Seldsjukkene

Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq^[1]) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.^[2] Dynastiet henter navn fra deres stamfar, den turkmenske høvdingen Seldsjuk, som på 900-tallet slo seg ned ved Bukhara. Fra Sentral-Asia erobret seldsjukkene i 1040 Khorasan, hvorfra de ekspanderte og erobret Persia.^[2] I 1055 erobret seldsjukkene Bagdad under høvdingen Toghril, hvoretter han ble kronet sultan av kalifen.^[3]

Toghrils etterkommere Alp Arslan (1063–72) og Malik sjah (1072–92) underla videre Syria, Palestina og Lilleasia seldsjukkriket,^[2] slik at riket strakk seg fra Bysants i vest til Kina i øst.^[4] Da Malik sjah døde i 1092 fragmenterte seldsjukkriket gjennom krangel om rikets fordeling mellom hans bror og etterkommere om fordelingen av riket. Etter rikets fall fortsatte sidelinjer av seldsjukkene å regjere i Kerman (1041–1186), Irak (1118–94) og Syria (1078–1117), samt i Lilleasia til 1299 i form av Rum-sultanatet.^[2]

Den siste oversultan av seldsjukkene var Ahmed Sandsjar (1118–57), som regjerte i Khorasan.^[2] Ahmed Sanjar ble fanget og holdt i fangenskap av tyrkiske nomader fra 1153 til 1156 og døde året etter. I en kort periode var Toghril 3. sultan over alle seldsjukker unntatt sidelinjen i Lilleasia. I 1194 ble Toghril beseiret i kamp av Ala ad-Din Tekisj, Khoresm-rikets sjah, og riket falt.^{[trenger referanse]} Etter mongolenes inntog i Lilleasia i 1260-årene ble Lilleasia delt inn i mindre fyrstedømmer; ut av ett av disse kom osmandynastiet til å utvide og erobre de resterende fyrstedømmene, hvorgjennom de etablerte Det osmanske rike.

Seldsjukkene er regnet som forfedre til dagens vesttyrkere, det vil si Tyrkia-tyrkere og aserbajdsjanere. Seldsjukkene og deres etterfølgere, osmanene, spilte en betydelig rolle i middelalderen ved å utgjøre en barriere mellom Europa og mongolske erobrere fra øst i sør, ved å delta i forsvaret av den islamske verden mot korsfarerne fra vest, og ved å erobre brorparten av Det bysantinske riket og Balkan.

Herskere over Storseldsjukk 1037–1157

År	Sjah	Merknader
1037 – 1063	Toghril beg bin Mikail
1063 – 1072	Alp Arslan bin Chaghri
1072 – 1092	Jalal ad-Dawlah Malik shah I
1092 – 1094	Nasir ad-Din Mahmud I
1094 – 1105	Rukn ad-Din Barkiyaruq
1105	Mu'izz ad-Din Malik shah II
1105 – 1118	Ghiyath ad-Din Mehmed I Tapar (Muhammed)
1097 – 1157	Mu'izz ad-Din Ahmed Sanjar
1118 – 1131	Mahmud II
1131 – 1132	Dawud (David)
1132 – 1134	Toğrül II (Tughril Beg)
1134 – 1152	Mas'ud
1152 – 1153	Malik Shah III
1153 – 1160	Mehmed II (Muhammed II)
1160 – 1161	Süleiman (Sulaiman Shah)
1161 – 1176	Arslan Shah
1176 – 1194	Toğrül III (Tughril Beg III)

Seldsjukkherskere i Kerman 1041 – 1187

Kerman var en nasjon i det sørlige Persia. Det falt i 1187, antagelig erobret av Toğrül III av Stor Seljuk.

