andre verdenskrig var det en brakkeleir for Wehrmacht, samt en fangeleir for sovjetrussiske krigsfanger, på Etterstadsletta. Militærleiren lå nordøst på sletta, fangeleiren i sørvest, i nærheten av der Helsfyr T-banestasjon er nå. Krigsfangene ble brukt til ulike typer arbeid, blant annet lasting og lossing på havna. Brakkeleirene ble revet i årene etter krigen. Etterstad hadde sporveisforbindelse til 1967. I 1926–1937 var det omstigning mellom forstadsbanen Østensjøbanen og bytrikken på Etterstad.

Det var bygningsarbeidernes selskap, Bygningsarbeidernes boligproduksjon, som bygde det første bygget som OBOS overtok i 1931. Med sine mange leiligheter og moderne standard vakte det oppsikt i samtiden. Det lå den gang i Aker kommune. Etter at Etterstad ble innlemmet i Oslo i 1946, startet utbyggingen av boliger i området. Brakkene som sto igjen etter krigen, ble en tid brukt til innkvartering av husville. Den store utbyggingen med blokker og høyhus kom i gang fra rundt 1950. Veien Etterstadsletta er lagt som en ringvei med stikkveier inn mot et parkdrag som går nordøst–sørvest i området. Det kom terrasseblokkbebyggelse fra midten av 1980-årene.

Navnet kommer av norrønt Eitilsstaðir, sammensatt av mannsnavnet Eitill, og stað.

• Oslo