Hopp til innhold

taka

Fra Wiktionary
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Norsk

Substantiv

taka

  1. bestemt flertall av tak

Verb

taka (nynorsk)

  1. Å leggja noko under eigen kontroll, tileigna seg
    Eg tok ein pinne.
    Eg tek styringa.
    Eg tok ordet.
    Han tok hatten sin og gjekk.
    Dei har teke landet frå oss.

Andre former

  • ta (bokmål/riksmål/nynorsk)
  • take (nynorsk)

Etymologi

Frå norrønt taka.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å ta tek tok har teke  , ta ta (nynorsk)
å ta tar tok har tatt  , ta ta (nynorsk)
å take tek tok har teke  , take tak (nynorsk)
å taka  , taka (nynorsk)

Synonymer

gripe, fatte, tilegne

Omsetjingar


Norrønt

Verb

taka

  1. ta / take / taka