"Mini-voksne"?

Kronologisk versus biologisk alder

Både kronologisk og biologisk alder er viktige å ta hensyn til med tanke på utvikling og prestasjon i idrett.

La oss forklare:

Kronologisk alder

To 13-årige utøvere er født i samme år, men den ene utøveren er født i januar og den andre i desember. Det betyr at det skiller nesten 1 år i kronologisk alder mellom de to. Ofte ser vi at de som er født tidlig på året kan ha en fysiologisk fordel fordi de har kommet noe lenger i sin modning og vekst - eksempelvis løper de fortere og hopper høyere enn sine venner født sent på året. Dette kommer simpelthen av at de som er født tidlig på året er mer utviklet enn de som er født sent på året - noe som ofte omtales som en relativ alderseffekt.

Biologisk alder

Barn og unge modnes og utvikles til svært ulik tid og i svært ulikt tempo. Det er også store forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder pubertet, vekst og modning. Gjennomsnittsalder for pubertetsstart hos jenter i Norge er rundt 10 års alder, hos gutter ca. 2 år senere. Men her er det også store variasjoner, og det viktigste er at du vet at det kan være store forskjeller mellom unge som er født samme år. Faktisk ser vi at innenfor samme årskull kan det være en forskjell i biologisk modning på opptil 5 år!! Fordi denne biologiske modningen handler om å utvikle kroppsdimensjoner, kroppssammensetning og kropps-proporsjoner, vil dette også ha mye å si for idrettsutvikling og -prestasjon i ungdomsårene.

Kort om puberteten

Hormoner

Det som i stor grad igangsetter og påvirker vekst, modning og utvikling gjennom puberteten er hormonene.
Hormoner er på en måte kroppens «postbud» og jobber gjennom å sende signaler til hele kroppen for å løse ulike oppgaver. Det finnes mange forskjellige hormoner, men de viktigste å vite noe om når det gjelder puberten er kjønnshormonene og veksthormonene. Både kjønnshormoner og veksthormoner «eksploderer» i puberteten, når utskillelsen av disse til blodet øker voldsomt. Dette påvirker både hjerne, skjelett, muskulatur og sener. Resultatet er en kropp i full ombygging!

Pubertet

I begynnelsen av puberteten inntrer det vi kaller for «vekstspurten». Det er i denne fasen at ungdommene vokser raskest. For jenter starter vekstspurten rundt 11 års alderen, mens guttene starter vekstspurten noe senere (i 13 års alderen). Vekstspurten varer i snitt i ca. 2 år, uavhengig av kjønn.

Skjelettet vokser masse i denne perioden og raskere enn musklene og senene. Armer og bein vokser først, før resten av kroppen. Dette gjør ungdommene naturlig litt mer klumsete i perioden og prestasjonsutviklingen kan stoppe opp, eller til og med bli dårligere i en periode. Det er fint å vite at dette er helt naturlig – og til og med mest vanlig.

Skjelettet

Ungdommer er spesielt utsatt for å bruddskader når de vokser mye fordi:

1) Skjelettet  i armer og bein øker i lengdevekst før breddevekst

2) Skjelettet har også forbigående redusert bentetthet fordi benmineraliseringen (produksjon av nytt bein i skjelettet) kan henge noe etter den økte lengdeveksten (til tross for at det generelt er økt beinmineralisering i puberteten).

3) Vekstsonene i skjelettet er spesielt sårbare og skadeutsatte, fordi de består av brusk og ikke bein. 

God ernæringsstatus er kjempeviktig for normal beinutvikling. Særlig kalk og vitamin D må fylles på kontinuerlig og tilstrekkelig gjennom hele puberteten og alle ungdomsårene. Vi bygger aller mest bein gjennom puberteten, og særlig for jenter er dette viktig å huske på, for å redusere risiko for beinskjørhet eller tretthetsbrudd. Gå inn på Sunn Idrett sine sider for å lære mer om hvordan du kan spise nok og smart for å holde deg frisk og sterk. 

