Klostergata 13 (Moss)
 | Denne artikkelen trenger å wikifiseres. Du kan bidra ved å legge til eller forbedre relevante lenker eller artikkelens oppsett.
|
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Klostergata 13 (Moss) | |||
|---|---|---|---|
 Klostergata 13 i Moss | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Moss | ||
| Kart | |||
 Klostergata 13 59°25′52″N 10°40′04″Ø | |||
Klostergata 13 ligger i Moss og er en av de mange flotte husene i Klostergata. Klostergata 13, har hatt mange navn som Radet 13, Klostergaden 13 og Klostergaten 13, men nummer 13 har alltid vært med hustet. Inngangen er bak huset om du ser det fra Klostergata. Nå har inngangen en høy granitt trapp med et rekkverk med plantemotiver og messingkopper. Døren er en stor eikedør, med en fin snirklet dørhammer.[1] Andre tilbehør rundt døren er i samme stil som trappen. På datoen 01.11.2005 ble det vedtatt en bestemmelse om at dette huset og andre hus på samme tomt kan ikke rives og erstattes med moderne utseende bygninger. Huset kommer også med en fin rød bylåve.[1] Hans Jørgen Jacosen fikk huset bygget i 1827. Hans sønn laget statuen av Christian IV på stortorget i Oslo.[trenger referanse] Også en eier av Moss Avis har bodd i huset, han var nevø av den kjente forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910), og søstren hans, Dagni, skrev Mossesangen. Bjørn Kristensen er den første som brukte et stort bilde (et bilde over flere enn én spalte) i en avis. Grunnen til at bildet ble brukt er fordi onkelen hans, Bjørnstjerne Bjørnson var død. Han var nok også en av de første til å lese noen eller alle av til Bjørnstjernes mange bondefortellinger, han er kanskje en av de første til å høre «Ja, vi elsker dette landet» eller «Synnøve Solbakken».
Gårds og bruksnummeret til Klostergata 13 er 2/1367.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det ble originalt bygget av H.I Jacobsen (Hans Jørgen Jacobsen) i 1827, han var en byggmester i Moss. På grunnmuren er det hugget inn "H.I Jacobsen 1827".[1] Huset ble i 1909 ombygget, der ble det brukt teggelstein fra en bedrift på Melløs. Bjørn Kristensen kjøpte huset i 1890 årene for 8500kr, det var også han som bygde om på inngangspartiet.[2] I 1885 ble det brukt som uthus/stall, og i 1978/80 ble det ombygget til en leilighet. Denne låven er også bevart, og kan ikke rives.[1] I 1835 ble huste solgt til garver Nils Dyhre, men bare to år senere ble det solgt videre til farver Borge Pettersen. Farveren hadde huset til 80-årene da kjøpte skipskapteinen Halvor Hoelstad det. Senere tilhørte det frøknene Hilditch.[3]
Det er opprinnelig bygget av tre, men i 1859 brente huset ned, og ble bygget opp igjen av mur.[3] Så i dag er det bare grunnmuren som er fra det originale huset. Huset har blitt kaldt Kristensengården etter Bjørn Kristensen.[4]
Det virker som om at alle i dette huset har hatt det fint økonomisk. Og husets størrelse, og ekstra låve viser til dette. De var nok ikke veldig rike, men de hadde nok penger til å leve bedre enn mange. Noe annet som peker til at disse som bodde i nummer 13 er at de fleste hadde tjenestepiker eller andre type hjelpere, og de hadde råd til å bygge huset, pusse det opp og å bygge det på nytt etter brannen. En siste faktor som kan bevise at disse ikke har hatt en hard økonomi er at det ikke finnes noen branntakster til huset og de har aldri måttet pante det.
For de som bodde i huset før skipskapteinen Halvor Hoelstad, var det Romantikken (1770- første halvdel av 1800-tallet) som var den regjernede litteratur perioden. Men da nesten halveis inn i 1800-tallet var det realismen som ble regjernde. Dette har nok hatt en innvirkning på hvordan de forkjellige folkene i dette huset så på samfunent. Bjørn Kristensen for eksempel var politiker, og da altså interessert i politikk, noe ingen av de andre var. Bjørn Kristensen bodde også i dette huset i 1913 da kvinner fikk stemretten sin, noe som var vedlig annerledes fra hvordn samfunent var da de andre bodde i huset.[5] Noe annet som også skilte Bjørn Kristensen ut fra alle de andre beboerne var at han jobbet som redaktør i en avis, det var vanligere på 1800-tallet og jobbe med noe fysisk, som jordbruk, maskiner, håndverker, nede på havnen eller noe lignende. Bjørn Kristensen var også i perioder ordfører i Moss, dette tjente han nok penger på.
Norge
[rediger | rediger kilde]I ca.1830 var striden mellom patriotene og intellegenspartiet i Kristiania (Wergeland og Welhaven) i begynnelsesfasen, og både hele Norge og de første beboerne i Klostergata 13 ble påvirket av denne striden. Også nasjonalromantikken startet i 1830, og varte til 1870. Nasjonalromantikken ga ny selvtillit til bøndene og førte til den norske embetsmannselitens fall.[6] Også industrialiseringen begynte på denne tiden (1840), men ikke før Bjørn Kristensen bodde i dette huset kunne vi kalle norge for et industriland. På 1870 tallet var det bare 5% av Norges befolkning som Bjørn Kristensen hadde god bruk for boktrykkerkunsten av Johan Gutenberg og rotasjonspresse. Det ble også brukt tegelstein i oppussingen av huset, produksjonen av tegl ble gjort lettere og mer effektiv under industrialiseringen.[7]
I 1905 rev norge seg løs fra unionen med Sverige, de hadde etablerte seg som egen stat med egen konge, dette første til e nasjonalistisk bølge og alle i Norge ble preget av den inkludert Bjørn Kristensen og hans familie som kom til Klostergata 13 ikke så veldig lenge etter dette.[8]
Folketellinger
[rediger | rediger kilde]- H.I Jacobsen (Finner ingen folketellinger med ham). Finnes folketellinger for sønnen hans Carl Ludvig Jacobsen:
- År 1885: Billedhugger. Her bor han i Fagerborggade 24, sammen med hustru Louise Amalie Jacobsen, Hans Gustav Jacobsen, Ingeborg Jacobsen, Olaf Jacobsen, Margrethe Jacobsen, Johanne Jacobsen, Carl Jacobsen og Lousie Jacobsen. Er ikke sikkert om alle disse er barna til Carl og Lousie, men de er alle registrert som barn.[9]
- År 1910: Billedhugger, bor i Kristiania. Bor sammen med Louise Amalie Jacobsen som var Musikklærer hjemme og Ingeborg Jacobsen som var til hjelp i huset. Dette kan være hustru og søster, eller hustru og datter.[10]
Carl Ludvig Jacobsen lagde statuen av Christian IV som står på stortorget i Oslo (2019).
- Nils Nielsen Dyhre (Finnes ikke folketellinger med ham) ((Sønn av Niels Olsen Rør, bodde tidligere på Dyre søndre. Som var eid av broren Mikael Nielsen. De to brødrene druknet ved Nore 31. mars 1837))
- Borge Pedersen/Pettersen (Finnes ikke folketellinger med ham) ((Sønn av Peder Jensen Molvig))
- Frøknene hilditch. (finner ikke fullt navn, så ingen folketellinger)
- Halvor Hoelstad:
- År: 1785: Skipsfører og skipsreder. Bor med kona Olymphia Gabriele Hoelstad, Jens Willhelmsen, August Teilmand Wilhelmsen, Hans Jacob Hoelstad, Marie Johane Hoelstad, Enge Amalie Hoelstad og Fanye Olymphia Hoelstad. Hans Jacob Hoelstad og Jens Wilhelmsen var begge sjømenn. Og Agust Teilmand Wilhelmsen og Jens Wilhelmsen er stesønnene til Halvor Hoelstad. De har også tjenestepiker [11]
- År 1885: Skipskaptein/skipsfører. Bor med Olymphia Hoelstad, Marie Hoelstad, Fanny Hoelstad, og Hans Jacob Hoelstad. Er også andre navn der, men tror ikke de har noe med ham å gjøre. Hans Jacob Hoelstad er sjømann, så han er sikkert ute med Halvor Hoelstad. Olymphia er nok kona og resten er barna dems, eller annen familie på besøk.[12]
- År 1891: Her bor han i Storgaden 49.Bor med Olymphia Holstad, Marie Johanne Holstad, Euge Amalie Hoelstad og Torny Hoelstad. Er også registrert Lolly Teimann, men de var nok bare på besøk.[13]
- År 1900: Nå bodde han i Storgade 39. Eier av egen avis, bor sammen med Thora Nicoline Kristensen, 1 barn Norveig Frida Kristensen, en tjenestepike (Elisa Korneliussen).[14]
- År 1910: Redaktør, boktrykker og avisutgiver. Gift med Thora Nicoline Kristensen, hadde 4 barn (Norveig Frida Kristensen, Tordis Emile Kristensen, Ragnghld Elise Kristensen og Karen Eva Sofie Kristensen). Bodde også to andre der, men de dele rikke samme ettenavn så var nok noen sm hjalp til hjemme i huset (Henriette Jacobsen og Dagmar Samuelsen).[15]
- År 1914: Redaktør og boktrykker. Gift med Thora Nicoline Kristensen, hadde 4 barn (Norveig Frida Kristensen, Tordis Emile Kristensen, Ragnghld Elise Kristensen og Karen Eva Sofie Kristensen). De tre første barnene er nå registrert som skoleelever. Har hadde de også en husassistent (Henriette Svererine og Jughite Jacobsen).[16]
- År 1930: Redaktør. Gift med Thora Nicoline Kristensen, bare ett barn bor hjemme nå, og yngstemann (Karen Eva Sofie Kristensen).[17]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». www.kulturminnesok.no. Besøkt 20. september 2019.
- ^ «Tinglysingsmateriale: SAO, Moss byfogd, G/Ga/Gaf/L0005: Panteregister nr. VI 5, 1921-1921, s. 468-469 - Skanna arkiver - Arkivverket». media.digitalarkivet.no. Besøkt 20. september 2019.
- ^ a b Nyquist, O.P (1990). Mossiana Fra eldre tider. Oslo: Bjørn Ringstrøms Antikvariat. s. 295 – 296.
- ^ Ludvigsen, Jan. D. «Christiegaarden eller Kristensengården». Moss Avis.
- ^ Hovde, Kjell-Olav (14. mai 2019). «demokrati». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 20. september 2019.
- ^ Norgeshistorie.no, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Kulturnasjonalismen 1830–1870 - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (på norsk). Besøkt 8. oktober 2019.
- ^ Norgeshistorie.no, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Norge blir et industriland - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (på norsk). Besøkt 8. oktober 2019.
- ^ Norgeshistorie.no, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Unionsoppløsningsåret 1905 - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (på norsk). Besøkt 8. oktober 2019.
- ^ «006 Carl Ludvig Jacobsen - 0029 Fagerborggade 24 - 005 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. september 2019.
- ^ «001 Carl Ludvig Jacobsen - 15 - 0044 Jakob Aallsgate 49 - 062 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. september 2019.
- ^ «001 Halvor Hoelstad - 0041 Radet - 002 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 0104B Moss prestegjeld, Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. september 2019.
- ^ «001 Halvor Hoelstad - 0418 Klostergade 13 - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1885 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. september 2019.
- ^ «1 Halvor Hoelstad - 1 - 43 Storgaden - 1 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1891 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. september 2019.
- ^ «001 Bjørn Kristensen - 01 - 0041 Storgade 39 - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. september 2019.
- ^ «001 Bjørn Kristensen - 01 - 0020 Klostergate 13 - 009 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. september 2019.
- ^ «001 Bjørn Kristensen - 001* - 233* Klostergaten 13 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1914 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. september 2019.
- ^ «001 Bjørn Kristensen - 001* - 321* Klostergt 13 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1930 for Moss - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 20. september 2019.