begynnelse

Norsk

Substantiv

begynnelse m (bokmål), c (riksmål)

1. den første delen av noe som fortsetter

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
begynnelse	begynnelsen	begynnelser	begynnelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• start

Antonymer

• slutt

Oversettelser

engelsk: beginning en(en)

svensk: början sv(sv) tysk: Anfang de(de) m