Muskler og sener

Puberteten er en sårbar berg- og dalbane på mange områder. Før puberteten er det små forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder prestasjonsutvikling og fysisk prestasjonsevne. Under og etter puberteten endrer dette seg, og forskjellene mellom gutter og jenter øker både når det gjelder styrke, utholdenhet og spenst. Guttene får en kraftig økning i kjønnshormonet testosteron, og opplever av denne grunn gjerne en rask forbedring i prestasjon som kommer av økning i muskelmasse. Dette fører også til at sener og leddbånd utsettes for mere stress i perioden – da disse ikke utvikles like raskt, og samtidig utsettes for større belastning som resultat av både økt muskelmasse og økt lengdevekst.  Jentene opplever typisk redusert styrke, men denne er relativ. Det betyr egentlig ikke at de blir svakere, men at de gjennom puberteten får en naturlig økning i fettmasse og blir tyngre. Dette kommer av høyere nivåer av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. I denne perioden er det krevende å opprettholde samme grad og form for belastning som tidligere. Treningen bør tilpasses kroppslig utvikling og det kan være lurt å differensiere mer mellom gutter og jenter. Ekstra fokus på styrketrening, stabilitet, teknikk og motorikk kan bidra til at styrke utvikles parallelt med økning i kroppsvekt, men samtidig at sener og muskulatur belastes mer skånsomt. God teknikk i utførelse og gradvis progresjon i belastning er en nøkkel for å redusere skaderisiko, som vi vet er særlig høy under puberteten, og spesielt hos jenter.

Hjernen

Hjernen utvikles hele livet, også under puberteten. Da skjer det en større «ombygging», for å enda bedre tilpasse seg hver enkelt av oss og de livene vi lever. De ulike delene av hjernen utvikles i ulike tempo, og til ulik tid. Typisk tidlige forandringer og tilpasninger i tenåringshjernen skjer i den delen av hjernen som styrer bevegelse og motorikk. Dette gir gode forutsetninger for å øve på å drille ulike bevegelser og teknikk fra tidlig pubertet. Dette er også grunnen til at det er viktig å tenke på å øve på ulike skadeforebyggende bevegelser fra tidlig alder. Helt enkelt sagt så er tenårene en svært nyttig tid å lære seg ferdigheter du vil ha bruk for resten av livet. Dette er det smart å utnytte når det gjelder idrettslig prestasjonsutvikling – nevromotorisk læring fra tidlig pubertet er nyttig og utvikling av tekniske, taktiske og nevromotoriske ferdigheter er det derfor hensiktsmessig å øve på allerede fra tidlig pubertet grunnet disse tidlige forandringene i hjernen.

Andre typiske pubertets-forandringer i hjernen  handler blant annet som evnen til å tenke rasjonelt. Som mange erfarer, ungdomshjerne styres gjerne mer av emosjoner og følelser enn av rasjonell tankegang. Og det at ungdom er nettopp mer følelsesstyrte og impulsive, skyldes at frontallappen ikke er ferdig utviklet før godt inn i 20-årene!! Frontallappen styrer blant annet konsekvens-tankegang, evnen til planlegging og dermed også evnen til å motstå fristelser. Det betyr at når man er ungdom så har man hverken forutsetninger for eller verktøy til å tenke og vurdere alle situasjoner på lik linje med slik en voksen person ville gjort, rett og slett fordi den delen av hjernen som er dirigenten for «det fornuftige» og som skal være med å ta disse avgjørelsene, ikke er ferdig utviklet. Kanskje er det også derfor mange unge utøvere er mer risiko-villige, og mindre opptatt av mulige negative konsekvenser? Og kanskje er dette også en medvirkende årsak til at ungdom har en økt skaderisiko, både generelt og i idrett?

Du kan lese mer om vekst og utvikling og få Olympiatoppens praktiske råd for utvikling av unge utøvere her.

Kilder 

Podcast: 

Vekst, modning og skaderisiko hos unge idrettsutøvere

Bøker:

Bruksanvisning for tenåringskroppen; OA. Sivertsen

Den kvinnelige idrettsutøveren; Sandbakk; Strøm Solli; Staff