Nu metal
| Nu metal | |||
|---|---|---|---|
| Opprinnelse: | Alternative metal Psykedelisk rock Hardcore Groove metal Heavy metal Rap Metal Grunge | ||
| Sted og tid: | Sent på 1980-tallet i USA | ||
| Vanlige instrumenter: | Vokalist - Gitar - Bassgitar - Turntablism - Trommer | ||
| Popularitet: | Verdensbasis, hadde sin storhetstid i 1990 tallet og det 2000 århundre | ||
| Sjangerslektninger | |||
| Heavy metal, Alternativ metal | |||
Nu metal[1] (også kjent som «aggro-metal»,[2] «neo-metal»,[3], eller «nymetall») er en undersjanger[4] av heavy metal.[1] Den er en fusionssjanger,[5] som kombinerer elementer med andre sjangre, inkludert grunge og hiphop. Innenfor nu metal finnes også «rapcore» (også kalt «rap metal») som er en blanding av rap (hiphop) og forskjellige metall- og rockesjangere. Som oftest består musikken av rett og slett nu metall-spill med rapping. Denne omfangsrike sjangeren eller musikktendensen fikk suksess på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.
Kjente nu-metal band er band som Korn, Linkin Park, Slipknot, Limp Bizkit, System of a Down, Clawfinger, Lostprophets, Drowning pool, Papa Roach og Godsmack.
Rapcore er ikke så populær utenfor Nord-Amerika, men det finnes flere kjente band under rapcore-sjangeren, som Linkin Park, Rage Against the Machine og Public Enemy. I rapcore-band er det vanlig med en rapper som rapper for eksempel kun på versene, og en følgende rockevokal som overtar etter rappingen. I rapcore-tekster synger man ofte om politiske hendelser (Public Enemy, Rage Against the Machine), om hvordan livet er (Zebrahead, Trik Turner) eller om kamp med seg selv og problemer med livet (Linkin Park, Stuck Mojo).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Pieslak, Jonathan (2008): «Sound, text and identity in Korn’s ‘Hey Daddy’» i: Popular Music 27: 35–52. doi:10.1017/S0261143008001451.
- ^ «Genre: Alternative Metal» Arkivert 13. februar 2011 hos Wayback Machine.. Allmusic.
- ^ «Amen > Overview». Allmusic.
- ^ Wilson, Scott (2008): Great Satan's rage: American negativity and rap/metal in the age of supercapitalism. Manchester University Press. ISBN 0719074630, 9780719074639. ss. 119.
- ^ Tompkins, Joseph (2009): «What’s the Deal with Soundtrack Albums? Metal Music and the Customized Aesthetics of Contemporary Horror»[død lenke] i: Cinema Journal 49 (1). doi:10.1353/cj.0.0155.
