Hopp til innhold

Rød fluesopp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rød fluesopp
Nomenklatur
Amanita muscaria
(L. : Fr.) Lam., 1783
Populærnavn
rød fluesopp
Klassifikasjon
RikeSopper
DivisjonStilkporesopper
UnderdivisjonHymeniesopper
KlasseEkte hymeniesopper
OrdenSkivesoppordenen
FamilieAgaricaceae
SlektFluesopper
Økologi
Habitat: løvskog og barskog, eller steder med bjørk og gran i nærheten
Utbredelse: Europa og Amerika

Rød fluesopp er en stilksporesopp av slekten Amanita. Navnet kommer fra dens bruk som insektmiddel, men dens bruk som hallusinogent rusmiddel er kjent langt tilbake i historien.

Kjennetegn

[rediger | rediger kilde]

Rød fluesopp er en velkjent sopp. Når den er fullt utvokst, er hatten fra ca. 12–15 cm i diameter, i sjeldne tilfeller opp til 30 cm. Den har en særpreget blodrød farge, som gradvis går over til gul med alderen. De hvite flekkene rundt er restene etter membranen (velum) som omslutter soppen når den er i et tidlig stadium. Stammen er hvit, 5–20 cm i lengde og har et kolbeaktig fundament som bærer restene av det ovennevnte sløret.

Rød fluesopp
Et eksemplar tatt i Bymarka ved Trondheim.

Rød fluesopp lever i symbiose med trær, og vokser på røtter i forskjellige løv- og barskoger. Den trives oftest best sammen med bjørk eller gran. Den forekommer også utenfor skogsområder, for eksempel i parker og andre plasser der det finnes trær i nærheten. I tillegg er dette en sopp som enkelt kan importeres til andre land og inngå symbiose med andre tresorter. Den finnes i hele Norge.

Varieteter

[rediger | rediger kilde]

Varieteter som ligner utseendemessig på arten Amanita muscaria finnes, hvor forskjellen hovedsakelig ligger i fargen:

  • Variant alba er hvit og forekommer i de nordligste delene av Nord-Amerika
  • Variant flavivolvata er rød, med gule vorter, og forekommer fra sør i Alaska til Andes-regionen i Colombia.
  • Variant formosa er oransje-gul, og er en lite utforsket europeisk variant.
  • Variant guessowii er gul til oransje, med senter av hatten mer oransje/rødaktig enn rundt kanten. Forekommer i de nordligste delene av Nord-Amerika
  • Variant persicina varierer mellom rosa og oransje med svake eller ingen rester av membranet på stammen eller kolben
  • Variant regalis er leverbrun og har gule vorter (Nå listet som egen art, brun fluesopp (Amanita regalis).

Navnet fluesopp kommer av at soppen har vært brukt for å fjerne fluer. Ved å ha den i melk, og la melken tiltrekke seg fluer, har fluene blitt forgiftet og druknet i melken.[1]

Giftighet

[rediger | rediger kilde]

Rød fluesopp inneholder en rekke nevrotoksiner, de viktigste er ibotensyre og muscimol. Ibotensyre er en potent agonist for NMDA-reseptorer og metabotrope glutamatreseptorer. Det er også en svak agonist for AMPA- og kainatreseptorer. Muscimol er en potent GABAA-agonist og er den viktigste psykoaktive substansen i rød fluesopp.

Soppens aktive toksiner, ibotensyre og muskimol, er vannløselige.[1] Soppen blir brukt som matsopp i enkelte kulturer, bla.a i Øst-Europa hvor den først kokes i flere omganger, der vannet som nå inneholder de vannløselige kjemikaliene blir byttet med friskt vann mellom hvert oppkok, og deretter stekes.[1] Det har ikke vært mulig å påvise dødsfall ved inntak av rød fluesopp.[1][2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Rubel, William; Arora, David (2008). «A Study of Cultural Bias in Field Guide Determinations of Mushroom Edibility Using the Iconic Mushroom, Amanita muscaria, as an Example». Economic Botany. 62: 223–243. ISSN 0013-0001. doi:10.1007/s12231-008-9040-9. 
  2. ^ Side 64, Pilze, einfach und sicher bestimmen, oversatt av Jan Gausemel, J.W. Cappelens Forlag AS, 2005

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]