James Rennell Rodd
James Rennell Rodd | |||
---|---|---|---|
Født | James Rennell Rodd 9. november 1858 London | ||
Død | 26. juli 1941 (82 år) Shamley Green[1] | ||
Beskjeftigelse | Diplomat og politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Balliol College Haileybury and Imperial Service College | ||
Ektefelle | Lilias Georgina Guthrie | ||
Foreldre | James Rennell Rodd og Elizabeth Anne Thomson | ||
Far | James Rennell Rodd[2][3] | ||
Mor | Elizabeth Anne Thomson[2][3] | ||
Barn | To døtre, fire sønner | ||
Parti | Det konservative parti | ||
Nasjonalitet | Britisk | ||
Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the Bath Storkorsridder av Royal Victorian Order Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Serena Medal (1934) Newdigate Prize | ||
James Rennell Rodd, baron Rennell (født 9. november 1858, død 26. juli 1941) var en britisk diplomat, poet og politiker. Ved unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge i 1905 var han britisk sendemann i Stockholm, under første verdenskrig var han britisk ambassadør i Italia.
Unge år
[rediger | rediger kilde]James Rennell Rodd var eneste sønn av major James Rennell Rodd (1812–1892) og Elizabeth Anne Thomson, datter av Anthony Todd Thomson. På farssiden nedstammet han fra geografen James Rennell.
Rodd utdannet seg ved Haileybury and Imperial Service College og Balliol College, Oxford, hvor han var tilknyttet gruppen rundt dikteren Oscar Wilde. Wilde hjalp Rodd i utgivelsen av hans første diktsamling, Rose Leaf and Apple Leaf og skrev en introduksjon til den. Etter hvert som Wilde begynte å gjøre offentlig skandale kjølnet deres vennskap.
Diplomat
[rediger | rediger kilde]James Rennell Rodd begynte sin karriere som britisk diplomat i 1883 og hadde underordnede stillinger ved de britiske ambassadene i Berlin, Roma, Athen og Paris. Fra 1894 til 1902 arbeidet Rodd under generalkonsulen i Egypt, Evelyn Baring. Rodd spilte en viktig rolle i forhandlingene om den britisk-etiopiske avtalen av 1897, med keiser Menelik II av Etiopia. I 1902 returnerte han til ambassaden i Roma og ble der de neste to årene.
I 1904 ble Rodd utnevnt til britisk minister i Sverige (og inntil november 1905, Norge), men ankom ikke tjenestelandet før 17. januar 1905. Han spilte en aktiv og nøytral rolle i forbindelse med oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge, for sin innsats ble han tildelt storkorset av Nordstjerneordenen av kong Oscar II. Etter unionsoppløsningen fortsatte han som britisk minister i Sverige inntil 1908.
Senere samme år ble han utnevnt til britisk ambassadør i Italia. Rodd var stasjonert der inntil 1919 og spilte en viktig rolle i å sikre at Italia sluttet seg til Trippelententen. Rodd forlot diplomatiet i 1919, men deltok allikevel på et oppdrag i Egypt i 1920 med Lord Milner og var britisk delegat i Folkeforbundet fra 1921 til 1923. Han var også parlamentsmedlem for Det konservative partiet for kretsen St Marylebone mellom 1928 og 1932.
Forfatter
[rediger | rediger kilde]I tillegg til tjenesten som diplomat var Rodd også en anerkjent poet og spesialist på antikkens Hellas og Romerriket. Han utgav sine memoarer under tittelen Social and Diplomatic Memories, i tre bind mellom 1922 and 1925. Hans dagbøker ble utgitt i 1981 av Torsten Burgman, og redigert av Victor Lal i 2005.
Æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]Rodd ble utnevnt til følgesvenn av Order of the Bath (CB) i 1897, kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (KCMG) i 1899, storkorsridder av Victoriaordenen (GCVO) i 1905, storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (GCMG) i 1915 og storkorsridder av Order of the Bath (GCB) ved nyttårsutnevnelsene (New Year Honours) i 1920.[4] Han ble utnevnt til det kongelige råd i 1908 og i 1933 ble han adlet som baron Rennell av Rodd i Hereford.
Familie
[rediger | rediger kilde]Rodd giftet seg med Lilias Georgina Guthrie, datter av James Alexander Guthrie, i 1894. De hadde fire sønner og to døtre. Deres tredje sønn, Peter Rodd, giftet seg med forfatteren Nancy Mitford, datter av David Freeman-Mitford, 2. baron Redesdale og en av de berømte søstrene Mitford. Deres eldste datter Evelyn Violet Elizabeth Rodd var parlamentsmedlem for det konservative partiet og ble adlet som baronesse Emmet av Amberley i 1965. Parets andre datter Gloria Rodd giftet seg med kunstmaleren Simon Elwes, fikk fire sønner med han, blant dem portrettmaleren Dominick Elwes, hvis sønn er skuespilleren Cary Elwes.
Lord Rennell døde i juli 1941, i en alder av 82, og ble etterfulgt i baroniet av sin andre og eldste gjenlevende sønn Francis James Rennell Rodd, som senere ble president for Royal Geographical Society.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Social and Diplomatic Memories of James Rennell Rodd
- Sir Walter Raleigh at Internet Archive
- Frederick, Crown Prince and Emperor: a Biographical Sketch Dedicated to his Memory at Internet Archive
- Social and Diplomatic Memories at Internet Archive
- Love, Worship and Death; some renderings from the Greek Anthology at Internet Archive
- Songs in the South at Internet Archive
- Feda: with other poems, chiefly lyrical at Internet Archive
- The Princes of Achaia and the Chronicles of Morea, a study of Greece in the middle ages at Internet Archive
- The Customs and Lore of Modern Greece at Internet Archive
- The Violet Crown at Internet Archive
- Ballads of the Fleet and other Poems at Internet Archive
- Poems in Many Lands at Internet Archive
- The Unknown Madonna, and other Poems at Internet Archive
- Rose Leaf and Apple Leaf with introduction by Oscar Wilde at Internet Archive
- An Englishman in Greece with introduction by Sir Rennell Rodd at Internet Archive
- The British mission to Uganda in 1893 edited and with a memoir by Rennell Rodd at Internet Archive
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ The London Gazette: (Supplement) no. 31712. s. 3. 30. desember 1919.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Legg, L. G. Wickham, Williams, E. T (editors). The Dictionary of National Biography, 1941-1950. Oxford University Press, 1959.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) James Rennell Rodd – kategori av bilder, video eller lyd på Commons }
- (en) James Rennell Rodd hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) James Rennell Rodd hos The Peerage