Hopp til innhold

Siste natt med gjengen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Siste natten med gjengen»)
Siste natt med gjengen
orig. American Graffiti
Generell informasjon
SjangerDramakomedie
Utgivelsesår1973
Prod.landUSA
Lengde2 t. 50 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense16(1973)
11 (2004)[1] (Norge)
Bak kamera
RegiGeorge Lucas
ProdusentFrancis Ford Coppola
Gary Kurtz
ManusforfatterGeorge Lucas
Gloria Katz
Willard Huyck
SjeffotografJan D'Alquen
Ron Eveslage
Haskell Wexler
KlippVerna Fields
Marcia Lucas
Foran kamera
Hovedrolle(r)Richard Dreyfuss
Ron Howard
Paul Le Mat
Charles Martin Smith
Cindy Williams
Candy Clark
Mackenzie Phillips
Harrison Ford
Bo Hopkins
Prod.selskapLucasfilm
The Coppola Company
Universal Pictures
Premiere11. august 1973 (USA)
11. oktober 1973 (Norge)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted
IMDb

Siste natt med gjengen (originaltittel: American Graffiti) er en amerikansk dramakomedie og ungdomsfilm fra 1973 regissert av George Lucas. Handlingen er lagt til i en amerikansk småby i 1962 og skildrer av en kameratflokks siste natt sammen etter at de er ferdige med High School. Filmen er langt på vei et nostaligisk tilbakeblikk. Hovedrollene spilles av Richard Dreyfuss og Ron Howard, mens andre sentrale roller spilles av Paul Le Mat, Charles Martin Smith, Bo Hopkins, Cindy Williams, Candy Clark, Mackenzie Phillips og Harrison Ford. Store deler av manuskriptet var basert på George Lucas' egne erindringer fra tenårene i Modesto i California. En av filmens produsenter var Francis Ford Coppola.

Filmen ble Oscar-nominert i fem kategorier, blant annet for «beste film». Den vant to Golden Globes, blant annet for beste film, og ble nominert i ytterligere to kategorier.

Filmen ble i 1979 etterfulgt av den mindre suksessfulle More American Graffiti.

Handling

[rediger | rediger kilde]

Filmen er et nostalgisk tilbakeblikk til det tidlige 1960-tallet. Handlingen er lagt til en amerikansk småby, før drapet på president Kennedy, før Vietnamkrigen og før det store ungdomsopprøret.

Handlingen følger flere high school-elever med Steve (Ron Howard) og Curt (Richard Dreyfuss) som hovedkarakterer. High School er offisielt ferdig, og flere av ungdommene gjør seg klar for å reise av gårde til blant annet universitetstudier neste dag. Siste natten i den lille amerikanske småbyen skal feires med brask og bram. Samtidig så er det mer enn en person som sliter med kvaler og tvil. Stemningen er merkelig og urolig, spesielt for de to som skal reise bort, men også for de to som de skal reise i fra, og alle har de sine tanker og problemer å stri med. Curt er ikke så sikker på om han egentlig vil begynne på college selv om hele hans High School-tilværelse har vært rettet mot nettopp det, Steve har en kjæreste som han skal reise ifra og foreslår at de «eksperimenterer med elskere» på hver sin kant (hun er ikke enig), Terry og John som blir igjen er typiske gjensittere. Terry vil aldri kunne komme inn på college og må finne seg noe å gjøre i hjembyen, og John som er noen år eldre har den raskeste bilen i byen og trives egentlig med det. Den trygge tilværelsen, som de alle har hatt i ganske mange år, er ved veis ende. Nye utfordringer står i kø, og det er slettes ikke sikkert at alle er klar for å ta det neste steget. Dette være seg å reise av gårde eller å bli igjen i byen.

I løpet av natten skjer det en rekke mer eller mindre trivielle hendelser, blant annet så brygger det opp til et siste bilkappløp mellom den lokale mekanikerhelten Milner (Paul Le Mat) og den eplekjekke Bob Falfa (Harrison Ford). Et annet sted i byen strir Curt med sin tvil om han virkelig vil flytte for å begynne på universitetet. Han fortrenger virkeligheten og starter en intens jakt på en jente han har fått øye på i en hvit T-Bird. Jakten fører til at han drevet inn i en kriminell gjeng, som han hjelper med tyveri fra spilleautomater og annet hærverk.

