Hiskia av Juda
| Hiskia av Juda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 741 f.Kr.[1] Jerusalem | ||
| Død | 687 f.Kr. Jerusalem | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Hefsiba | ||
| Far | Akas av Juda[2] | ||
| Mor | Abia | ||
| Barn | Manasse av Juda[3] Amarja | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Judea | ||
| Gravlagt | Jerusalem | ||
Hiskia (hebraisk: חִזְקִיָּהוּ, Ḥīzqīyyāhū, dansk: Ezekias eller Hizkija, engelsk: Hezekiah) var konge i Judea.[4] Ifølge beregninger utført av Edwin R. Thiele var Hiskia født rundt 740 f.Kr. og regjerte fra ca. 715-686 f.Kr.[5] Andre opererer med en regjeringstid ca 726-697 f.Kr.[6] Han var sønn av dronning Abi og kong Akas som ble regnet som en dårlig konge.[7] Dronning Abi (eller Abijah) har vært tolket som den alma («ung jente») som Jesaja profeterte ville bli mor til «Immanuel»[8] i Jesajas bok 7,14: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.»[9]
Hiskia var konge på den tiden da Kongedømmet Israel (Samaria) («tistammeriket») gikk til grunne. Han beskrives i Bibelen som en god konge, «Hiskia gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt slik hans stamfar David hadde gjort.»[10] Men når Bibelens beskrivelse av Hiskia sammenlignes med samtidige assyriske inskripsjoner, fremkommer at Hiskia var tvunget til å fortsette den samme assyrisk-vennlige politikken som sin far. Også Hiskia var nødt til å tillate en assyrisk preget kult i Jerusalem.[11]
Jerusalems beleiring
[rediger | rediger kilde]Beretningen om hans kongetid i 2. Kongebok når sitt høydepunkt da assyrerkongen Sankerib beleiret Jerusalem på sitt felttog mot Egypt. Kong Hiskia holdt stand, oppmuntret av profeten Jesaja.[12] Det finnes ingen overlevering om hvor lenge beleiringen varte, men Jesaja var i byen og prøvde å styrke befolkningens tro på seier og Jahves støtte.[13] Sankerib sparte byen og dro i stedet tilbake til Ninive; men Hiskia måtte betale en enorm tributt som innebar at Jerusalems tempel ble tømt for gull og sølv.
Flere opprør mot Assyria var slått ned, og Hiskia var ikke involvert i disse; men i 713 f.Kr. støttet han et opprør som trolig ble startet av filisterne i forbund med Egypt og Etiopia. Hiskia har neppe gjort mye av seg i denne saken; iallfall var ikke hans kongedømme involvert da assyrerkongen Sargon II slo filisterne i 711 f.Kr. Men etter Sargons død i 705 f.Kr. reiste folkene seg mot assyrerne igjen, og denne gang lyktes Babylon i å løsrive seg fra assyrisk overherredømme. I dette opprøret mot Sargons etterfølger Sankerib var Hiskia blant hovedmennene.[14]
Det var i påvente av en assyrisk beleiring kong Hiskia sikret vannforsyningen i Jerusalem ved å få hogd ut Hiskias tunnel fra Gihon-kilden og inn bak bymuren. Denne er fortsatt tilgjengelig. Inne i tunnelen har arkeologer funnet vannreservoaret Siloam med den såkalte Siloam-innskriften som forteller hvordan arbeiderne begynte fra to sider, og klarte å møtes midtveis.[15] Opprøret i 705 f.Kr. må ha vært godt organisert, for det tok fire år før Sankeribs straffeekspedisjon nådde frem til Jerusalem. Da hadde assyrerkongen nedkjempet babylonerne, egypternes hjelpeekspedisjon og filisterne. Ifølge Bibelen underla assyrerkongen Sankerib seg 46 byer i Judea. Det stemmer at Jerusalem slapp å bli inntatt av fienden, men prisen var høy, slik det fortelles i 2. Kongebok; for Hiskia måtte tømme Jerusalems tempel for edle metaller. Dette stemmer med opplysningene i samtidige assyriske kilder.[16]
2. Kongebok 18,13-19,36 tilsvarer Jesajas bok 36,1-37,37, kanskje fordi Kongebøkene er basert på profettradisjonene. Teksten finnes også i en tredje versjon, 2. Krønikebok 32,1-23. 2. Kongebok åpner sin beretning om Sankeribs ankomst til Jerusalem slik: «I det fjortende året Hiskia var konge, dro assyrerkongen Sankerib opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem. Da sendte Juda-kongen Hiskia bud til assyrerkongen i Lakisj og sa: «Jeg har forbrutt meg. Dra bort fra meg! Hva du legger på meg, skal jeg bære.» Assyrerkongen påla Juda-kongen Hiskia å betale tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull. Og Hiskia ga ham alt det sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens slott. På samme tid brøt kong Hiskia gullet av dørene i Herrens tempel og av dørkarmene, som kongen selv hadde overtrukket med gull, og ga det til assyrerkongen.»[17]
