Traktkantarell

Traktkantarell
	Nomenklatur
	Craterellus tubaeformis; (Fr.) Quel.
	Populærnavn
	traktkantarell
	Klassifikasjon
Rike	Sopper
Divisjon	Stilksporesopper
Orden	Kantarellordenen
Familie	Cantharellaceae
Slekt	Trompetsopper
	Økologi
Habitat:	Fuktig skog
Utbredelse:	Asia, Europa, Nord-Amerika

Traktkantarell (Craterellus tubaeformis) er en av våre vanligste, mest populære og beste matsopper. Traktkantarellen ble tidligere regnet som medlem av slekten kantareller, men nye analysemetoder har avdekket at den tilhører trompetsoppene.^[1] Cantharellus tubaeformis og Cantharellus infundibuliformis er synonymer til det gjeldende vitenskapelige navnet.

Kjennetegn

Traktkantarellen er ofte mindre enn kantarellen og vanskeligere å få øye på, med farver som går i ett med naturen. Den har i likhet med vanlig kantarell kantarellribber på undersiden av hatten. Traktkantareller er tyntkjøttet med en gul og hul stilk. Hatten er dyp traktformet. Traktkantarell har en mørkebrun hatt med lyse, grågule ribber, og en hul gul stilk.^[1]

Den kan lett forveksles med gul trompetsopp som også er spiselig. Hos traktkantarellen er ribbene klart avgrenset mot stilken, mens det dannes et mer utydelig skille hos gul trompetsopp, og ribbene er dessuten flatere og mer utydelige hos sistnevnte.

Forvekslingsfare

Siden traktkantarellen ofte vokser i samme miljø som den dødelig giftige spiss giftslørsopp, har den flere ganger blitt forvekslet med denne.^[2]^[3]^[4] Soppene kan ha samme størrelse og samme farge på hatten, men likner ellers lite. Problemet er at giftslørsoppen kan vokse inne i klynger av traktkantareller. En fornuftig forholdsregel er å ikke plukke dem buntevis, men forsikre seg om at man ikke plukker noen andre sopper enn den man er ute etter. Skulle man være i tvil kan man se etter ribbene man forventer å finne under hatten på kantareller, hvis de mangler er det ikke traktkantarell.^[1]

Galleri

vokser gjerne i klynger
hvitt sporepulver
ribber under hatten
side om side med spiss giftslørsopp

Utbredelse

Soppen finnes gjerne i fuktig og mørk skog, helst under gran men kan også forekomme under furu. Den liker seg best der det er mye mose i skogen, og kan vokse dypt nedi mosen. De kommer som regel sent i sesongen, og vokser helt til den første frosten kommer.

Som andre trompetsopper er traktkantarellen mykorrhizal, hvilket betyr at den danner en symbiotisk relasjon med planter og er vanskelig å kultivere.

Matlaging

Traktkantarell er en meget god matsopp, på linje med kantarell og gul trompetsopp.^[1] Den er god til steking, i soppsauser til pasta, i stuinger, gratenger og pai. Den brukes også i supper sammen med grønnsaksbuljong, sjalottløk, créme fraîche og tomatpuré. Soppen egner seg meget godt til tørking.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Gro Gulden & Per Marstad (2018). Soppboka (1 utg.). Oslo: Cappelen Dam. s. 279, 316-317. ISBN 978-82-02-58144-2.
^ Jon R. Hammerfjeld (3. september 2003). «Spiste dødssopp». Dagbladet. Besøkt 7. september 2010.
^ Asle Hansen (7. september 2010). «Dødelig giftslørsopp skjulte seg i stekepanna». Dagbladet. Besøkt 7. september 2010.
^ Øyrjan Torheim (17. august 2011). «Giftig sopp ødela Bjørns (27) nyrer». Bergens Tidende. Besøkt 18. august 2011.

Eksterne lenker

(en) traktkantarell i Encyclopedia of Life
(en) traktkantarell i Global Biodiversity Information Facility
(no) traktkantarell hos Artsdatabanken
(sv) traktkantarell hos Dyntaxa
(en) traktkantarell hos Index Fungorum
(en) traktkantarell hos MycoBank
(en) traktkantarell hos NCBI
(en) Kategori:Craterellus tubaeformis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Craterellus tubaeformis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Craterellus tubaeformis – detaljert informasjon på Wikispecies
Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler traktkantarell som Craterellus tubae form is med status «spiselig».

[soppboka-1] Gro Gulden & Per Marstad (2018). Soppboka (1 utg.). Oslo: Cappelen Dam. s. 279, 316-317. ISBN 978-82-02-58144-2.

[2] Jon R. Hammerfjeld (3. september 2003). «Spiste dødssopp». Dagbladet. Besøkt 7. september 2010.

[3] Asle Hansen (7. september 2010). «Dødelig giftslørsopp skjulte seg i stekepanna». Dagbladet. Besøkt 7. september 2010.

[4] Øyrjan Torheim (17. august 2011). «Giftig sopp ødela Bjørns (27) nyrer». Bergens Tidende. Besøkt 18. august 2011.

[1]

[2]

[3]

[4]