Kornisk
| Kornisk | |||
|---|---|---|---|
| Kernowek | |||
 | |||
| Brukt i | Storbritannia[1] | ||
| Region | Cornwall | ||
| Antall brukere | 600 (2011)[2][3] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Keltisk Øykeltisk Brittonsk Kornisk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Normert av | Akademi Kernewek | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | kw | ||
| ISO 639-2 | cor | ||
| ISO 639-3 | cor | ||
| Glottolog | corn1251 | ||
 Wikipedia på kornisk Kornisk på Wiktionary | |||
Kornisk (eget navn Kernowek, Kernewek)[4] er et av de brittonske keltiske språk, det vil si samme gruppe som walisisk, bretonsk og cumbrisk.[5] Det er et gjenopplivet språk, etter å ha blitt utdødd som et levende språk i dagliglivet i Cornwall på slutten av 1700-tallet. Kunnskap om kornisk, også taleevne til en viss grad, fortsatte imidlertid å bli videreført innen familier og av enkeltpersoner,[6] og en vekkelse begynte tidlig på 1900-tallet. Språket har et økende antall andrespråklige,[7] og et svært lite antall familier oppdrar nå barn til å snakke gjenopplivet kornisk som førstespråk/morsmål.[8][9] Kornisk er for tiden anerkjent under Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk,[10] og språket blir ofte beskrevet som en viktig del av kornisk identitet og kulturarv.[11][12]
P-keltisk språk
[rediger | rediger kilde]Kornisk er et brittonsk keltisk språk, og derfor er det også et P-keltisk språk.[5] «P-keltisk» eller «Q-keltisk» er et skille som er laget for øykeltiske språk.[5] Skillet går ut på at der indoeuropeisk hadde lyden qu([kʷ]), har P-keltisk fått lyden p. Den andre språkgrenen, Q-keltisk har [kʷ] blitt erstatta av c.[5] For eksempel heter tallet «fire» i irsk ceathair, mens det i kornisk heter peswar.[5] Flere eksempler nedenunder[5]:
| Engelsk | son | head | worm | feather | everyone |
|---|---|---|---|---|---|
| Norsk | sønn | hode | mark, orm | fjær | alle |
| Irsk (Q) | mac | cenn | cruiv | cluv | cách |
| Kornisk (P) | map | pen | pryf | plüf | pup |
| Walisisk (P) | map | pen | pryv | pluv | paup |
Vokabular
[rediger | rediger kilde]Vokabularet er omkring 80 % felles med bretonsk, 75 % med walisisk, 35 % med irsk gælisk og 35 % med skotsk gælisk.
Bortfall av kornisk
[rediger | rediger kilde]Den siste kjente personen som snakket kornisk som eneste morsmål var Dolly Pentreath, som døde i desember 1777.[13][14]
Når kornisk som muntlig form døde helt (før revitaliseringen), er det forskjellige kilder med forskjellig konklusjon. Historikeren Hobson Matthews nevner Davy i sin History of St. Ives, Lelant, Towednack, and Zennor. Her sier Matthews at Davy var en kornisk bonde som visste hva navnene i nabolaget betød, samt «kunne snakke noen fraser på språket».[15] Dette er imidlertid kritisert av Henry Jenner:
Med mindre mr. Matthews, hvis vurdering her kan stoles på, faktisk hørte ham gjøre det, er det siste utsagnet vanskelig å tro på.[16]
Henry Jenner 1904[15]
Grenoble og Whaley (2008) uttaler at: John Davey fra Zennor (også kjent som Davy) døde i 1891 som siste morsmålsbruker.[13]
Gjenopplivning
[rediger | rediger kilde]I nyere tid har det vært drevet kampanjer for å øke bevisstheten om språket i Cornwall, og omkring 3 500 mennesker snakker det, 100-150 av dem helt flytende.[17][18]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - United Kingdom». Besøkt 21. august 2023.
- ^ (på en) Ethnologue (25, 19 utgave), Dallas: SIL International, , , Wikidata Q14790, https://www.ethnologue.com/
- ^ https://www.ons.gov.uk/peoplepopulationandcommunity/culturalidentity/language/articles/languageinenglandandwales/2013-03-04.
- ^ «Gerlyver Kernewek» (på kornisk). Cornishdictionary.org.uk
- ^ a b c d e f Ellis, Peter Berresford (1974)
- ^ Mackinnon, Ken: «Cornish at Its Millennium: An Independent Study of the Language», Cornish Studies. 10.
- ^ O'Neill, Diarmuid (2005): Rebuilding the Celtic Languages: Reversing Language Shift in the Celtic Countries. Y Lolfa. ISBN 0-86243-723-7; s. 240.
- ^ Linguistic minorities in countries belonging to the European community: summary report. Commission of the European Communities. 1986. s. 195.
- ^ Deacon, Bernard; Tregidga, Garry; Cole, Richard (2003): Mebyon Kernow and Cornish Nationalism. Welsh Academic Press. s. 132
- ^ «Cornish gains official recognition», BBC News. 6. november 2002
- ^ «Funding boost to safeguard Cornish language announced», Gov.uk. 13. mars 2015.
- ^ «Kowethas an Yeth Kernewek wins Heritage Lottery Fund support», VSF Cornwall. 19. august 2014. Arkivert fra originalen den 31. mars 2016.
- ^ a b Grenoble, Lenore A. og Whaley, Lindsay J. (2006), side 46
- ^ Stevenson, Victor (1985): Ordenes historie,Oslo: Grøndahl, ISBN 82-504-07515-6, s. 54-55
- ^ a b Jenner, Henry (1904), side 21
- ^ Unless Mr. Matthews, whose judgment one would trust in such a matter, actually heard him do so, the last statement is not easy to believe.
- ^ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnGrenoble2006a - ^ Collett, Richard (24. april 2023): «Why Cornwall is resurrecting its indigenous language», BBC
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ferdinand, Siarl (2013). Brief History of the Cornish language, its Revival and its Current Situation. ''E-Keltoi'', Vol. 2, 2 Dec. pp. 199–227
- Ellis , Peter Berresford (1974). The Cornish language and its Literature. Routledge. ISBN 0-7100-7928-1.
- Grenoble, Lenore A. og Whaley, Lindsay J. (2006). Saving Languages: an Introduction to Language Revitalization. New York: Cambridge University Press. ISBN 0521016525.
- Matthews, John Hobson (1892). A history of the parishes of St. Ives, Lelant, Towednack and Zennor: in the county of Cornwall. E. Stock.
- Jenner, Henry (1904). A Handbook of the Cornish Language. London.
- Shield E., Lesley. (1984). «Unified Cornish–-Fiction or Fact? an examination of the death & resurrection of the Cornish language». Journal of Multilingual & Multicultural Development.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Cornish language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Cornish language – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
