forte
Norsk
Substantiv
forte seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- skynde seg
Synonymer
(skynde seg) skynde seg, raske på, få ræva i gir
Etymologi
Fra fort.
Uttale
IPA: [fo`rtə]
Grammatikk
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å forte, forta | fortar | forta | har forta | fort, forte, forta | fortande | fortast | (nynorsk)
|
å forte | forter | forta | har forta | fort | fortende | fortes | (bokmål)
|
å forte | forter | fortet | har fortet | fort | fortende | fortes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
skynde seg
Interlingua
Adjektiv
forte