Borgarting

Borgarting er et av middelalderens lagting. De øvrige lagtingene var Gulating, Frostating og Eidsivating.

Navnet Borgarting brukes fortsatt om lagdømmet som gjelder for Oslo, Østfold, Buskerud og deler av Akershus; Borgarting lagmannsrett.

I middelalderen

Borgarting fikk sitt navn fra tingstedet i Borg (nå Sarpsborg) og ble opprettet en gang før 1164. I 1164 kom Grenland og Telemark med i lagdømmet. Borgartinget omfattet kystdistriktene fra landets østgrense ved Gøta elv til det nåværende Risør.

Rettsreglene som gjaldt for det gamle Borgarting var Borgartingsloven. Av den opprinnelige Borgartingsloven er bare kristenretten bevart. Den er trykt i 1. bind av Norges gamle love, utgitt i 1846. Borgartingsloven ble avløst da Magnus Lagabøtes landslov trådte i kraft i 1274.

I moderne tid

Borgarting var i de første årene etter ikraftsettingen av straffeprosessloven av 1887 en selvstendig lagmannsrett, men ble i 1892 føyd sammen med Agder til Borgarting og Agder lagdømme. I 1936 ble Borgarting og Agder lagdømme delt mellom Eidsivating lagdømme og Agder lagdømme. I 1995 ble Eidsivating lagdømme delt i Borgarting lagdømme (sete i Oslo) og Eidsivating lagdømme (sete i Hamar).

Les mer i Store norske leksikon

Fagansvarlig for Nordisk rettshistorie i middelalderen

Brage Thunestvedt Hatløy
Postdoktor, Universitetet i Bergen