Jesaja åpner sin beretning med et møte mellom assyrernes kommandant og kong Hiskias utsendinger: «Det var i det fjortende året Hiskia var konge, at assyrerkongen Sankerib dro opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem. Assyrerkongen sendte en kommandant med en stor hær fra Lakisj mot kong Hiskia i Jerusalem. Han stilte seg opp ved vannledningen fra Øvredammen, ved veien til vaskeplassen. Da gikk borgherren Eljakim, sønn av Hilkia, ut til ham sammen med riksskriveren Sjebna og kansleren Joah, sønn av Asaf. Kommandanten ropte til dem: Si til Hiskia: Så sier storkongen, kongen av Assur: Hva er det du stoler på, siden du kjenner deg så trygg?»[18] Etter diverse trusler og spott fra assyrernes kommandant («mennene som sitter på muren, de som snart må ete sin egen skitt og drikke sitt eget piss, slik som dere») fortelles om kong Hiskias fortvilelse, og Jesaja som formidler Jahves styrkende ord: «Med fotsålene tørket jeg ut alle elvene i Egypt.»[19] Dette følges av beretningen om «Herrens engel» som slo i hjel 185.000 mann i assyrernes leir og reddet Jerusalem. Sankerib brøt iallfall opp og dro hjem. «Og siden holdt han seg i ro i Ninive.»[20]
2. Krønikebok gir en tredje versjon av assyrerkongens invasjon: «Han beleiret de befestede byene og sa at han ville ta dem med makt. Da Hiskia fikk se at Sankerib var kommet for å angripe Jerusalem, rådførte han seg med stormennene og krigsheltene sine om de skulle tette til vannkildene utenfor byen. De støttet ham i dette. Det samlet seg nå mye folk, og de tettet til alle kildene og elven som renner igjennom landet. De sa: «Hvorfor skulle kongen av Assur komme og finne rikelig med vann?»»[21]
Tempelreformen
[rediger | rediger kilde]Omfanget av Hiskias påståtte reform av gudsdyrkelsen er uklar. 2. Krønikebok 29-31 hevder at både påskefeiringen og forholdet mellom prester og levitter ble omorganisert, men dette er helt sikkert uhistorisk, for dette er reformer som ble foretatt under kong Josjia. Men opprøret mot assyrerne kan ha fått folk til rive symbolet på assyrisk overherredømme, det assyriske alteret som kong Akas hadde satt opp i tempelets forgård. Om Hiskia står det i 2. Kongebok at han «nedla offerhaugene, slo i stykker steinstøttene og hogg ned Asjera-stolpene. Kobberslangen som Moses hadde laget, knuste han.»[22] Men dyrkelsen av kobberslangen hadde ingen tilknytning til assyrisk kult. Slangekult var derimot typisk for kanaanittisk religion, slik at Hiskias tiltak var rettet like mye mot synkretismen som mot assyrerne. Krønikebøkene nevner ikke kobberslangen overhodet, trolig fordi «Kronisten» var enda mer uvillig enn «Deuteronomisten» til å knytte Moses til en slik avgudsdyrkelse som slangekult:[23] «Da sa Herren til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.» Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.»[24]
Men så ble Hiskia dødssyk uten å ha noen tronarving. Jesaja informerte ham om Jahves bud om at han nå skulle dø; men profeten var fremdeles i borggården da Gud ombestemte seg og la femten år til Hiskias liv. En fikenkake ble hentet på Jesajas bud og lagt på kongens sår, og da frisknet han til. Han ba om et tegn fra Gud, og Jesaja spurte da kongen: «Skal skyggen på soluret gå ti streker fram eller ti streker tilbake?» Hiskia mente at skyggen på soluret til kong Akas lett kunne «strekke seg ti streker fram. Nei, skyggen skal gå ti streker tilbake!» Jesaja lot dette gå videre til Gud som lot solurets skygge gå ti streker tilbake.[25]
I arkeologiske utgravinger i 2015 er det bekreftet at det er funnet et avtrykk av kong Hiskias segl, noe som styrker troverdigheten av kongerekkene som beskrives i Det gamle testamente.[26]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ timeline.biblehistory.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Andre Kongebok, avsnitt, vers eller paragraf 20, kapittel 16[Hentet fra Wikidata]
- ^ Andre Kongebok, avsnitt, vers eller paragraf 21, kapittel 20[Hentet fra Wikidata]
- ^ 2. kongebok & 18, 1.
- ^ Thiele 1951 & s. 217.
- ^ Lemche, Niels Peter: «Hizkija» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 8. februar 2024 fra [1]
- ^ 2. krønikebok & 28, 26.
- ^ ««Queen Abijah», academic-accelerator.com». Arkivert fra originalen 8. februar 2024. Besøkt 8. februar 2024.
- ^ Jes. 7,14, nettbibelen.no
- ^ 2. kongebok & 18, 3.
- ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 156), Gads forlag, København 1969
- ^ 2. kongebok & kap. 18–19.
- ^ Jes kap. 36–37
- ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 154)
- ^ Groth, Bente: «Hiskia» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. februar 2024 fra [2]
- ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 155)
- ^ 2. Kong. 18,13-16, nettbibelen.no
- ^ Jes 36,1-4, nettbibelen.no
- ^ Jes 37,25, nettbibelen.no
- ^ Jes 37,36-37, nettbibelen.no
- ^ 2. Krøn. 32,1-4, nettbibelen.no
- ^ 2. Kg 18,4, nettbibelen.no
- ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 156)
- ^ 4 Mos. 21,8-9, nettbibelen.no
- ^ Jes 20,6-11, nettbibelen.no
- ^ Bibelmuseum & 9. des. 2015.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Det gamle testamente, 2. kongebok». Besøkt 05.02.2019.
- «Det gamle testamente, 2. krønikebok». Besøkt 05.02.2019.
- Edwin Thiele (1951). The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings. New York: Macmillan. ISBN 0-8254-3825-X.
- «Bibelmuseum». Besøkt 05.02.2019.