Hopp til innhold

Jølstravatnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jølstervatn»)
Jølstravatnet
Jølstravatnet sett fra Vassenden, grenden midt i bildet er Ålhus
LandNorge
FylkeVestland
KommuneSunnfjord
Areal 39,25 km²[1]
Reguleringshøyde207,35–206,10 moh. [1]
Magasinvolum 50 mill. m³[1]
Lengde 30,5 km
Bredde 1,8 km
Dybde233 m (maks)[2]
88 m (snitt)[2]
Volum3,548 km³ [2]
Nedbørfelt 384,12 km²[2]
VassdragJølstravassdraget
Posisjon
UTM-koord.32V 347325 6821381
Kart
Jølstravatnet
61°31′37″N 6°19′48″Ø

Jølstravatnet er en innsjø i Sunnfjord kommune i Vestland fylke, og er en del av Jølstravassdraget. Innsjøen strekker seg fra enden av Kjøsnesfjorden og tettstedet Skei i nord, og har utløp til Jølstra ved tettstedet Vassenden i vest. Bebyggelsen i Jølster ligger for en stor del langs innsjøen. Det er den nest største innsjøen på Vestlandet etter Hornindalsvatnet.[3][4]

Lengden på innsjøen er 30,5 kilometer, hvorav Kjøsnesfjorden utgjør 9,3 kilometer. Største dyp er 233 meter[2] og innsjøen er blant Norges 20 dypeste. Det dypeste området er mellom Ålhus og Sanddal. Knapt halvparten av innsjøen er dypere enn 100 meter.[5] Innsjøen har et samlet overflateareal på 39 km2 hvorav Kjøsnesfjorden utgjør 9 km2.[3][4] Det er rikt ørretfiske i innsjøen og den kommersielle fangsten av innlandsørret er den største i Norge.[6] Jølstravatnet ligger midt i hoveddalføret i bygda Jølster og store deler av bygda og gårdene ligger rundt innsjøen. Innsjøen ligger 206 meter over havet og er regulert 1,25 meter.[7][8]

Kjøsnesfjorden er skilt fra hovedbassenget av det grunne sundet mellom Kjøsnes og Sunde, og siden 1969 av steinfylling og bro over sundet. Under broen er største dyp 13 meter og åpningen har et tverrsnitt på 650 m2. Største dyp innenfor terskelen mellom de to bassengene er 149 meter. Bukta ved Skei er grunn. Jølstravatnet brukes som regel som navn på de to bassengene samlet.[6][7]

Vannet i Kjøsnesfjorden er påvirket av Jostedalsbreen og Kjøsnesfjorden stor for over en ¼ av tilsiget til innsjøen. Hele innsjøen har et volum på 3548 millioner m3 av dette utgjør Kjøsnesfjorden 472 millioner m3. Jølstravatnet har et samlet nedbørsfelt på 384 km2 av dette 85 km2 knyttet til Kjøsnesfjorden og 23 km2 er breoverflate. Den gjennomsnittlige årlige vannføringen er 927 millioner m3. Temperaturen om sommeren er lavest i Kjøsnesfjorden og høyest lengst vest. De først 1500 årene etter istiden hadde Jølstravatnet også utløp nordover til Breimsvatnet; etter landheving ble Skei vannskille mellom Nordfjord og Førdefjorden.[6][7]

Vann- og strømforhold

[rediger | rediger kilde]

Innsjøen har tilsig fra mange elver i fjellene rundt. De største elvene kommer fra dalførene Årdal og Ålhusdalen på nordsiden av vannet og Myklebustdalen på sørsiden. Via Kjøsnesfjorden får vannet tilsig fra det sørvestlige hjørnet av Jostedalsbreen. Vannskillet mot Breimsvassdraget går like ved tettstedet Skei. Ved utløpet i Førdefjorden har Jølstra et nedbørfelt på 714 km2, over halvparten av dette er Jølstravatnets nedbørfelt. Vannet er regulert i vinterhalvåret med reguleringshøyde 1,25 m.[9]

