borg

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Norsk

Substantiv

borg m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

Type festningsverk, ofte befestet med murer og tårn, betegnelse spesielt brukt om denne type bygninger fra europeisk middelalder.
(foreldet) Kjøp av en vare mot utsatt betaling; bruke sin eiendom som pant ell. bevis for betalingsdyktighet; krita

Etymologi

Fra norrønt borg, trolig beslektet med berg

Beslektede termer

borger, borgar

Avledede termer

borgruin

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei borg	borga	borger	borgene	(bokmål/nynorsk)
en borg	borgen	borger	borgene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

festningsverk

engelsk: castle en(en)
fransk: château-fort fr(fr) m

svensk: borg sv(sv) c

Svensk

Substantiv

borg c

borg