Hopp til innhold

Noradrenalin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Noradrenalin (norepinephrin) er i likhet med adrenalin et katekolamin-hormon som produseres og frigjøres fra binyremargen. Begge disse hormonene bindes til adrenerge reseptorer på målceller, og skaper i all hovedsak samme effekt som det sympatiske nervesystemet gjør. Katekolaminer dannes fra aminosyren tyrosin inne i de kromaffine cellene i binyremargen. Hormonene lagres her, og frigjøres ut i blodbanen ved nervøs stimulering fra sympatiske nervefibre.

Ute i kroppen gir katekolaminene økt puls, sammentrekning av perifere blodårevegger, frigjøring av glukose til blodet og utvidelser av bronkiolene. Dette øker blodtrykket og gir en økt oksygentransport til skjelettmuskulatur. Videre gir katekolaminene økt lipolyse av fett, økt metabolsk rate, utvidelse av pupillene, og inhibering av såkalte ikke-essensielle prosesser.

Noradrenalin fungerer også som nevrotransmitter i sentralnervesystemet og i det sympatiske nervesystemet.

Frigjøringen av adrenalin og noradrenalin stimuleres av blant annet trening, hypoglykemi, hemoragi og psykisk stress.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Moore, P. K. (2003). Pharmacology (5 utg.). Edinburgh New York: Elsevier Limited. ISBN 0-443-07145-4. 
  • Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Flower, R. J.; Henderson, G. (2012). Rang and Dale's pharmacology (7 utg.). Edinburgh New York: Elsevier/Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3471-8.