Viklebjørn

Viklebjørn
	Nomenklatur
	Potos flavus; Schreber, 1774
	Populærnavn
	Viklebjørn, også kalt poto, kinjaju, honningbjørn, gripehalebjørn og snohalebjørn
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Rovpattedyr
Familie	Halvbjørnfamilien
	Økologi
Habitat:	skog og jungel
Utbredelse:

Viklebjørn også kalt honningbjørn, snohalebjørn eller poto (Potos flavus) er en art i halvbjørnfamilien. Navnet honningbjørn brukes imidlertid også om malayabjørn (en virkelig bjørn), og poto må ikke forveksles med pottoer, en gruppe halvaper. Det lokale navnet på viklebjørn er kinkaju, og den har vært solgt under handelsnavnet dvergbjørn i kjæledyrhandelen, på tross av at den ikke er en virkelig bjørn.^[1]

Beskrivelse

Viklebjørnen er på størrelse med en rødrev og veier fra 1,5 til 3,5 kilo. Kroppen er lang og kraftig og halen er like lang som kroppen. Hele dyret kan bli opptil 115 cm. Fargen er lys brun med mørke hårtupper. Beina er kraftige og som hos mange halvbjørner er tærne svært fleksible og kraftige og kan gripe rundt greiner. Hodet er kort og kraftig med runde ører. Halen er muskuløs og fleksibel, og kan brukes til å gripe rundt greiner. Tungen er opptil 20 cm lang og fleksibel.

Økologi

Viklebjørnene er rene nattdyr. De lever alene og tilbringer mesteparten av sitt liv i trær. På tross av at de tilhører rovdyrene, består dietten for det meste av bær, blader, skudd, bark og frukt. De bruker den lange tungen til å slikke i seg nektar, og er viktige pollinatorer for flere arter trær. Viklebjørner tar en del små dyr, hovedsakelig frosker og virvelløse dyr og vil plyndre fuglereir for unger og egg.

Forplantning foregår året rundt, hunnene kommer i løpetid hver tredje måned. Drektighetstiden er 112 til 118 dager, og de får en unge av gangen, skjønt tvillinger forekommer. Ungene har sølvgrå pels og er hjelpeløse de første ukene. Ungene forlater moren etter 3-5 måneder. Hunnene blir kjønnsmodne ved 18 måneders alder, hannene når de er 30 måneder. Viklebjørner lever lenge. I fangenskap er levealder på 24 år registrert.

Underarter

Det finnes stor variasjon mellom viklebjørnene i utbredelsesområdet, og det regnes med flere underarter, som i all hovedsak skiller seg fra hverandre i farge:

Potus flavus arborensis – Costa Rica
Potos flavus aztecus – Veracruz, Mexico
Potos flavus boothi – nordre Chiapas, Mexico
Potos flavus campechensis – Yucatán, Mexico, Nicaragua
Potos flavus chapadensis – Mato Grosso, Brasil
Potus flavus chiriquensis – Panama, Belize, Costa Rica
Potos flavus dugesii – sørlige Oaxaca, sørlige Chiapas, Mexico
Potos flavus flavus – Guyana, Amazonas, Brazil, Venezuela
Potos flavus guerrerensis – sørøstre Guerrero, sørvestre Oaxaca
Potos flavus isthmicus – rundt Panamakanalen
Potus flavus megalotus – Ecuador, Colombia, Panama
Potos flavus meridensis – Venezuela
Potos flavus modestus – sørvestre Ecuador, nordvestre Peru
Potos flavus nocturna – tvilsom underart

Trusler mot arten

Viklebjørner blir av og til tatt av kattedyr og store slanger, og blir jaktet på for pelsens skyld. Viklebjørner blir utmerkede husdyr, og mange fanges for salg. Arten er rene nattdyr og blir sjeldent sett og finnes først og fremst i tett skog, og regnes ikke som truet. Den største trusselen mot arten på sikt er rydding av jungelen som er deres naturlige leveområder.

Referanser

^ Ree, T.O. (2017). «Har du sett en slik i Levanger?». Innherred. Arkivert fra originalen 3. juli 2017. Besøkt 29. juni 2017.

Eksterne lenker

(en) viklebjørn i Encyclopedia of Life
(en) viklebjørn i Global Biodiversity Information Facility
(en) viklebjørn hos Fossilworks
(en) viklebjørn hos ITIS
(en) viklebjørn hos NCBI
(en) Kategori:Potos flavus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Potos flavus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Potos flavus – detaljert informasjon på Wikispecies

[1] Ree, T.O. (2017). «Har du sett en slik i Levanger?». Innherred. Arkivert fra originalen 3. juli 2017. Besøkt 29. juni 2017.

[1]