Hopp til innhold

Jean de Lattre de Tassigny

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean de Lattre de Tassigny
Født2. feb. 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mouilleron-en-Pareds
Død11. jan. 1952[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Paris
Kreft
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Stabssjef (1945–1947) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole spéciale militaire de Saint-Cyr
EktefelleSimonne Calary av Lamazière
BarnBernard de Lattre de Tassigny
NasjonalitetFrankrike
GravlagtMouilleron-en-Pareds Cemetery[5]
Medlem avAcadémie de Stanislas
Utmerkelser
53 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Storkors av Kambodsjas orden
Storkors av Den svarte stjernes orden
Storkors av De millioner elefanters og den hvite parasolls orden
Croix de guerre 1939–1945
Croix de guerre 1914–1918
Medlem av Frigjøringsordenen
Marskalk av Frankrike (1952) (posthum)
Military Cross
Storkorsridder av Order of the Bath
Storkors av Alaouite-ordenen (1945)[6]
Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr
1. klasse av Suvorovordenen
Frigjøreren San Martins orden
Storkors av Leopold IIs orden[7]
Storkors av Dannebrogordenen
Storkors av St. Olavs Orden
Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen
1. klasse av Den hvite løves orden
Storkors av Iftikhar-ordenen
Croix de Guerre
Legionær av Legion of Merit
1. klasse av Grunwald-korsets orden
Great Gold medal of the Société d'Encouragement au Progrès
Médaille militaire
Médaille Interalliée 1914-1918
Army Distinguished Service Medal
Krigskorset
Kambodsjas orden
De millioner elefanters og den hvite parasolls orden
Mérite militaire chérifien
Storoffiser av Æreslegionen
Kommandør av Æreslegionen
Offiser av Æreslegionen
Ridder av Æreslegionen
Frigjøringsordenen
Croix de Guerre
Médaille coloniale
Alaouite-ordenen
Dannebrogordenen
St. Olavs Orden
Oranje-Nassau-ordenen
Legion of Merit
Den hvite løves orden
Storoffiser av Leopoldsordenen[8]
Den svarte stjernes orden
Vietnams nasjonale orden
Ordenen Virtuti Militari
Grunwald-korsets orden
Kommandørkors av Virtuti Militari
Croix de guerre 1914–1918 (Belgium)
Croix de guerre
Honorary doctorate of the University of Montpellier (1946)[9][10][11]
TroskapFrankrike
VåpenartHær
Militær gradArmégeneral, marskalk av Frankrike (1952)
Kommandoer1re armée (France 1944-1945), Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen, 1re armée
Deltok iFørste verdenskrig, Rifkrigen, andre verdenskrig, den første indokinesiske krig

Jean de Lattre de Tassigny (født 2. februar 1889 ved Mouilleron-en-Pareds i Vendée, død 11. januar 1952) var en fransk militæroffiser og nasjonalhelt under den andre verdenskrig, og han var kommandant under den første indokinesiske krig. Han kjempet også under den første verdenskrig, der ble han såret to ganger.

Jean de Lattre de Tassigny spesialiserte seg innen kavaleriet og han ble leder for den franske krigsskolen i 1935. Etter første verdenskrig tjenestegjorde han som offiser i den franske hovedkvarteret under Rif-krigen. Da den andre verdenskrig ble erklært i 1939, ledet han den franske fjortende infanteridivisjon til våpenhvile med aksemaktenes styrker. Han vant ett mindre slag i Rethel der en tysk offiser uttalte at den franske motstanden var tilsvarende som i slaget ved Verdun.

Han forble i aktiv tjeneste og kommanderte de frie franske styrkene i Tunisia i 1941. Han tok ansvaret for den 16. divisjon i 1942, men begynte å organisere mer anti-tysk motstand, noe som førte til hans arrestasjon og en dom på 10 års fengsel. Imidlertid var de Lattre i stand til å flykte til Alger. Der tok han kommandoen over den frie franske hæren.

De Lattre landet i Provence i Sør-Frankrike den 16. august 1944, og hans styrker begynte å marsjerte gjennom Frankrike og befridde landet etter hvert som de rykket lenger og lenger frem. Den 25. september 1944 fikk franske hæren B under de Tassigny, den nye betegnelsen 1re armée («den første armé»). Hæren krysset elven Vosges, etter harde kamper mot tyske styrker.

Da Frankrike var frigjort krysset de Tassigny og hans hær elven Rhinen og de invaderte Tyskland sammen med allierte soldater. De Lattre var en av dem som representerte Frankrike under den tyske betingelsesløse kapitulasjonen som ble underskrevet i Berlin, den 8. mai 1945.

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Etter den andre verdenskrig var over, ble han utnevnt til stabssjef for NATOs infanteristyrker i Europa. Han var under kommando av feltmarskalk Bernard Montgomery, og han organisere mange militærøvelser. Han var også en fransk militær ambassadør som ble sendt til Sør-Amerika. Deretter ledet han Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen i Indokina under den første indokinesiske krig. Han vant tre store seire ved Vinh Yen, Mao Khe og Yen Cu Ha og forsvarte med hell, nord i landet mot Viet Minh, men hans eneste sønn Bernard de Lattre de Tassigny ble drept i en aksjon under denne krigen, ved slaget om Nam Dinh.

I 1951 tvang sykdom de Tassigny til å reise tilbake til Frankrike der han senere døde av kreft, han ble posthumt utnevnt til Maréchal de France (Marskalk av Frankrike). Etter hjemkomsten til Frankrike tok hans etterfølgere Raoul Salan og Henri Navarre over Tassignys tidligere oppgaver, selv om de ikke hadde den samme grad av suksess som de Lattre ofte hadde.

Jean de Lattre de Tassigny ble begravet i en statsbegravelse som varte i hele fem dager, og som i det som tidsskrifte Life beskrev som «den største militære begravelsen Frankrike hadde sett siden marskalk Ferdinand Foch i 1929». Gjester i hans begravelse inkluderte flere andre allierte generaler fra andre verdenskrig, som Bernard Montgomery og Dwight D. Eisenhower. Tusenvis av mennesker fulgte hans begravelse som gikk helt tilbake til hans fødested Mouilleron-en-Pareds, vest i Frankrike.

Tilstede ved begravelsen, var også de Tassignys da 97 år gamle far, Roger de Lattre, som var blind. Jean de Lattre de Tassigny ble stedt til hvile ved siden av hans eneste sønn, Bernard, som hadde blitt drept i kamp under sin fars kommando i Indokina nesten åtte måneder tidligere.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000503, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som LATTRE DE TASSIGNY Jean Joseph Marie Gabriel De, CTHS person-ID 104847, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 176835[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ imagesdefense.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.tracesofwar.nl, besøkt 27. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.tracesofwar.nl[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Figaro : journal non politique», verkets språk fransk, utgitt 21. mars 1946, besøkt 5. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Mathieu Séguéla, «Album de famille des Montpelliérains», verkets språk fransk, utgitt 31. desember 1993, besøkt 5. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Le Monde, «Le VIIe centenaire de l'université de Montpellier», side(r) 8, utgitt 14. mai 1946[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]