All musikken presenteres via de mange bilradioene, og det er den mystiske Wolfman Jack som står for platepratingen.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Originaltittelen «American Graffiti» antyder noe sted- og særegent. «Amerikanske inskripsjoner» eller bilder: Mel's Drive-In, møte- og sjekkestedet med sine lysstoffrør og servitriser på rulleskøyter. Storgata, bruktbilene, klærne, språket og popmusikken i alle høyttalere på heldøgn.

Filmen ble innspilt i løpet av 29 dager på et minimalt budsjett.

Det har blitt antatt at filmens suksess gav Lucas finanser nok til å gjennomføre sitt drømmeprosjekt, Star Wars.[2]

Stil og miljøskildring

[rediger | rediger kilde]

Elvis (hårsveisen) og James Dean er blant formgiverne i filmen. The Beach Boys, Buddy Holly, Fats Domino og andre av datidas rockestørrelser strømmer ut fra radiofantomet Wolfmans preprogrammerte telefonsvarerprogrammer. Filmens stil har blitt beskrevet som en liksom-dokumentarisme med «uskjønn» lyssetting, grelle farger og ru, kornete billedflater.

I «sosiologisk» forstand tilhører filmens tenåringer den amerikanske ungdomsgenerasjonen som kom etter McCarthy-tida og før Vietnam for alvor ble et politisk-militært mareritt og en moralsk skjensel. En optimisme fantes, presidenten het ennå Kennedy. Seinere i tiåret eksploderte det i gettoene og på universitetsområdene.

Anmelderne og publikum

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble svært godt mottatt av anmelderne og har oppnådd hele 95 % på Rotten Tomatoes.[3] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den «full pott»,[4] mens Leonard Maltin gav den 3,5 av 4 stjerner.

VGs anmelder gav den terning tre,[5] mens Dagbladets anmelder gav den terning fem. CINERAMAs anmelder gav den terning fem og skrev følgende kommentar: «For oss som tilhører en annen generasjon enn de som var ungdom på slutten av 50 og begynnelsen av 60-tallet, så gir denne filmen antakeligvis et flott innblikk i hvordan livet faktisk fortonet seg for ungdom på den tiden. Det slår meg at det var en uskyldig tid, med mye positivitet. Det var gode tider i USA; rockemusikken, biler og moter har vel muligens aldri vært kulere enn på den tiden. Folks blikk var i aller høyeste grad rettet fremover og det var spennende ting i vente».[2]

Den har innbrakt 115 millioner dollar på amerikanske kinoer, hvorav 21 millioner i 1974 alene.[6]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

Den ble tildelt to Golden Globes, i kategoriene beste film (musikal/komedie) og beste mannlige nykommer. Den ble nominert i ytterligere to kategorier. Det bør også nevnes at den ble nominert til fem Oscar-priser (blant annet beste film og beste regi). Det kan ellers nevnes at filmen vant en KCFCC Award, en Bronze Leopard ved Locarno International Film Festival, en NSFC Award og en NYFCC Award. Den ble nominert til en Writers Guild of America.[7]

Siste natt med gjengen ble i 1995 funnet betydningsfull nok av USAs Library of Congress til å bli bevart i National Film Registry.[8]

I rollene

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.lovefilm.no/film/306312-Siste+natt+med+gjengen.do Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b «Filmguiden CINERAMA.no - DVD: Siste natt med gjengen [Collector's Edition] (1973) - anmeldelse». web.archive.org. 24. mars 2016. Archived from the original on 24. mars 2016. Besøkt 12. mars 2019. 
  3. ^ «American Graffiti (certified fresh)». Rotten Tomatoes (på engelsk). Besøkt 3. juni 2017. 
  4. ^ «Roger Ebert». Arkivert fra originalen 24. oktober 2010. Besøkt 27. oktober 2009. 
  5. ^ VG - VGs filmbarometer (18.9.1981)
  6. ^ IMDb business
  7. ^ IMDb awards
  8. ^ «Complete National Film Registry Listing | Film Registry | National Film Preservation Board | Programs at the Library of Congress | Library of Congress». Library of Congress, Washington, D.C. 20540 USA. Besøkt 12. mars 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Siste_natt_med_gjengen&oldid=24387758»