Rotoscoping

Rotoscoping, på norsk «rotoskoping» eller «rotoskopering», er opprinnelig den engelske fagbetegnelsen på en filmteknikk der en animatør tegner av bildene i en realfilm (filmopptak av virkeligheten) rute for rute for å oppnå virkelighetstro bevegelser i en animasjonsfilm. Varianter av metoden benyttes for eksempel for å lage naturlige kroppsbevegelser. Rotoskopering kan brukes både ved celle-animasjon i tradisjonelle tegnefilmer og i digitale animasjoner.

I moderne filmeffekt-industri betegner rotoscoping, ofte bare kalt roto, det å tegne masker, altså «klippe ut» eller isolere figurer og detaljer, i en film. Bitene kan dermed settes sammen med nye bildeelementer, for eksempel dataskapte visuelle effekter eller en bakgrunn fra et annet filmopptak. Manuelt roto-arbeid er svært vanlig for å rette opp unøyaktigheter ved bruk av greenscreen, en filmteknikk som automatisk isolerer elementer fra bakgrunnen.

Bakgrunn og bruk

Patenttegning av Max Fleischers opprinnelige rotoskop fra 1917, et apparat for manuell avtegning av filmbilder. Animatøren tegner etter hver enkelt filmrute som blir projisert som lysbilder fra filmframviseren til en matt glassplate.

Animasjon av en hest i galopp rotoskopert etter Eadweard Muybridges berømte seriefotografier av dyr i bevegelser.

Teknikken ble første gang tatt i bruk av Max Fleischers filmstudio til tegnefilmer i serien Out of the Inkwell fra 1915. I 1917 tok selskapet patent på et rotoskop, en innretning der animatøren kunne tegne av hver enkelt filmrute i en film med levende skuespillere som ble projisert fra en filmframviser til en matt glassplate. Oppfinnelsen skulle effektivisere og sikre arbeidet med å gjenskape realistiske bevegelser i tegnefilmene. Teknikken er siden brukt i en rekke populære tegnefilmer, både påkostede produksjoner og billigere TV-serier, og som effekt i nyere eventyrfilmer.

Eksempler

• Klipp fra Tantalizing Fly fra 1919, en tegnefilm i Max Fleischers serie Out of the Inkwell. Bevegelsene til den animerte klovnen er «rotoskopert» etter filmopptak av en levende skuespiller.
• Klipp fra Gullivers reiser fra 1939, Max Fleischers helaftens tegnefilm for Paramount Pictures, der hovedpersonen er tydelig rotoskopert.

Digitale teknikker

I 1994 patenterte den amerikanske videospillprodusenten Smoking Car Productions et system for digital rotoskopering, og de opprinnelige manuelle rotoskopene er erstattet av datamaskiner og digitale film- og bilderedigeringsverktøy.

En nyere, men liknende filmteknikk er motion capture (mocap, motion tracking). Ved hjelp av digitalt utstyr, ofte digitale kameraer, og registreringsutstyr som er festet til skuespillere, blir naturlige bevegelser fanget opp og omformet til digitale modeller som kan bearbeides videre. På den måten er det lettere å skape troverdige og avanserte bevegelser i fantasifulle 3D-animasjoner.

Når det gjelder rotoskopering i betydningen «manuell masketegning», kan greenscreen (bluescreen), en filmteknikk for å isolere bildeelementer ved hjelp av en avvikende grønn- eller blåfarge, beskrives som en slags «automatisk roto».

Se også

• Motion capture, filmteknikk der virkelige bevegelser blir registrert og omformet til digitale modeller
• Greenscreen (bluescreen), optisk filmteknikk som automatisk isolerer bildeelementer ved hjelp av en avvikende grønn- eller blåfarge

Eksterne lenker

• (en) Rotoscoping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons