Kvann
| Kvann | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Angelica archangelica L. | |||
| Populærnavn | |||
| kvann, kvanne | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Skjermplanteordenen | ||
| Familie | Skjermplantefamilien | ||
| Slekt | Kvannslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Norge, Sverige, Finland, Færøyene og Island | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Kvann (Angelica archangelica) er en flerårig (sjeldnere toårig) plante som finnes i det meste av Norge i to ganske distinkte underarter: fjellkvann og strandkvann.[1] Tidligere var dette en plante som ble dyrket som grønnsak.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Kvann er store, kraftige planter med hule stengler. Bladene er to ganger finna med breie småblad og oppblåste bladslirer. Bladstilkene er runde med utydelig renne på oversida (skiller kvann fra den nært beslekta sløke som har tydelig, dyp renne på oversida av bladstilkene). Blomsterstandene er kuleforma skjermer med gulgrønne (sløke har hvite) kronblad. Storsveipblad (se skjermplantefamilien) mangler eller faller av tidlig, småsveipblad er smale. De to underartene er ganske like, men fjellkvann har småsveipblader som er ca like lange som blomsterstilkene, mens disse er halvparten så lange som blomsterstilkene hos sløke. Den tidligere dyrka formen "gardskvann" eller "vossakvann" hadde kompakte bladstilker.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Fjellkvann er vanlig i åstrakter og fjellstrøk i hele Norge og finnes mest i næringsrike, fuktige områder. I vest og nordover finnes den også i lavlandet. Strandkvann er vanlig langsmed kysten til Rogaland, men utbredelsen er dårlig kjent[1]. Fjellkvann finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, mens strandkvann har utbredelse i Nordvest-Europa. Kulturformen (gardskvann, vossakvann) ble dyrka i egne grønnsakshager ("kvanngardar") på Vestlandet, men er nå svært sjelden.
På norsk kalles planten også jol, særlig den spiselige delen.[2]
Bruk
[rediger | rediger kilde]Planten har vært brukt som krydder og grønnsak, og som medisinplante (f.eks. mot diaré og hoste). Kvanngarder (kvannåkre) er nevnt i Gulatingsloven. Den er også nevnt i de norske kongesagaene. Planten inneholder vitamin c, og kan ha vært med på å forebygge skjørbuk hos befolkninger med lavt inntak av c-vitaminrik kost, som samene og inuittene på Grønland.[3] Biter av stilken kan kokes sammen med rabarbra til syltetøy eller grøt.[4] Planten var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid. Særlig den årsgamle roten ble spist, og den ble ansett for å være en viktig «frukt» i Lofoten og Vesterålen.[5] Kandisert kvann brukes som pynt på kaker og godterier. Blomstene har samme smak, men er søtere.[6] Kvann er en sentral del av det samiske kjøkken, og har blitt brukt i tradisjonelle salater, på grill, kokt med ost og kombinert med fisk.[trenger referanse]
Kvann er omtalt i Snorres saga om Olav Tryggvason der Olav byr dronning Tyra en kvannstilk for å blidgjøre henne.[2]
Underarter og varieteter
[rediger | rediger kilde]- Fjellkvann, Angelica archangelica ssp. archangelica
- Vossakvann, Angelica archangelica ssp. archangelica var. maiorum
- Strandkvann, Angelica archangelica ssp. litoralis
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.
- ^ a b Høiland, Klaus (19. januar 2015). «Planten som påvirket norgeshistorien». Finse Alpine Research Centre. Universitetet i Oslo. Besøkt 13. desember 2016.
- ^ Kvann, Store norske leksikon, 2012-11-24 [1]
- ^ Dragland, Steinar (2000). Kvann - botanikk, innholdsstoff, dyrking, høsting og foredling. Nes: Planteforsk, Apelsvoll forskningssenter, avd. Kise. s. 28. ISBN 8247901943.
- ^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. s. 16, 19.
- ^ McVicar, Jekka (1997). Til å spise opp. Oslo: Hilt & Hansteen. s. 26. ISBN 8274134540.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) kvann i Encyclopedia of Life
- (en) kvann i Global Biodiversity Information Facility
- (no) kvann hos Artsdatabanken
- (sv) kvann hos Dyntaxa
- (en) kvann hos ITIS
- (en) kvann hos NCBI
- (en) kvann hos The International Plant Names Index
- (en) kvann hos Tropicos
- (en) Kategori:Angelica archangelica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Angelica archangelica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Angelica archangelica – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler kvann som Angelica archangelica med status «spiselig med merknad».
