Sysselmann
En sysselmann eller syslemann var kongens fremste ombudsmann i syslet (eller syslen) som fra annen halvpart av 1100-tallet var de administrasjonsenheter Norge ble oppdelt i.
Sysselmannen sørget for at kongens inntekter kom inn (i form av såvel skatter som bøter), og han hadde viktige oppgaver innenfor rettsvesenet (men dømte selv bare i ekstraordinære tilfeller). Han ble lønnet av bøtene som ble pålagt og innkrevd. Syslet og prostedømmet hadde identiske grenser.
Tittelen brukes fortsatt på Island og Færøyene.
Historie
[rediger | rediger kilde]Tradisjonelt har kong Sverre fått hovedæren for innføringen av sysselmannsombudet, og Sverres saga fremstiller dem som en viktig del av hans lokalstyre. Men ifølge sagaen innsatte også Magnus Erlingsson sysselmenn som nevnes i landskapslovenes Magnustekst, selv om dette kan være senere innskudd i teksten.[1] Etter at Harald Maddadsson på Hjaltland støttet øyskjeggenes opprør i 1193/94, måtte han etter deres nederlag underkaste seg kong Sverre under svært harde vilkår i Bergen i 1195. Hjaltland ble norsk skattland, og Sverre sikret seg halve sakøren av Orknøyene. For første gang kom den norske kongens sysselmenn til øyene. Men etter Sverres død lot Maddadsson en sysselmann drepe og hadde med det markert sitt herredømme over øyene, frem til sin død i 1206.[2]
Alt på 1170-tallet var sysselmannen kongens fremste representant i distriktene, med større myndighet enn lendmann og årmann tidligere. På slutten av 1200-tallet hadde sysselmannen helt overtatt lendmannens og årmannens tidligere funksjoner.[3] Ifølge sagatradisjonen fantes det sysselmenn alt på 1000-tallet, i Hålogaland fra Harald Hårfagres tid. Sysselmannens nære tjenesteforhold til kongen fremgår av at sysselmenn ofte ble satt over distrikter de ikke var hjemmehørende i. I borgerkrigstiden hørte det til deres oppgaver å gjøre Sverres makt gjeldende i nyerobret område. I Magnus Lagabøtes lovgivning fylte sysselmennene tre hovedfunksjoner: Håndheving av loven, forvaltning av militæret, og innkreving av leidangsskatt og landskyld. De utøvet også kongens forkjøpsrett til utlendingers varer. Fra Magnus Lagabøtes tid ble ordet «len» tatt i bruk om sysselmannens ombudsdistrikt som ellers ble kalt «sysle». Dette var et regnskapslen, der sysselmannen skulle avlegge et årlig regnskap for «øyrer» (skattører, faste inntekter) og liste over veitsler og dommer i større rettssaker.[4]
I byene ivaretok gjaldkeren kongens interesser ut fra Bjarkøyretten. Sysselmannen fikk hjelpere, lensmenn. Eirik Magnusson forutsatte i 1280 at det ikke skal være flere lensmenn enn én for hver sysselmann. Håkon V Magnusson lovfestet i 1293 at lensmenn skulle velges blant «gode bønder», ikke blant kongens «håndgangne menn» som tidligere var skjedd.[5] Håkon V var oppmerksom på at håndgangne menn «er vinnesyke og fulle av knep til å tynge kotkarlen». Han fikk en påminnelse om dette etter et bondeopprør på Opplandene på slutten av 1290-tallet som skal ha vært forårsaket av kongsmenns overgrep og hensynsløshet overfor allmuen. Et vedvarende problem i Håkon Vs kongstid var at sysselmenn og lensmenn inndrev bøter uten lov og dom, tusket til seg bestikkelser for å fremme noens sak og hindre andres, og selv nektet å svare for loven når det ble klaget på deres fremferd.[6]
Moderne tid
[rediger | rediger kilde]I forbindelse med den norske okkupasjonen i 1932 av Øst-Grønland ble det opprettet et sysselmannsembete i Eirik Raudes Land som ble besatt av Helge Ingstad. Året etter trakk Norge seg ut av området etter å ha tapt en sak mot Danmark i Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie i Haag.
Etter at Jan Mayen ble norsk land i 1930, ble Sysselmannen på Svalbard også sysselmann på Jan Mayen.[7] Den geografiske avstanden mellom Jan Mayen og Svalbard gjorde forvaltningen vanskelig. Dette medførte at det administrative ansvaret for Jan Mayen den 1. januar 1995 ble overført til Fylkesmannen i Nordland. Tittelen brukes ikke lenger i Norge, etter at embetet som sysselmann på Svalbard, opprettet 1. juli 1925, fra 1. juli 2021 ble omdøpt til sysselmesteren på Svalbard.[8]
På Færøyene brukes tittelen sysselmann (færøysk: sýslumaður) tilsvarende en norsk lensmann.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Knut Helle: Norge blir en stat 1130-1319 (s. 77), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5
- ^ Knut Helle: Norge blir en stat 1130-1319 (s. 123)
- ^ Knut Helle: Norge blir en stat 1130-1319 (s. 206)
- ^ Knut Helle: Norge blir en stat 1130-1319 (s. 207)
- ^ Knut Helle: Norge blir en stat 1130-1319 (s. 208)
- ^ Knut Helle: Norge blir en stat 1130-1319 (s. 262)
- ^ Fylkesmannen i Nordland: Jan Mayens historie[død lenke]
- ^ Bårdseth, Audun (11. desember 2020). «Svalbardministeren har bestemt seg: Sysselmannen blir sysselmester». Svalbardposten (på norsk). Arkivert fra originalen 11. desember 2020. Besøkt 11. desember 2020.