Seldsjukkherskere i Syria 1076 – 1117

Abu Sa'id Taj ad-Dawla Tutush I 1085 – 1086
Jalal ad-Dawlah Malik Shah I av Stor Seljuk 1086 – 1087
Qasim ad-Dawla Abu Said Aq Sunqur al-Hajib 1087 – 1094
Abu Sa'id Taj ad-Dawla Tutush I (andre gang) 1094 – 1095
Fakhr al-Mulk Radwan 1095 – 1113
Tadj ad-Dawla Alp Arslan al-Akhras 1113 – 1114
Sultan Shah 1114 – 1123

Sultaner/Emirer av Damaskus:

Aziz ibn Abaaq al-Khwarazmi 1076 – 1079
Abu Sa'id Taj ad-Dawla Tutush I 1079 – 1095
Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq 1095 – 1104
Tutush II 1104
Muhi ad-Din Baqtash 1104

Atabeger av Aleppo:

Lulu 1114 – 1117
Shams al-Havas Yariqtash 1117
Imad ad-Din Zengi 1128 – 1146

Seldsjukksultaner av Rüm (Anatolia) 1077 – 1307

Kutalmish 1060 – 1077
Süleyman Ibn Kutalmish (Suleiman) 1077 – 1086
Dawud Kilij Arslan I 1092 – 1107
Malik Shah 1107 – 1116
Rukn ad-Din Mas'ud 1116 – 1156
Izz ad-Din Kilij Arslan II 1156 – 1192
Ghiyath ad-Din Kay Khusrau I 1192 – 1196
Süleyman II (Suleiman) 1196 – 1204
Kilij Arslan III 1204 – 1205
Ghiyath ad-Din Kay Khusrau I (andre gang) 1205 – 1211
Izz ad-Din Kay Ka'us I 1211 – 1220
Ala ad-Din Kay Qubadh I 1220 – 1237
Ghiyath ad-Din Kay Khusrau II 1237 – 1246
Izz ad-Din Kay Ka'us II 1246 – 1260
Rukn ad-Din Kilij Arslan IV 1248 – 1265
Ala ad-Din Kay Qubadh II 1249 – 1257
Ghiyath ad-Din Kay Khusrau II (andre gang) 1257 – 1259
Ghiyath ad-Din Kay Khusrau III 1265 – 1282
Ghiyath ad-Din Mas'ud II 1282 – 1284
Ala ad-Din Kay Qubadh III 1284
Ghiyath ad-Din Mas'ud II (andre gang) 1284 – 1293
Ala ad-Din Kay Qubadh III (andre gang) 1293 – 1294
Ghiyath ad-Din Mas'ud II (tredje gang) 1294 – 1301
Ala ad-Din Kay Qubadh III (tredje gang) 1301 – 1303
Ghiyath ad-Din Mas'ud II (fjerde gang) 1303 – 1307
Ghiyath ad-Din Mas'ud III 1307

Se også

Liste over konger i Persia

Referanser

^ Rāvandī, Muḥammad (1385). Rāḥat al-ṣudūr va āyat al-surūr dar tārīkh-i āl-i saljūq. Tihrān: Intishārāt-i Asāṭīr. ISBN 9643313662.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Goplen, Ådne. (2016, 29. desember). Seldsjukker. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/seldsjukker.
^ Goplen, Ådne. (2016, 30. desember). Toghril Beg. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/Toghril_beg.
^ Axner Ims, Gunvald. (2015, 29. desember). Seldsjukkriket I Anatolia. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/Seldsjukkriket_i_Anatolia.

Eksterne lenker

[1] Rāvandī, Muḥammad (1385). Rāḥat al-ṣudūr va āyat al-surūr dar tārīkh-i āl-i saljūq. Tihrān: Intishārāt-i Asāṭīr. ISBN 9643313662.

[snl-2] Goplen, Ådne. (2016, 29. desember). Seldsjukker. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/seldsjukker.

[3] Goplen, Ådne. (2016, 30. desember). Toghril Beg. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/Toghril_beg.

[4] Axner Ims, Gunvald. (2015, 29. desember). Seldsjukkriket I Anatolia. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/Seldsjukkriket_i_Anatolia.

[1]

[2]

[3]

[4]