Sylvester I (pave)

Sylvester I Silvester
Født		ukjent Roma
Død		31. desember 335 Roma
Beskjeftigelse		Katolsk prest
Embete		Pave (314–335)
Gravlagt		Catacomb of Priscilla
Innsatt		31. januar 314
Forgjenger		Miltiades (pave)
Etterfølger		Markus (St. Markus)
Sylvester I på Commons Se også liste over paver

Sylvester I var pave fra 31. januar 314 til sin død 31. desember 335.

Liv og virke

Bakgrunn

Ifølge Liber Pontificalis (Paveboken) ble han født i Roma som sønn av Rufinus. Legendesamlingen Vita beati Sylvestri angir at morens navn var Justa.

Pave

Da pave Miltiades døde, ble Sylvester valgt til hans etterfølger og forble på pavestolen i 21 år. Dette var på Konstantin den stores tid, da kirkens offentlige stilling ble betraktelig styrket. Dette har vært merkbart i Roma; det er derfor uheldig at faktisk informasjon om Sylvesters pontifikat er så sparsom.

Statue som forestiller Sylvester, Via Matteotti, Mantova.

En tidlig legende beretter at Sylvester og keiser Konstantin var nære venner, men dette rimer dårlig med historiske fakta. Legendene om Sylvester ble spredt spesielt med Vita beati Sylvestri, som også fantes i øst og er blitt bevart på gresk, syriansk og latin i Constitutum Sylvestri, en apokryf tekst om en påstått synode i Roma. I legendesamlingen forbindes pave Sylvester med det falske romerske keiserediktet «den konstantinske skjenkelse», Donatio Constantino. Ifølge dokumentet overdro keiser Konstantin til pave Sylvester og hans etterfølgere herredømmet over byen Roma og hele Vestromerriket. Det er en ren forfalskning som hevder at keiser Konstantin ble spedalsk, men helbredet av den forfulgte kristne Sylvester, og derfor lot seg døpe. Keiserens gavebrev («skjenkelsen») skal ha uttrykt hans takknemlighet for helbredelsen, og det nevnte konsil ble følgelig avholdt med 275 biskoper i Roma. Alt dette er helt uten noe historisk belegg, men tjente som legitimering av pavens krav på politisk makt og autoritet over verdslige herskere.

«Det konstantinske gavebrev» ble holdt for å være ekte gjennom middelalderen, selv om man i senmiddelalderen begynte å mistenke at det ikke kunne stamme fra Konstantins tid (300-tallet). Uavhengig av hverandre kom flere lærde rundt 1450 til at gavebrevet måtte være en forfalskning; resultatet av en ny, kritisk måte å tenke og lese på, også blant kirkens egne menn. I England var det Reginald Pecock (ca 1395-ca 1461), biskop av Chichester, som satte opp åtte beviser for at gavebrevet ikke kunne være ekte, for om det hadde vært ekte, ville det vært omtalt «i en sikker og troverdig beretning eller krønike». Noen slik samtidig omtale fant ikke biskop Reginald noe sted. Lorenzo Valla plukket fra hverandre «gavebrevet» ved å påpeke feilaktige beskrivelser av gjenstander, og språklige uoverensstemmelser med faktiske tekster fra 300-tallet: «Du taler som en barbar og vil ha meg til å tro at dette er en tale av Konstantin!»

Ediktet stammer trolig fra rundt 800. En eldre variant av legenden tilkom muligens allerede under Symmachus mellom 501 og 508.

Derimot tok paven del i forhandlinger om arianismen og det første konsil i Nikea, og uttrykket homoousios har han trolig anerkjent før konsilet fant sted. Påven sendte også legater til dette første økumeniske konsil. Det er derimot uvisst om Konstantin hadde gjort opp på forhånd med Sylvester hvordan konsilet skulle utføres, eller hvorvidt paven sto bak konsilets beslutninger utover selve signaturene som hans legater undertegnet med.

Under Sylvesters pontifikat ble det oppført flere nye kirker i Roma av keiser Konstantin, spesielt Lateranbasilikaen og dets baptisteri rett ved det palasset som hadde tilhørt imperiet, men der paven nå residerte, Santa Croce-basilikaen, Peterskirken på Vatikanhøyden, og flere gravkirker over martyrers graver. Uten tvil deltok paven i oppførelsen av disse kirker.

Sylvester er fremfor alt knyttet til tittelkirken St. Martin og Sylvester (kjent som titulus Equitii fordi tomten skal ha vært en gave fra presbyteren Equitius, og fremdeles står i bydelen Monti. Dagens basilika San Martino ai Monti har en grunnmur som tilhører en romersk villa fra 200-tallet der krypten er intakt. Gateløpet til antikkens clivus (= kleiv) Suburanus (den nåværende via in Selci) snor seg fortsatt opp fra Forum Romanum til området ved Santa Maria Maggiore. Under årets fire Maria-høytider gikk prosesjonene forbi titulus Equitii, og senere ble San Martino bygd ovenpå den.

Heller ikke kan det betviles at paven deltok i utviklingen av liturgien i Romas kirker. Under hans pontifikat ble også de første martyrologier nedtegnet. Han knyttes også til grunnleggelsen av den romerske sangskole. På Via Salaria bygde han gravkirken over Priscillas katakomber, som først ble utgravd mot slutten av 1800-tallet.

Han ble begravd i denne kirken, gravd opp igjen i 762 og flyttet til kirken San Silvestro in Capite av pave Paul 1.

Silvester æres som helgen i den katolske kirke, og hans festdag angis i Depositio episcoporum som 31. desember; kilden tilkom straks etter hans død og samstemmer med Philocalus' kalender.

Johanneskapellet i Nidarosdomen ble 26. november 1161 viet til døperen Johannes det er oppkalt etter, Vincent av Zaragoza og pave Sylvester av erkebiskop Øystein Erlendsson. At pave Sylvester var tatt med, skyldtes sagnet om det konstantinske gavebrevet.

Han er også blant pavene som omtales i de norrøne helgensagaene.

Eksterne lenker

• Saints.SQPN.com (engelsk)
• Kirkeårets helgendager
• Silvesters saga på norrønt hos Heimskringla.no