bane

Norsk

Substantiv

bane m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Fastsatt rute (vei, spor) for noe.
2. Idrettsplass, område for utøvelse av sport.
3. (fysikk) Den ruten et legeme følger, gitt av fysikkens lover; både om himmellegers og andre legemers bevegelser.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bane	banen	banar	banane	(nynorsk)
bane	banen	baner	banene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

fil

Oversettelser

rute

dansk: bane da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: bana sv(sv) c, rutt sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

idrettsplass

dansk: bane da(da) c engelsk: ground en(en), pitch en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

fysikk

dansk: bane da(da) c engelsk: orbit en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: orbite fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: bana sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Substantiv

bane m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Død, dødsfall, det at en dør.
2. Det som feller en og forårsaker dødsfallet, gjør at en dør

Etymologi

Fra norrønt bani, fra urgermansk banô; kognat med med gammelhøtysk bano («død») og med islandsk bani («bane», «død»).

Avledede termer

• banesår

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein bane	banen	banar	banane	(nynorsk)
bane	banen	baner	banene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

årsak til undergang

dansk: bane da(da) c engelsk: bane en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: bane sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Verb

bane eller bane seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. å brøyte, rydde seg frem

   Jeg bante meg frem i snøføyken.