Partikkelfysikk
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem. Det som er kjent per i dag er oppsummert i standardmodellen. Selv om denne modellen gir en meget presis beskrivelse av alle eksperimenter som er gjort, er det enighet om at det må finnes fysikk utover det som er beskrevet i den, og det drives derfor aktiv forskning, både teoretisk og eksperimentelt, for å lære mer.
Sammensatte partikler er en gruppe partikler satt sammen av andre partikler. Et eksempel er protoner, som er et nukleon sammensatt av to oppkvarker og en nedkvark.
Eksperimentell partikkelfysikk
[rediger | rediger kilde]Den viktigste kilden til kunnskap innen partikkelfysikk er eksperimenter der subatomære partikler kollideres med hverandre, og resultatet observeres ved hjelp av store detektorer. Slike eksperimenter gjøres med partikkelakseleratorer, som ved hjelp av elektriske felt akselererer partiklene til nær lyshastigheten, før de ved hjelp av magnetiske felt styres til å kollidere. De fleste eksperimentene kolliderer elektron mot positron, proton mot proton, eller proton mot antiproton.
Teoretisk partikkelfysikk
[rediger | rediger kilde]Den teoretiske partikkelfysikken har to hovedoppgaver. Den første er å lage en matematisk modell som beskriver de resultatene partikkelfysikk-eksperimentene kommer frem til. Den andre er å lete etter utvidelser av modellen som er bygget på de eksperimentelle resultatene. Den andre oppgaven er viktig fordi den er avgjørende for å designe fremtidige eksperimenter på en best mulig måte.
Se også
[rediger | rediger kilde]Fagområder innen fysikk | ||
|---|---|---|
 | ||