Hopp til innhold

Vold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Mishandling»)

Vold blir i de fleste sammenhenger definert som bruk av fysisk makt for å skade andre.[1][2] Verdens helseorganisasjon definerer vold som tilsiktet bruk eller trusler om bruk av fysisk eller annen makt mot seg selv, en annen person, grupper av personer eller mot et samfunn, der slik maktbruk resulterer eller med stor sannsynlighet kan resultere i fysisk skade, død, psykisk skade eller nød.[3] Volden kan opptre i nære relasjoner, men kan også skje i andre kontekster som krig, hatkriminalitet eller andre former for kriminalitet utenfor familien.

Definisjoner og former for vold

[rediger | rediger kilde]
Et mål for voldsnivå: WHOs rater for tapte leveår justert for invaliditet og alder (SALY), som resultat av vold, per 100 000 innbyggere, etter land. 2004.[4]
  ingen data
  lavere enn 200
  200-400
  400-600
  600-800
  800-1000
  1000-1200
  1200-1400
  1400-1600
  1600-1800
  1800-2000
  2000-3000
  fler enn 3000

Vold, som et generelt begrep for skadende og/eller smertende eller krenkende handlinger vil gjerne forstås synonymt med mishandling og aggresjon i tradisjonell akademisk betydning, og er langt smalere definert enn ordets opprinnelige gammelnorske betydning, makt.[trenger referanse]

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert som forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe, når denne handlingen resulterer i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.

Det er i utgangspunktet mange måter å dele inn ulike voldshandlinger. En måte er å skille mellom tilfeldig vold, eller blind vold, som henviser til vold mot en tilfeldig eller begrenset mengde, og koordinert vold, som beskriver handlinger utført gjennom sanksjon av større grupper, f.eks. land i krig eller terrorisme. Skillet er i moderne stater i stor grad sammenfallende med skillet mellom lovlig og ulovlig (kriminell) vold. Den lovlige volden utøves gjennom statens såkalte voldsmonopol, som oftest av politiet, straffeapparatet og militæret. Videre skilles ofte psykisk vold fra den fysiske, og vold mot dyr eller ting fra vold mot mennesker.

Sadomasochister skiller skarpt mellom vold som handlinger ment for å skade andre og sadomasochistiske handlinger, som er ment å gi nytelse, også for de som handlingene begås mot. Både vold og sadomasochistiske handlinger vil imidlertid innbefatte intendert påførelse av smerte.

Kriminell vold

[rediger | rediger kilde]
Hovedartikkel: Voldslovbrudd

Den kriminelle volden, voldslovbruddene, vil si den volden som er ansett så alvorlig og uønsket av et samfunn at den er ulovlig og straffbar. I dagligtalen er det også disse handlingene som av mange anses som vold.

På samme måte som voldsbegrepet i seg selv, vil også hvilken vold som anses formelt straffbar variere geografisk og over tid.

  • Blind vold er vold uten mål og mening mot tilfeldige personer. Dette kan skje hvor som helst og når som helst. Typisk for gjerningsmenn er at de er ruset på enten alkohol eller en form for narkotika.[5]
  • Familievold eller vold i nære relasjoner er vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært i familie eller i familie- eller ekteskapslignende forhold.
  • Seksualisert vold viser til voldtekt og seksuelt overgrep mot personer.

Vold i nære relasjoner

[rediger | rediger kilde]

Justis- og beredskapsdepartementet bruker en bredere definisjon av vold når handlinger inngår i nære relasjoner.[trenger referanse] Vold kan da inkludere:

  • Økonomisk vold, som utøves ved at den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi.
  • Materiell vold, der angrep rettes mot gjenstander slik som dører, vegger eller vinduer.
  • Seksuell vold, som inkluderer voldtekt og seksuell tortur, men kan også brukes om alt fra trakassering og krenkelser til å bli presset til å utføre uønskede seksuelle handlinger.
  • Latent vold, som virker i kraft av sin mulighet.[6]

Årsaker og sammenhenger

[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke teorier for årsakene til utøvelsen av forskjellig vold, fra ulike vitenskapelige disipliner som psykologi, sosiologi og biologi (se også fredsforskning og kriminologi).

