Laurentius av Roma

Den hellige Laurentius Diakon og martyr
Født	31. des. 225; Toledo
Død	10. aug. 258 (32 år); Roma
Beskjeftigelse	Diakon
Far	Orentius of Huesca
Mor	Patientia of Huesca
Søsken	Orens d'Auch
Nasjonalitet	Romerriket
Gravlagt	San Lorenzo fuori le Mura
Helligkåret	før 1588
Anerkjent av	Den katolske kirke
Festdag	Larsok 10. august
Se også	Ekstern biografi
Vernehelgen	brannvesen, forbrente og fattige
I kunsten	med stekerist og pengepung.
	Laurentius av Roma på Commons

Laurentius (av latin Laurentius, beærede; født ca. 230 i Toledo, død 10. august 258 i Roma) er en helgen, også kjent som St. Lavrans (samme latinsk opprinnelse, beærede). Svenskene kaller ham St. Lars, på norsk har han blitt kalt St. Lavrans.

Liv og virke

Han var skattmester og en av syv diakoner i Roma. Den vanligste legenden sier at han fordelte kirkens skatter til de fattige etter at pave Sixtus II var blitt henrettet. Dette stred mot keiser Valerian Is befaling. Ifølge legenden ble Lavrans langsomt stekt. Mange av dagens historikere mener imidlertid det er mer sannsynlig at han ble halshugget. Han ble gravlagt på kirkegården Campus Veranus, men et relikvie som sies å inneholde hans hode blir oppbevart i Vatikanet.

Helgenstatus

Siden 354 har han vært feiret den 10. august (Minnedagen for St. Laurentius. Også kalt Larsok eller Larsmesse). I kunsten avbildes han med en stekerist (dødsmåten) eller pengepung (det som fremprovoserte avrettingen).

Han er de fattiges, bibliotekarers, ølbryggeres, forbrentes og brannvesenets helgen. I Norge er Lavranskirken i Tønsberg, Nidarholm kloster, Utstein kloster, Lørenskog kirke og Romnes kirke på Ulefoss (Norges best bevarte middelalderkirke) viet St. Lavrans. Ringsaker kirkes flamske alterskap fra 1520-årene har et bildefelt viet Laurentius. I det samtidige hollandske alterskapet i Stranda kirke er også helgenen avbildet. Han er også en av figurene på altertavlen i Norderhov kirke på Ringerike av Johannes Skråstad som ble ferdigstilt i 1682. I Dønnes kirke i Nordland finnes også en Lavransfigur med rester av sin opprinnelige bemaling intakt.^[1] Den katolske kirken i Drammen er viet St.Laurentius og ble oppført i 1899. Kirken som da ble bygget i tømmer ble senere flyttet til Åssiden kirkegård i Drammen og den katolske menigheten fikk oppført en ny kirke der gamle hadde ligget. Denne ble tatt i bruk fra 1997 og er også viet St.Laurentius.^[2]

Dette er to av de ytterst få Laurentius-framstillinger i norsk kirkekunst. I Drammenskirken finnes en statue av St.Laurentius. I Dråby kirke på Sjælland finnes en avbildning der han deler ut gaver fra kirken til de fattige. I Skåne er Lund domkirke viet til St. Laurentius.^[3] Våpenet for den tidligere erkebiskop av Lund var derfor «på gull en svart stekerist», og samme våpen brukes fremdeles av det nåværende bispedømmet. Klosteret og slottet El Escorial i Spania er også viet til St.Laurentius, og derfor består anlegget av flere kryssende fløyer med mellomliggende gårdsplasser, slik at grunnplanen danner en stor stekerist.

Referanser

^ Nordhagen, Per Jonas (1981). «Høymiddelalder og Hansa-tid». Norges kunsthistorie, bd. 2. Oslo: Gyldendal. s. 411. ISBN 82-05-12264-4.
^ St. Laurentius menighet – Katolsk kirke i Drammen
^ «Domkyrkans särskilda skyddshelgon». Lunds domkyrka (på svensk). Arkivert fra originalen 12. januar 2021. Besøkt 22. desember 2020.

Eksterne lenker

(en) Saint Lawrence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] Nordhagen, Per Jonas (1981). «Høymiddelalder og Hansa-tid». Norges kunsthistorie, bd. 2. Oslo: Gyldendal. s. 411. ISBN 82-05-12264-4.

[2] St. Laurentius menighet – Katolsk kirke i Drammen

[3] «Domkyrkans särskilda skyddshelgon». Lunds domkyrka (på svensk). Arkivert fra originalen 12. januar 2021. Besøkt 22. desember 2020.

[1]

[2]

[3]