Hvithåndgibbon
| Hvithåndgibbon | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Hylobates lar Linnaeus, 1771 | |||
| Populærnavn | |||
| hvithåndgibbon, hvitbåndgibbon, lar | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Primater | ||
| Overfamilie | Menneskeaper | ||
| Familie | Gibboner | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  EN — Sterkt truet[1] | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | trelevende og terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Sørøstasia | ||
Hvithåndgibbon (Hylobates lar) er en menneskeape (Hominoidea) i gibbonfamilien (Hylobatidae). Den lever i dag i Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar og Thailand,[2] men var tidligere utbredt i flere sørasiatiske land.
Biologi
[rediger | rediger kilde]
Hvithåndgibboner blir aktive like etter daggry. Hann og hunn synger da duett for å forsterke parbåndet. Hunnen begynner med høye, lange hyl som stiger til et crescendo. Hannen svarer etter hvert som disse toner ut med enklere, mer skjelvende ul. Hver duett, som blir gjentatt flere ganger, varer i 15–20 sekunder, alt etter hvilket område dyrene lever i.
Hvithåndgibboner bruker det meste av dagen til å finne mat og ete. Halve kosten består av frukt, resten av blader, insekter og blomster. Hver dag bruker paret rundt 15 minutter på å lyske hverandre. Hvithåndgibboner beveger seg sjelden ut om natta, men hviler i stedet i greinverket eller greinkløfter. Tidligere trudde man at den dannet livslange parforhold, men senere studier har vist at hvithåndgibboner lever i seriemonogami, eller til og med i ikke-monogame flokker.
Hvert par eller flokk forsvarer et territorium. Etter å ha vært drektig i 7–8 måneder, føder hunnen en unge som dier i 18 måneder, når voksen størrelse når den er 6 år og er fullt kjønnsmoden når den er 9 år. I vill tilstand lever den i gjennomsnittlig i 25–30 år. Skoghost og jakt utgjør de største truslene mot denne arten.
Gibboner er klatreaper som lett svinger seg fra grein til grein etter armene. De sparer energi ved å bruke kroppen som en pendel. Gibbonen slipper taket med den ene hånden når den er på toppen av svingbuen, og med de framoverrettede øynene og det stereoskopiske synet peiler den seg inn på neste håndfeste, som kan være 3 meter unna. Den lille tommelen er plassert langt bak ved håndleddet, og fingrene fungerer som en krok.
Gibboner har læraktig hud på hender og føtter, som gir godt grep. Tommel og stortå er motstående til de andre fingrene og tærne, slik at apen kan gripe rundt greiner og gå oppreist. Hvithåndgibboner har svart hud og hvit pels på hender og føtter, samt en hvit ring av pelshår rundt ansiktet. Resten av pelsen er ensfarget, men varierer fra kremfarget og lys brun til rødbrun, brun eller nesten svart.
Fakta
[rediger | rediger kilde]- Lengde: 42–59 cm
- Vekt: 4,5–7,5 kg
- Hale: mangler
- Sosialenhet: danner par
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Brockelman, W. & Geissmann, T. 2008. Hylobates lar. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T10548A3199623.
- ^ Brandon-Jones, D (2004). Asian primate classification. Int J Primatol. s. 97–164.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hvithåndgibbon i Encyclopedia of Life
- (en) Hvithåndgibbon i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Hvithåndgibbon hos Fossilworks
- (en) Hvithåndgibbon hos ITIS
- (en) Hvithåndgibbon hos NCBI
- (en) Kategori:Hylobates lar – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Hylobates lar – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hylobates lar – detaljert informasjon på Wikispecies
- ARKive –https://web.archive.org/web/20171215171341/http://www.arkive.org/white-handed-gibbon/hylobates-lar/
