Hopp til innhold

bane

Fra Wiktionary

Norsk

Substantiv 1

bane m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Fastsatt rute (vei, spor) for noe.
  2. Idrettsplass, område for utøvelse av sport.
  3. (fysikk) Den ruten et legeme følger, gitt av fysikkens lover; både om himmellegemers og andre legemers bevegelser.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bane banen baner banene (bokmål/riksmål)
ein bane banen banar banane (nynorsk)
ei bane bana baner banene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

fil

Oversettelser

Substantiv 2

bane m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Død, dødsfall, det at en dør.
  2. Det som feller en og forårsaker dødsfallet, gjør at en dør

Etymologi

Fra norrønt bani, fra urgermansk *banô; kognat med med gammelhøytysk bano («død») og med islandsk bani («bane», «død»).

Avledede termer

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bane banen banar banane (nynorsk)
bane banen baner banene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Verb

bane eller bane seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å brøyte, rydde seg frem
    Jeg bante meg frem i snøføyken.