Innen biologien har det spesielt blitt forsket på den mannlige aggresjonen som en medfødt egenskap, tradisjonelt med henvisning til den den voldelige mannlige apen, og en pan-historisk og global utbredelse av spesielt mannlig voldsutøvelse.[trenger referanse] Kritikken mot slike teorier, har blitt fremmet ved henvisning til den medfødte evne til fredelig samhandling, utbredelsen av siviliserte samfunn sterkt preget av avsky for vold, samt påvisning av en betydelig utbredelse av kvinnelig vold.[trenger referanse]

Sosiologisk voldsteori har ofte tatt utgangspunkt i nærhet og avstand i sosiale relasjoner for betydningen av voldsutbredelsen i samfunn. Det har blitt antatt at volden øker både ved for nære relasjoner, uten ekstern inngripen, som i familien, og i for fjerne relasjoner, som i storbyer, hvor mennesker mister medfølelse og empati for hverandre. Kritikk mot denne tesen har blant annet vært det relativt lave voldsnivået i byer og den fredelige og disiplinerte samværsform som kan oppstå i samværsformer med mange fremmede.[trenger referanse]

Innen (sosial)psykologi har teorier om byråkrati og autoriteters påvirkning på enkeltpersoner vært sentrale for å forklare hendelser som holocaust og bruken av tortur i Abu Ghraib-fengslet.[trenger referanse] Slike teorier har blant annet funnet støtte i det klassiske og omdiskuterte Milgram-eksperimentet – hvor deltakere ble bedt om tildele «dødelige elektriske støt» av autoritative «forskerex – og Zimbardos «Stanford fengseleksperiment», hvor deltakende «fangevoktere» ble bedt om å mishandle fangene.[trenger referanse] I begge undersøkelser var helt ordinære fredelige mennesker villige til å begå grove voldshandlinger i et autoritativt miljø.

Mens alkoholbruk har en tydelig statistisk sammenheng med mye sivil voldsbruk, har det vært problematisk å påvise at den er en direkte årsak. Eksperimenter på alkoholbruk og oppførsel har blant annet vist at mye av «rusoppførsel» ikke skyldes den medisinske tilstanden, men heller en tillært væremåte.[trenger referanse]

Vold i Norge

[rediger | rediger kilde]

Generelt kan det antas at Norge er et land med relativt lite vold i, både lovlig og ulovlig, og at det siden slutten av 1980-tallet ikke har blitt mer vold i befolkningen som helhet. Visse grupper antas imidlertid å være mer utsatt for vold enn andre, for eksempel grupper som lever utenfor eller på kant med loven og dermed har liten mulighet til å få beskyttelse av det formelle rettsapparatet.

Av den ulovlige volden forekommer en betydelig del i sentrumsnære områder i helgene og i forbindelse med bruk av alkohol. En betydelig del utøves også innenfor familielivet og andre nære relasjoner.

Av den lovlige volden skjer en betydelig del i forbindelse med rettsapparatets behandling av kriminalitet. Politiet bruker blant annet vold under opptøyer og ved arrestasjon av antatte kriminelle (noe av denne volden kan også være ulovlig politivold). Fengselsvesenet utøver også vold ved bruk av fengsel som en straffeform eller som varetekt og forvaring.

Voldsforskning

[rediger | rediger kilde]

Regjeringen etablerte i 2004 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som nasjonal forskningsinstitusjon for voldsforskning i Norge. NKVTS springer ut av forskningsmiljøer ved Universitetet i Oslo siden 1950-årene og institusjonens forløpere etablerte Norge som «et foregangsland innen forskning på virkninger av massedød, krig, katastrofer, ulykker og alle slag vold».[7]

Relaterte temaer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kristin Skjørten et al. (2019). Vold i nære relasjoner (åpen tilgang). Universitetsforlaget.
  • David G. Gil, "Violence against Children," Journal of Marriage and Family, Vol. 33, No. 4, Special Double Issue: Violence and the Family and Sexism in Family Studies, Part 2 (Nov., 1971), pp. 637-648
  • World Report on Violence Against Children, United Nations Secretary-General's Study on Violence Against Children, FN, 2006

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Norske leksikon på nett

Informasjonssider på norsk

Forskning