Lundeelva med utløp i Kjøsnesfjorden fører med seg mye leire (breslam). Tilførsel av leire reduserer sikten i vannet.[10] Etter anlegg av steinfylling med bro over sundet ved utløpet av Kjøsnesfjorden (1969) utveksles overflatevannet i mindre grad mot innsjøen ellers. Kjøsnesfjorden ble etter det mer påvirket av breslam og resten av innsjøen mindre. Det er generelt mye klarere vann i hovedbassenget (7 til 10 meter siktdybde) og vannet er klarest om vinteren. I juni begynner tilførsel av smeltevann fra breene og sikten i Kjøsnesfjorden reduserer betydelig til september-oktober.[4]

Kraftutbygging

[rediger | rediger kilde]
Skilt ved Vassenden med opplysninger om reguleringshøyde

Jølstravatnet er regulert og brukes som magasin til kraftverket ved Stakaldefossen som ble satt i drift i 1954.[11] Reguleringen styres fra 206,1 moh til 207,35 moh, totalt 1,25 meter, noe som gir et magasinvolum på 50 millioner .[1] Det planlegges å utnytte kapasiteten i innsjøen bedre ved en ny utbygging.[12]

Ved regulering og kraftutbygging i elver med utløp i Kjøsnesfjorden vil det bli relativt mindre tilførsel om våren og på forsommeren og mer om vinteren.[10]

Samferdsel og bebyggelse

[rediger | rediger kilde]

Europavei E39 følger nordsiden av vannet fra Skei til Vassenden, på denne strekningen ligger grendene Helgheim, Årdal, Ålhus og Svidal.

Langs sørsiden går Fv 451 fra Vassenden til Kjøsnes, her finnes Sandal, Myklebustdalen og Dvergsdal. Fylkesvei 451 krysser Kjøsnesfjordens munning på bro/steinfylling (Kjøsnesbrua) anlagt i 1969. Broen har en åpning på 75 meter.[4] Bjelkene til Kjøsnesbrua ble støpt i Skeibukta og fraktet med flere båter sundet. Veistrekninger til brokarene var ferdig i 1962 etter steinfyllingen ble påbegynt i 1947. Fylling og bro er til samen 1170 meter. Broen ga innbyggerne på sørsiden kort vei til kommunesenteret Skei.[13] Denne veien (til Sægrov ved Kjøsnesfjorden) ble opprinnelig anlagt på 1870-tallet og ble utbedret til bilvei 1938-1945.[14][15]

Fra Kjøsnes til Skei går riksvei 5.

Frem til 1822 gikk Postvegen Bergen-Trondheim med båt på innsjøen (Vassenden-Skei) fordi det ikke var sammenhengende vei langs bredden. I 1822 kom det vei mellom Vassenden og Ålhus slik at båtskyssen gikk Ålhus-Skei. I 1859 kom det sammenhengende vei mellom Ålhus og Skei da siste strekning Ålhus-Helgheim var ferdig.[14][16]

I 1889 ble det reist turisthotell på Skei og året etter kom dampbåten "Skjold" på innsjøen etter initiativ fra hotelleierne på Vassenden og Skei. Båten hadde tidligere gått på Nordåsvannet i Bergen. Før frakt fra Førdefjorden til innsjøen ble dampmaskinen tatt ut for å redusere vekten; med 30 hester og 70 mann tok frakten 3 dager. Skjold ble fyrt med ved og turen tok 2 timer. Dampbåten gikk i rute mellom Lunde og Skei med plass til 60 passasjerer. Keiser Wilhelm II var blant de utenlandske turistene som reiste der. Dampbåten ble innstilt i 1914 da den ble erstattet av buss og var etter i privat bruk som motorbåt på Kjøsnesfjorden til 1937. Fra innerst i Kjøsnesfjorden var det gangveg over Jostedalsbreen til Fjærland[17][7][15] Beboerne på sørsiden krysset vannet for å gå til kirke på nordsiden.[13]

Kunstnere

[rediger | rediger kilde]

Kunstmaleren Nikolai Astrup bodde sammen med familien på et småbruk på sørsiden av innsjøen. Innsjøen er et fremtredende motiv i Astrups bilder.[14] Malerne Bernt Tunold, Agnes Hjort og Anders Askevold besøkte Jølstravatnet.[7]

