Buteonini
Buteonini | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Buteonini Vigors, 1824 | |||
Populærnavn | |||
(våker og nære allierte) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Haukefugler | ||
Familie | Haukefamilien | ||
Underfamilie | Buteoninae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 62 | ||
Habitat: | terrestrisk, mangfoldig | ||
Utbredelse: | tilnærmet kosmopolitisk | ||
Inndelt i | |||
|
Buteonini (våker og nære allierte) er et tribus i underfamilien Buteoninae (glenter, havørner og våker), som inngår i haukefamilien (Accipitridae). Taxonomy in Flux regner med 62 arter fordelt i 15 slekter,[1] men verken slekts- eller artsspørsmålet regnes som avklart.
Biologi
[rediger | rediger kilde]Artene i denne gruppen kjennetegnes ved middels stor størrelse og brede vinger. De forveksles ofte med ørner, men skiller seg fra disse gjennom mindre størrelse og kortere vinger. De fleste artene er trekkfugler.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen av Buteonini følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017).[1] Den er imidlertid kontroversiell og må regnes som uavklart. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3] Norske navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige i påvente av offisielle beskrivelser.
- Accipitridae, haukefamilien
- Elaninae, (elanineglenter)
- Gypaetinae, (afrikanske gribber og klatrehauker)
- Perninae, (bazaer og vepsevåker)
- Gypinae, (åtselgribber)
- Circaetinae, slangeørner
- Lophospizinae
- Harpiinae,[4] (harpyørner) (4 arter)
- Aquilinae, (sanne ørner)
- Accipitrinae, hauker
- Buteoninae, (glenter, havørner og våker)
- Harpagini
- Milvini, (havørner og glenter)
- Buteonini, (våker og nære allierte), 15 slekter, 62 arter
- Butastur, 4 arter
- B. rufipennis, gresshoppevåk
- B. teesa, hvitøyevåk
- B. liventer, rustvingevåk
- B. indicus, gråkinnvåk
- Ictinia, 2 arter[4]
- I. mississippiensis, mississippiglente
- I. plumbea, blyglente
- Busarellus, monotypisk
- B. nigricollis, fiskevåk
- Geranospiza, monotypisk
- G. caerulescens, tranevåk
- Rostrhamus, monotypisk[4]
- R. sociabilis, snegleglente
- Helicolestes, monotypisk
- H. hamatus, smalnebbglente
- Cryptoleucopteryx, monotypisk
- C. plumbea, blyvåk
- Buteogallus, 9 arter
- B. schistaceus, skifervåk
- B. aequinoctialis, krabbevåk
- B. anthracinus, kullvåk
- B. gundlachii, koksvåk
- B. meriodionalis, kanelvåk
- B. lacernulatus, hvithodevåk
- B. urubitinga, svartvåk
- B. solitarius, tåkevåk
- B. coronatus, toppvåk
- Morphnarchus, monotypisk
- M. princeps, prinsevåk
- Rupornis, monotypisk
- R. magnirostris, veivåk
- Parabuteo, 2 arter
- P. unicinctus, kaktusvåk
- P. leucorrhous, hvitgumpvåk
- Geranoaetus, 3 arter
- G. albicaudatus, hvithalevåk
- G. polyosoma, andesvåk
- G. melanoleucus, høvdingvåk
- Pseudastur, 3 arter
- P. occidentalis, ecuadorvåk
- P. albicollis, hvitvåk
- P. polionotus, kuttevåk
- Leucopternis, 3 arter
- L. semiplumbeus, galenavåk
- L. melanops, maskevåk
- L. kuhli, hvitbrynvåk
- Buteo (sanne våker), 29 arter
- B. plagiatus, gråvåk
- B. nitidus, (grålinjevåk)
- B. lineatus, rødvingevåk
- B. ridgwayi, hispaniolavåk
- B. platypterus, bredvingevåk
- B. solitarius, hawaiivåk
- B. albigula, hvitstrupevåk
- B. brachyurus, korthalevåk
- B. galapagoensis, galapagosvåk
- B. swainsoni, prærievåk
- B. albonotatus, båndhalevåk
- B. jamaicensis, rødhalevåk
- B. ventralis, patagoniavåk
- B. lagopus, fjellvåk
- B. regalis, kongevåk
- B. brachypterus, madagaskarvåk
- B. archeri, somalivåk
- B. auguralis, brunhodevåk
- B. augur, augurvåk
- B. rufofuscus, sjakalvåk
- B. japonicus, (japanvåk)
- B. hemilasius, mongolvåk
- B. refectus, (himalayvåk, himalayavåk), tidvis B. burmanicus
- B. oreophilus, flekkvåk
- B. buteo, musvåk
- B. trizonatus, (skogvåk)
- B. rufinus, ørnvåk
- B. bannermani, kappverdevåk (som oftest regnet som en underart av B. buteo)
- B. socotraensis, sokotravåk
- Butastur, 4 arter
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017.
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ a b c Lerner, H. R., & Mindell, D. P. (2005). Phylogeny of eagles, Old World vultures, and other Accipitridae based on nuclear and mitochondrial DNA. Molecular phylogenetics and evolution, 37(2), 327-346. DOI:10.1016/j.ympev.2005.04.010
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata