Hopp til innhold

Yangtze

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jinsha (elv)»)
Yangtze
長江
Ved Shigu i Yunnan endrer elven kurs fra sørgående til nordgående.
LandKinas flagg Kina
ProvinserQinghai, Tibet, Yunnan, Sichuan, Chongqing, Hubei, Hunan, Jiangxi, Anhui, Jiangsu, Shanghai
ByerYibin, Luzhou, Chongqing, Wanzhou, Yichang, Jingzhou, Yueyang, Wuhan, Jiujiang, Anqing, Tongling, Wuhu, Nanjing, Zhenjiang, Nantong, Shanghai
Lengde6 300 km
Nedbørfelt1 808 500 km²
Middelvannføring30 166 /s
StartIsbreer på fjellet Geladaindong i Qinghai
  – Høyde5 042 moh.
  – Koord.   33°25′44″N 91°10′57″Ø
MunningØstkinahavet ved Shanghai
  – Høydemoh.
  – Koord.   31°23′37″N 121°58′59″Ø
Sideelver
  – HøyreWujiang, Yuanjiang, Zijiang, Xiangjiang, Gan Jiang, Huangpu
  – VenstreYalong, Min, Tuo Jiang, Jialing, Hanjiang
Yangtze
Kart
Yangtze
33°26′39″N 90°56′10″Ø

Fra Yangtzes midtre løp
Under byggingen av De tre kløfters demning i juli 2004

Yangtze[a] er en stor elv i Kina. Den er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika. Den kalles også Chang Jiang,[b] og det øvre elveløpet kalles Jinsha. Navnet Yangzi ble opprinnelig brukt lokalt om den nedre del av elveløpet. Men ettersom dette var det første navnet som kristne misjonærer ble kjent med, ble Yangtze raskt benyttet utenlands om elven i hele dens lengde. I Vesten, og særlig i Frankrike, kan man også av og til høre navnet Den blå elv (fransk: Fleuve Bleu).

Elven er omkring 6 300 km lang. Den betraktes gjerne som skillet mellom Nord- og Sør-Kina, skjønt andre ser på elven Huang He, eller elven Huai He, som dette skillet.

Yangtze renner ut i Østkinahavet. Den er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten.

Oversvømmelser har vært et stort problem for befolkningen. Dette antar man nå er blitt vesentlig bøtet på med De tre kløfters demning, men det har hatt dramatisk effekt på dyrelivet i de tidligere flomutsatte våtmarksområdene nedenfor demningen. I tillegg til kraftproduksjon skal dette anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn.

De historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998.

En rekke større byer ligger langs eller tett innved Chiang Jiang: Yibin, Panzhihua, Luzhou, Chongqing, Yichang, Jingzhou, Shishou, Yueyang, Xianning, Wuhan, Ezhou, Huangshi, Huanggang, Chizhou, Jiujiang, Anqing, Tongling, Wuhu, Hefei, Chuzhou, Ma'anshan, Taizhou, Yangzhou, Zhenjiang, Nanjing, Nantong og Shanghai.

Blant de større sideelvene er Xiangjiang, Lishui, Yalong, Zijiang, Yuanjiang, Yuan og Han.

I 2006 åpnet Tre kløfter, et av verdens største vannreservoar, som ligger langs denne elven. Anlegget gir verdens største vannkraftproduksjon med en installert kapasitet på 18 200 MW.

Nedbørfeltet til Yangtze

Elven har sitt utspring i en isbre vest for fjellet Geladandong i fjellkjeden Dangla i den østlige del av Tibetplatået. Den renner gjennom de østlige deler av provinsen Qinghai og snur så sørover og borer seg en dyp dalfure langs Sichuans grense mot Tibet og inn i provinsen Yunnan.

Langs dette øvre løpet faller elven fra en høyde på 5000 meter til under 1000 meter. Den renner så videre, nå nordøstover, til Yibin i Sichuan (der 305 moh). Lengre opp er elven ikke lenger farbar med elvebåter annet enn i kortere strekk.

Elvekløft før de tre kløfters dam ble fylt.

Ved Chongqing har elven allerede sunket til 192 moh. Mellom Chongqing og Yichang (40 moh), en distanse på om lag 320 km, følger elven gjennom Yangtzekløftene, men det ansnittet er ikke lenger dramatisk da de strie strømmene er blitt kjempeinnsjøen som er skapt bak de tre kløfters demning.

Langs hele sitt løp får elven tilløp fra mange andre elver. På sin ferd gjennom provinsen Hubei får Yangtze mer vann fra tusenvis av innsjøer. Den største av dem er Dongtingsjøen, som ligger ved grensen mellom Hunan og Hubei og som i sin tur har blitt matet av de fleste av Hunans elver. Ved Wuhan mottar den sin aller største sideelv, elven Han, som tilfører vann fra så langt unna som det sørlige Shaanxi.

I den nordlige del av provinsen Jiangxi ligger Poyangsjøen, Kinas største innsjø, og den har også Yangtze som sitt utløp. Elven renner så nord- og østover gjennom provinsene Anhui og Jiangsu, mottar enda mer tilløp fra utallige mindre innsjøer og elver, og når så til slutt Østkinahavet ved Shanghai.

Fire av Kinas fem største ferskvannsjøer bidrar til Yangtzes vannføring.

Det er vanlig å dele inn elven i fire avsnitt:

Yangtze ved Nanjing.
  • Den aller øverste del heter ikke engang Yangtze på kinesisk, og gjelder elven fra fjellene og ned til Yibin. Denne delen kalles Jinsha. Det tibetanske navnet, som blir aktuelt jo høyere opp man kommer, er Dri Chu («Ku-elven», og kuen er da en jak).
  • Ved Yibin møtes elvene Jinsha og Min, og herfra kalles elven Changjiang («Den lange elv»). Navnet Yangtze er egentlig ikke så vanlig i Kina, og høres mest lenger nede. Avsnittet fra Yibin til Yichang kalles Yangtzes øvre løp.
  • Avsnittet fra Yichang til Hukou, der Poyangsjøen møter elven, kalles elvens midtre løp.
  • Avsnittet fra Hukou og ned til utløpet er Yangtzes nedre løp. Her brukes på kinesisk navnene Changjiang og Yangtze nesten om hverandre.

Skipsfart

[rediger | rediger kilde]

Elven er tilgjengelig for skipsfart fra byen Yibin (305 moh) og 2800 kilometer ned til stillehavskysten.

De tre slukters demning kan passeres ved et femtrinns sluseanlegg som sto ferdig i 2012.

Type nummerering
  1. ^ 揚子江 , Yángzǐ Jiāng eller Yangtze Kiang
  2. ^ kinesisk: 長江 Cháng Jiāng, pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv»

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Sutongbroen mellom Suzhou og Nantong.
  • Dai Qing: The river dragon has come! The Three Gorges Dam and the fate of China's Yangtze River and its people, Sharpe, Armonk NY 1997, ISBN 0-7656-0205-9
  • Torbjørn Færøvik: Kina – En reise på livets elv, Reisedokumentar fra NRKs Kina-ekspert som kåserer seg oppover elva om Kinas historie kultur og natur ISBN 82-525-5018-5
  • Van Slyke, Lyman P. Van Slyke: Yangtze: nature, history, and the river. A Portable Stanford Book. 1988. ISBN 0-201-08894-0
  • Simon Winchester: The River at the Center of the World: A Journey up the Yangtze & Back in Chinese Time, Holt, Henry & Company, 1996, hardcover, ISBN 0-8050-3888-4; trade paperback, Owl Publishing, 1997, ISBN 0-8050-5508-8; trade paperback, St. Martins, 2004, 432 sider, ISBN 0-312-42337-3

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]