Jølstravatnet der et av Norges rikeste ørretvann, der det årlig blir dratt opp 11 - 25 000 kg ørret. Jølstravatnet med Kjøsnesfjorden har Norges største fiske av innlandsørret. Hvert år fanges det 25.000 kg ørret hovedsakelig med garn, i 1994 ble tatt 20 tonn ørret i innsjøen. Kjøsnesfjordens ørretstamme er genetisk ulik resten av innsjøen og fra Jølstra. Ørreten i Kjøsnesfjorden gyter i selve innsjøen, mens ørreten i innsjøen for øvrig gyter mest i elvene. Det forekommer fangst av ørret på opp mot 10 kg. Storørret som gyter i Jølstra beiter i Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden til dels kannibalistisk.[10] Ørreten i Kjøsnesfjorden skiller seg i størrelse, vekst og kjønnsmodning. Fisken står fra overflaten ned til rundt 10 meters dyp.[4] Ørreten i innsjøen gyter i stillestående vann, noe som er uvanlig. På slutten av 1800-tallet kom velstående engelske turister for å fiske ørret. Fra rundt år 1900 var det fiske for salg ut av bygda, fisken ble saltet eller lagt på is. Før moderne frysemaskiner ble is saget på vannet og lagret eller hentet fra isbreen.[7] Ørret var opprinnelig eneste fiskeslag inntil ørekyte ble oppdaget i 1990.[18]

Jølstavatnet er et av vannene som er med i konkurransen Sunnfjord aurefiskefest.

Jølster Aurefest er en årlig fiskekonkurranse i Jølstravatnet[19] og nærliggende vann. Konkurransen pågår over 4 dager. Den moderne fiskekonkurransen ble startet i 2014, med inspirasjonen fra fiskekonkurransen tilbake i 1958.

Drikkevann

[rediger | rediger kilde]

Innsjøen er drikkevannskilde til mange av innbyggerne i Jølster kommune.

Sett fra E39 mot sørsiden i mars.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. februar 2015
  2. ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 6. april 2014
  3. ^ a b Norge. Oslo: Cappelen. 1963. 
  4. ^ a b c d e Sægrov, Harald (1996). Prøvefiske og næringsfiske i Jølstravatnet og Kjøsnesfjorden i 1995. Bergen: Rådgivende biologer, Institutt for miljøforskning. ISBN 8276580726. 
  5. ^ NVE: Dybdekart for Jølstravatnet, oppmålt 1970.
  6. ^ a b c Sægrov, Harald (2000). Konsekvensutgreiing Kjøsnesfjorden kraftverk. Bergen: Rådgivende biologer. ISBN 8276582737. 
  7. ^ a b c d e f Helgheim, Jarle (2000). Jølster. Oslo: Samlaget. ISBN 8252157343. 
  8. ^ Vestlandet. Laksevåg: Tourist Photo Willy Haraldsen. 2013. ISBN 9788291164014. 
  9. ^ Nøtsund, Øystein (2000). Flaumsonekart: delprosjekt Førde. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 
  10. ^ a b c Konsekvensutgreiing Kjøsnesfjorden kraftverk: fisk og fiske. Trondheim: NINA Norsk institutt for naturforskning. 2000. ISBN 8242611009. 
  11. ^ Sunnfjord energiverk: 80 år jubileumsskrift. [Førde]: Sunnfjord energiverk. 1994. 
  12. ^ Sunnfjord energi Jølstra kraftverk melding [PDF] 19. juni 2009
  13. ^ a b Førsund, Finn Borgen (2001). Jølster. Førde: Selja forl. ISBN 8291722188. 
  14. ^ a b c Lofnes, Solveig Berg (2007). Astrup. Førde: Selja forl. ISBN 9788291722771. 
  15. ^ a b Starheim, Ottar (2009). Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. [Oslo]: NRK aktivum. ISBN 9788281783300. 
  16. ^ Nordstrand, Ingemar (1996). Postvegen Bergen-Trondheim. Oslo: Samlaget. ISBN 8252145914. 
  17. ^ Bruaset, Oddgeir (1996). Jostedalsbreen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252146279. 
  18. ^ Dervo, Børre K. (2000). Fiskeregler for innlandsfiske. Oslo: Norges skogeierforbund. ISBN 8290242158. 
  19. ^ «Jølster Aurefest». Jølster Aurefest (på norsk). Besøkt 1. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]