Hopp til innhold

kvie

Fra Wiktionary
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Norsk

Verb

kvie seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. ha motvilje mot, vegre seg

Etymologi

Fra norrønt kvíða

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (variabel)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å kvie kvier kvia har kvia kvi kviende kvies (bokmål)


å kvie kvier kviet har kviet kvi kviende kvies (bokmål/riksmål)
å kvi kvir kvidde har kvidd kvi kviende kvies (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

Substantiv

kvie m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. ku

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Oversettelser